Skumlesere og dypdykkere dropper ut fra studier like ofte
Forskning fra UiT viser at studenter som går dypt inn i pensum ikke har større sjanse for å gjennomføre studiene enn andre.
Ifølge Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport for høyere utdanning 2016, avslutter en av fire studenter både på bachelor- og masternivå utdanningen sin før de har fått graden, så her er det mye å hente.
I forbindelse med sin doktorgrad, har stipendiat Rannveig Grøm Sæle ved Institutt for psykologi ved UiT, undersøkt hvem av studentene som får de høyeste karakterene, og hvem som faller fra universitetsutdanningen sin. Og svarene var ikke helt de hun forventet å komme fram til.
Det er kanskje ikke så overraskende at hvor stor innsats man legger ned i studiene gir en indikasjon på hvordan det går videre. Studentene som legger ned den største innsatsen, får de beste karakterene. Mer overraskende var det at de som hadde for vane å legge ned den aller største innsatsen for å lære seg pensum, ikke er de studentene som har lavest frafall.
– Stikk i strid med det som var forventet viser tallene at de studentene som satser på dyp læring ikke har lavere frafall fra utdanninga enn sine studiekamerater med en mer overflatisk tilnærming til stoffet, forteller hun.
Dypdykk i stoffet
Det første studieåret er det de som har en grundig tilnærming til sin egen læreprosess som får de beste karakterene. De som gjør et skikkelig dypdykk i stoffet, og ikke sier seg fornøyd med bare å ha pugget det de trenger å vite til eksamen er overstått. De som ønsker virkelig å forstå det de lærer.
– Jo flere antall timer brukt på skolearbeidet det første året på universitetet, desto høyere sjanse er det for at du fortsatt er under utdanning to år seinere, forteller Sæle.
Hva forandrer seg?
Så hva skjer underveis i utdanninga?
– Vi vet ikke helt hva som forandrer seg, men ett alternativ er at det rett og slett ikke er tid og rom til å følge opp dyp læring over tid, mener Sæle.
– På videregående skole og universitet benytter man seg av en veldig forskjellig måte å lære på. På videregående får man veldig mye oppfølging, mens på universitetet må man klare seg selv, og har selv ansvaret for å lage seg oversikt over pensum og læringsmål, sier hun.
– Enkelte studenter bruker kanskje så mye ressurser på å lære seg stoffet at de ikke klarer å opprettholde det over tid, mener Sæle. De studieteknikkene som fungerte så bra i begynnelsen av studiene, kan rett og slett hindre deg i å komme gjennom hele pensum.
Lik fordeling
– Det er ikke sånn at de grundige studentene har høyere frafall, vi hadde bare forventet at de skulle ha det aller laveste. Nå ser det ut som om fordelingen blant de studentene som fortsetter utdanningen er ganske lik mellom de som setter seg grundig inn i pensum, og de som har en litt mer overflatisk tilnærming til stoffet, forteller Sæle.
Fortsette fram til 2023
Undersøkelsen er langt fra ferdig.
– Vi skal følge de samme studentene over ti år, og startet i 2013, forteller Sæle.
Allerede innen 2 år hadde 22 % av studentene falt fra. Sæle forteller at de skal følge den samme studentgruppen videre.
– Da får vi også tall på hvor mange som har byttet utdanningsinstitusjon, og om noen av de som først droppet ut kommer tilbake til studiebenken ved et seinere tidspunkt, sier hun.
Nord-Norge sliter med større frafall fra utdanning enn resten av landet, så det vil ha stor verdi om man kan finne ut hva det er som gjør at enkelte studenter dropper ut, mens andre fullfører utdanningsforløpet de startet på.
Relatert forskning: Ung vilje. Prosjekt: Frafall i videregående skole blant elever i Troms fylke - årsaker, konsekvenser og tiltak
Les også: Ikke lett å være student
