Samler kreftene i kampen mot superbakteriene

Christian Lentz, Mona Johannessen og Gunnar Skov Simonsen — Universitet og helsevesen skal jobbe tett sammen i det nye klinisk-akademiske samarbeidet «Pasient-tilpasset håndtering av bakterieinfeksjoner i en tid med antibiotikaresistens (CAG-PIA)». Her er ledertrioen i den nye satsingen: fra venstre professor Christian Lentz, som har et spesielt ansvar for å koble sammen de ulike forskningsprosjektene og jobbe for å få til raskere implementering av nye metoder i sykehusene, akademisk leder professor Mona Johannessen ved UiT, og klinisk leder Gunnar Skov Simonsen som er overlege på mikrobiologen på UNN. I tillegg består lederteamet av to tidlig karriere-ledere: Øyvind Lorentzen ved UNN og Kristoffer Endresen ved Nordlandssykehuset. Foto: Jan Fredrik Frantzen, UiT

Antibiotikaresistens – at bakteriene blir motstandsdyktige mot antibiotika - er et stort problem i land utenfor Norden.

Situasjonen er heldigvis fortsatt under kontroll i Norge, takket være godt smittevern, gode retningslinjer for antibiotikabruk, og dyktige leger som bruker antibiotika bare når det trengs. Men bakterieinfeksjoner påfører oss likevel store samfunnskostnader og er et stort problem for pasienter på sykehus og sykehjem.

Forskningssamarbeid i nord

«Pasient-tilpasset håndtering av bakterieinfeksjoner i en tid med antibiotikaresistens (CAG-PIA)» er et forskningssamarbeid mellom Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Nordlandssykehuset, og UiT Norges arktiske universitet. Satsingen er finansiert av Helse Nord og Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT.

Les mer om CAG’en «Pasient-tilpasset håndtering av bakterieinfeksjoner i en tid med antibiotikaresistens (CAG-PIA) og delprosjektene her:

https://uit.no/research/pia

Nå starter ei helt ny forskningssatsing som skal bidra til å både redusere plagene for pasientene, og til å holde utviklingen av antibiotikaresistens på armlengdes avstand.

Raskere diagnostikk

Den nye satsinga kalles et klinisk-akademisk samarbeid, eller en CAG om du vil. Og formålet er å stimulere til mer faglig samhandling på tvers av sektorene og få tatt viktig medisinsk grunnforskning raskere i bruk i helsevesenet.

- Det er for stor avstand mellom akademia og klinikk. Derfor har Helse Nord og UiT gått sammen om en ny type samarbeid. En CAG er en gjensidig forpliktelse mellom de involverte ansatte i helseforetakene og universitetet, forklarer Mona Johannessen som leder arbeidet fra universitetssida av satsingen.

Bakterieinfeksjoner rammer hvem som helst, hvor som helst. Den kliniske helseutfordringen blir stadig større, fordi demografien i befolkningen er i endring.

- Det er blant annet de små nyfødte barna som har økt risiko for infeksjoner. Det vil også bli flere eldre etter hvert, og flere av dem som har underliggende sykdommer. Det gir også økt risiko for infeksjoner, forteller Johannesen.

Et annet nordnorsk problem er de lange distansene og den spredte bebyggelsen. Vi har elleve sykehus på fastlandet, men bare to av dem har mikrobiologisk diagnostikk for å finne ut nøyaktig hvilke bakterier en pasient har fått en infeksjon med.

- Det betyr at hvis du drar til et legekontor som ikke ligger i Bodø eller Tromsø, så må prøven sendes dit. Det kan være uheldig for pasientbehandlingen. I vår CAG ønsker vi derfor å gjøre forskning som kan gi raskere prøvesvar, og vi ønsker også å finne nye måter å forebygge og behandle infeksjoner på, nå i en tid der antibiotikaresistensen øker også her til lands.

Bedre nyfødt-helse

Barnelege Claus Klingenberg på UNN leder ett av de tre delprosjektene i det nye klinisk-akademiske samarbeidet. «Mikrobiomets rolle i starten av livet» er et prosjekt som skal jobbe med bakteriefloraen, eller mikrobiomet, hos barn i nyfødtperioden.

