Rollekonflikt kan føre til at flere kvinner slutter med fotball på høyt nivå

Gjennomsnittsalderen i Toppserien – øverste nivå for kvinner – er nesten 2,5 år lavere enn i Eliteserien for menn. Det kan tyde på at kvinner avslutter karrieren tidligere enn menn. En fersk studie fra UiT peker på rollekonflikt som en mulig forklaring.
– For mange kvinnelige fotballspillere kan det å kombinere fotballen med jobb, skole, studier, familie og hverdag føles overveldende. Totalbelastningen blir rett og slett for stor, sier Susann Dahl Pettersen som i sitt doktorgradsprosjekt har forsket på kvinnelige fotballspillere.

Susann Dahl Pettersen undersøkt hvordan psykologiske faktorer påvirker kvinnelige spilleres prestasjoner, eller hvorfor noen slutter tidlig selv om gjennomsnittsalderen er lavere i kvinnefotball. Mariann S. Karlsen, RKBU Nord/ UiT Foto: Mariann S. Karlsen, RKBU Nord/ UiT

Sammen med flere andre har hun undersøkt sammenhengen mellom psykologiske faktorer og prestasjon blant kvinnelige fotballspillere fra 16 år og opp, i Toppserien og 1. divisjon. De har også sett nærmere på hvilke psykologiske faktorer som påvirker intensjonen om å slutte med fotball.

Må prioritere

– Bakgrunnen for den ene studien er et ønske fra ledere og trenere i Norge fordi gjennomsnittsalderen blant fotballspillende kvinner er lavere enn hos menn, sier Dahl Pettersen og viser til at gjennomsnittsalderen i Eliteserien for menn er 25,50 år, mens den i Toppserien for kvinner er 22,96 år.
Økonomi kan også ha betydning for hvor lenge kvinnene fortsetter fotballkarrieren.
– Fra andre kvalitative studier ser man også at økonomi er en faktor som påvirker intensjonen om å slutte. Ofte kan ikke kvinnelige elitespillere leve av fotball alene, og må prioritere jobb eller studier ved siden av, sier Dahl Pettersen.

Alder har også betydning

Studien viste også at jo eldre spillerne var, desto større var sannsynligheten for at de vurderte å slutte med fotball. Et overraskende funn var derimot at langvarige skader ikke så ut til å svekke motivasjonen til spillerne.
– Spillere som var utsatt for langtidsskader hadde ikke høyere intensjon om å slutte, enn de som var utsatt for skader som kom og gikk. Min praktiske erfaring viser at skader som varer mer enn tre måneder, ofte er alvorlige, men likevel skal de igjennom et satt løp. De vet for eksempel at det vil ta ett år før de er tilbake på banen. Det er mer forutsigbart enn skader som stadig kommer tilbake, sier Dahl Pettersen.

Individuell utvikling

Studien viser også at trenere for kvinnelige lag som fokuserer mer på utvikling framfor resultat, lykkes bedre.
– Spillere som oppfatter at trenere skaper et mestringsorientert motivasjonsklima, der man ikke ser utelukkende på resultat eller sammenlikner spillere med hverandre, gjør det bedre i kamp. Et godt motivasjonsklima innebærer at man oppmuntrer til å prøve og feile og heller ikke blir straffet dersom man gjør feil. Det høres simpelt ut, men er nok ikke det i praksis. Annen forskning, der både trenere og spillere er spurt, viser også at trenere ofte overvurderer graden av mestringsklima på eget lag, sier Dahl Pettersen.
Les mer

Kan gi spillerne en enklere hverdag

Dahl Pettersen mener at man kan bruke disse funnene til å tilrettelegge hverdagen for kvinnelige fotballspillere på elitenivå.
– Klubbene må være klar på hvilket miljø de ønsker at trenerne skal være med å utvikle, og hvilke verdier man skal jobbe etter. Dette må etterleves av alle i trenerteamet, og spillernes prestasjon bør evalueres likt uansett hvilket resultat laget oppnår i kamp, sier Dahl Pettersen.
Men hva skal til for å få hverdagen til å gå opp for kvinnelige fotballspillere på toppnivå?
– Det viktigste av alt er kanskje å gi kvinnelige fotballspillere bedre økonomiske forutsetninger. I tillegg kan klubber samarbeide med lokale bedrifter som kan tilby stillinger som er fleksible og lar seg kombinere godt med fotball, foreslår Dahl Pettersen.
– Man må gjøre de tiltakene som er mulig for å få ned totalbelastningen til spillerne, legger hun til.

Forutsigbarhet via kontraktene

Hun trekker også fram at man også kan gjøre tilpasninger når man skal forhandle kontrakter med spillerne for neste sesong.

– Vi ser at intensjonen om å slutte øker etter sesongslutt. Så å fullføre kontraktsforhandlinger i god tid før sesongslutt kan lønne seg. Mange kvinnelige spillere er studenter eller går på skole, så kanskje det å ha kontrakter som går fra sommer til sommer, vil gjøre det enklere, foreslår Dahl Pettersen.

Les hele avhandlingen «Performance and intention to quit in women’s football – the impact of psychological factors» her

Susann Dahl Pettersen har kombinert stipendiattiden i psykologi ved UiT med en 25 prosent stilling som mental trener for TIL 2020 (nå TIL kvinner).

Om Female Football Research Center | UiT

FFRC er et tverrfaglig prosjekt der hovedmålet er å oppdage ny grunnleggende kunnskap om prestasjon blant kvinnelige fotballspillere på toppnivå. Faktorer som kan påvirke bærekraftig utvikling og helse for elitespillere. Prosjektet FFRC ledes av professor i idrettsvitenskap Svein Arne Pettersen ved Idrettshøgskolen, UiT.

Finansieres av Tromsø forskningsstiftelse og UiT Norges arktiske universitet.

Les om prosjektet: Female Football Research Center | UiT

Kortnytt fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord)

Karlsen, Mariann Schjølberg mariann.s.karlsen@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver