Ikke nødvendig å trene for å ha god helse
 |
| – Når bevegelse ikke lenger inngår som en integrert del av arbeids- og hverdagslivet, vokser det opp kommersielle treningstilbud – samtidig som helsepersonell snakker oftere og høyere om «aktivitet» i vitenskapelige termer. Resultatet kan lett bli at vi fratar folk troen på at de kan bevege seg uten å følge ekspertråd eller skaffe seg personlig trener, mener universitetslektor ved UiT, Åse Bårdsen. Foto: Elisabeth Øvreberg |
– I dag snakker man om overvekt som om det var fanden sjøl, sier Åse Bårdsen, fysioterapeut og universitetslektor ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.
Hun mener det er synd at man kun forbinder sunnhet og god helse med hard trening og slanke kropper. Sannheten er nemlig en helt annen. Forskning viser at det er helt ok for oss å ha noen kilo ekstra – så lenge man er i bevegelse og aktivitet i hverdagen, vel og merke.
– I dag blir det nærmest betraktet som uansvarlig å ikke trene. Personlige trenere og treningssentre blir tillagt en ekspertstatus på helse de ikke fortjener, mener Bårdsen.
Vær i aktivitet
Hun poengterer at på samme måte som kroppen må ha mat, må den også ha bevegelse, men hun håper at folk istedenfor å fokusere så hardt på trening, heller prøver å ha en aktiv hverdag med mest mulig naturlig bevegelse.
– Variasjon er viktig. Kjenn etter og stol på at du vet hva som er viktig for helsa di. Har du sittet stille lenge, er det godt å reise seg. Har du ikke hatt høy puls på en stund, sørg for å få opp pulsen. Det er aktivitetene vi liker og gleder oss over som er bærekraftige, det vil si de som kan bli en del av en varig livsstil, sier hun og legger til at de fleste av oss foretrekker å gå en god tur, i stedet for enn å presse seg gjennom intervalltreninger.
– Å gå er minst like godt for helsa.
Les også: Må vi trene for å ha god helse?
Ekstra kilo gir helsefordeler
Samfunnets fokus på å være tynn blir også kritisert av professor og spesialist i allmennmedisin, Eivind Meland, og stipenidat Gro Beate Samdal fra Universitetet i Bergen. De publiserte nylig kronikken ”Er det overvekt eller vektfokus som er helseskadelig?” (Tidsskrift for Norges legeforening), der de tok opp helsefordelene med å ha noen kilo ekstra.
De viser blant annet til en metaanalyse basert på nesten 100 studier og tre millioner deltakere som viste at det var 6 prosent redusert risiko for død hos personer som er klassifisert som «overvektige» og 5 prosent redusert risiko hos personer med «fedme» grad 1, i forhold til «normalvektige».
– Konklusjonene er ikke nye: Personer med overvekt eller moderat fedme lever like lenge og ofte lenger enn «normalvektige», skriver Samdal og Meland.
Kronikkforfatterne fra UiB hevder også at man ikke kan påstå at overvektige og fete personer får bedre helse ved å slanke seg til «normal» vekt.
– Ingen studier kan vise til slike langtidsresultater på en gruppe mennesker, skriver de i kronikken.
Les også: Lavest dødligihet hos overvektige eldre
Uetisk å råde til vektreduksjon
I likhet med Åse Bårdsen, oppfordrer også de folk til å ha økt fokus på bevegelse i hverdagen, fremfor å fokusere på vekt og kroppsfasong:
– Å vektlegge vektens betydning for helse er skadelig for folk flest. Mange søker vektreduksjon gjennom skadelige metoder: røyking, oppkast, jojo-slanking, stadig nye dietter, slankepiller og kirurgi. Videre er et vekttap ikke mulig å vedlikeholde over tid. Vektreduksjon bidrar til vektøkning på sikt, med påfølgende stigmatisering og diskriminering. Det er derfor uetisk å forsvare en praksis som medfører mer skade enn nytte, konkluderer Samdal og Meland.
Les kronikken fra UiB her (ekstern lenke)
Hardtrening skadelig for hjertet
For oss som sliter med dårlig samvittighet for at vi ikke klarer det strenge treningsregimet vi satte oss som nyttårsforsett, kan dermed puste lettet ut, for også hjertespesialist Maja-Lisa Løchen, UiT, er skeptisk til den økende treningskulturen. I 2013 gikk hun ut i media med en frykt for flere tilfeller av hjerteflimmer de neste årene fordi ekstrem utholdenhetstrening har blitt et statussymbol.
Les hele artikkelen her (ekstern lenke)
Hun påpekte at når vanlige folk i full jobb og med familieforpliktelser samtidig legger ned et antall treningstimer med en intensitet som nesten kan sammenlignes med toppidrettsutøver, så kan konsekvensen bli mer plager og sykdom, enn glede og nytte.
– Den norske Birkebeinerstudien har dokumentert at vanlige menn som har ekstremt fokus på trening til Birkebeinerrennet over mange år har økt risiko for hjerteflimmer senere. Det ser ut til å være en grense mellom den mengde fysisk aktivitet som er sunt for hjertet og den treningsmengden som kan gi hjertesykdom, skriver Løchen i en kronikk hos nrk.no.
– Men må ta seg tid til restitusjon og hvile, skriver hun.
Forsker på langtidseffekt av hard trening
Et forskningsprosjekt ved UiT ser på hva langtidseffektene av hard trening gjør med hjertet. Ved hjelp av befolkningsstudien, Tromsundersøkelsen, med flere tusen deltakere som har vært med i flere år, får forsker Bente Morseth mulighet til å se tendenser over lengre tid.
– Dette gjør det mulig å se på langtidseffektene av hard trening. Det er viktig å finne svar på hva intensiv trening gjør med hjertet ditt på sikt. Hvordan hard trening påvirker hjertet hos kvinner vet vi også lite om. På 60-70-80-tallet ble det forsket på menn, fortalte Morseth i et tidligere intervju med uit.no.