- Vi ser på infeksjoner hos nyfødte og hvordan optimalisert bruk av antibiotika kan påvirke og forbedre nyfødte barns helse. Vi jobber også mye med hvordan vi kan påvirke tarmfloraen, for eksempel med probiotika, til å være mer motstandsdyktig mot ulike sykdommer hos nyfødte barn, både på kort sikt og lang sikt, forteller han.

I mikrobiom-delen av denne CAG’en inngår også et stort klinisk prosjekt som er drevet av Pauline Cavanagh om brystbetennelse hos mor, og hvordan dette påvirker morsmelk og morsmelkproduksjon.

– Det vi synes både er gøy og viktig, er at vi får etablert et veldig godt samarbeid på tvers av ulike faggrupper og regioner, og ved at vi har en CAG så blir vi også en mer attraktiv samarbeidspartner, både nasjonalt og internasjonalt, forklarer Klingenberg, og understreker:

– Forskningen er ikke et «one man show»! Det er samarbeid, samarbeid, og atter samarbeid for at det skal gå fremover. Da lærer man, da får man nye ideer.

Ragnhild Stenset, Løvemammaene — Ragnhild Stenset er styremedlem i Løvemammaene region Nord, en diagnoseuavhengig organisasjon som jobber med å opplyse om og styrke rettighetene til barn og unge med kronisk sykdom, funksjonsvariasjoner og ulike hjelpebehov. Ragnhild brenner særlig for å dele kunnskap og erfaringer med andre familier, slik at de som kommer etter kan få en litt enklere vei å gå. Foto: Westgård Foto

Fokus på pasienter og på pårørende

Både Løvemammaene, Diabetesforbundet og Kreftforeningen har med brukerrepresentanter i den nye satsingen. Ragnhild Stenset er styremedlem i Løvemammaene i Nord-Norge. Hun har selv et barn med ulike funksjonsvariasjoner og lang erfaring som pårørende.

- Da barnet vårt utviklet immunsvikt, ble betydningen av raske prøvesvar og gode medisinske vurderinger ekstra tydelig for oss. Et tett og tidlig samarbeid med helsevesenet var avgjørende for at vi sammen kunne ta gode beslutninger og legge til rette for et best mulig og effektivt behandlingsforløp, forteller hun.

Familien hennes bor i relativt kort avstand fra sykehus, men Stenset er veldig engasjert på vegne av dem som er i en annen situasjon. I dette prosjektet ønsker hun å løfte fram og formidle utfordringene mange av familiene der ute står i.

- For mange av medlemmene våre som befinner seg i samme eller lignende situasjoner, men som bor ute i distriktene, er virkeligheten en helt annen. Nettopp derfor mener jeg at denne satsingen er så viktig. Den kan bidra til at også de som bor langt fra sykehus får raskere tilgang til prøvesvar, vurderinger og helsehjelp, og dermed bedre forutsetninger for god og trygg behandling.

Stenset har på vegne av pasientene store forhåpninger til at akkurat denne satsingen kan komme pasientene og familiene der ute til gode. Hennes ønske er at behandlingen skal være mest mulig målrettet og effektiv, med minst mulig belastning og ubehag for barna.

- For meg handler dette i stor grad om raskere beslutningstaking, mer målrettet behandling og bedre pasientsikkerhet. For familier som lever med alvorlig sykdom kan rask tilgang til gode vurderinger og riktig behandling utgjøre en stor forskjell – både for behandlingsforløpet og for tryggheten i hverdagen.

CAG: Et klinisk-akademisk samarbeid

Ei klinisk akademisk Gruppe (CAG) er samarbeid mellom klinikere, forskere, pasienter og andre relevante fagmiljøer. Formålet er å styrke koblingen mellom grunnforskning og klinisk praksis i sykehusene, slik at ny kunnskap kan komme pasientene til gode raskere enn før.

Kortnytt fra Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for medisinsk biologi

Frantzen, Jan Fredrik jan.f.frantzen@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Jacobsen, Solveig solveig.jacobsen@uit.no Kommunikasjonsrådgiver