Forskerutdanning med fokus på bærekraft og likestilling i det globale sør

Siden 2021 har fagmiljøer på UiT og tre universiteter i Ghana, Vietnam og Indonesia vært knyttet opp til ECOGIV-prosjektet, som er støttet av NORAD. De samarbeider om å utdanne forskere innen forvaltning av marine ressurser og økosystemer.

Samarbeidet har ført til at det nå utdannes ni stipendiater ved Universitetet i Nha Trang (NTU) i Vietnam. I tillegg er totalt tre postdoktorer ansatt ved University of Cape Coast i Ghana og IPB University i Ghana. UiT koordinerer forskningsprosjektet, kvalitetssikrer forskning og utdanner undervisningspersonell og faglige veiledere.

Kunnskapen som bygges opp gjennom ECOGIV kan på sikt komme til nytte på en rekke områder. Det kan gi land i sør en bedre forutsetning til å håndtere hvordan kystsamfunn blir påvirket av blant annet global oppvarming, overfiske og masseturisme. Samtidig er forskningen rettet mot å styrke likestilling og bærekraftig økonomi i lokalsamfunn.

Portrettfoto — Leder for EGOGIV-prosjektet: UiT-professor Claire Armstrong Foto: Christian Halvorsen

Forsker på lokal utvikling

Leder for EGOGIV-prosjektet er Claire Armstrong, professor ved Norges fiskerihøgskole. Hun peker på at det transnasjonale samarbeidet gir gevinster på flere nivå.

– Studiene er vitenskapelige bidrag, men har også betydelig lokal verdi for kystsamfunn som opplever økende press mot marine ressurser, siden de peker på utfordringer og løsninger, sier hun.

I juni var representanter for de fire universitetene samlet på Norges fiskerihøgskole ved UiT for å diskutere veien videre for ECOGIV. På møtene ble spesielt stipendiatenes innsats synliggjort. De er i gang med å innsamle og analysere data om en rekke caser og scenarier som er knyttet til kystforvaltning og akvakultur i de tre landene.

Studiene er vitenskapelige bidrag, men har også betydelig lokal verdi for kystsamfunn som opplever økende press mot marine ressurser, siden de peker på utfordringer og løsninger.

Stipendiatene har i mange tilfeller begrenset eller ingen tilgang til statistiske data på feltet de arbeider med. Slike data må i stor grad bygges opp fra grunnen av. Til dette formålet er spørreundersøkelser et viktig forskningsverktøy. Slike undersøkelser kan gi et tydelig innblikk i hvordan lokalbefolkning påvirkes av endringer i både natur og næringsgrunnlag.

Bærekraft i rekeindustri

Fem av stipendiatene og to postdoktorer tar utgangspunkt i hvilken grad rekeoppdrett og annen oppdrettsvirksomhet i Vietnam, Indonesia og Ghana er tilpasningsdyktig og bærekraftig på ulike områder.

Om ECOGIV

Et forskerutdanningsprosjekt ledet av UiT med partneruniversiteter i Vietnam, Indonesia og Ghana
Varer fra 2021 til 2026.
Finansiert av NORAD.
Gjennom ECOGIV kan stipendiater fra Vietnam, Indonesia og Ghana ta en PhD-utdanning ved Universitetet i Nha Trang (NTU) innen marin ressursøkonomi.
Navnet på forskerutdanningen er Marine Resource Economics and Management (MREM).
Ni stipendiater er nå under utdanning ved NTU. De får opplæring i hvordan en sanker inn data og utfører analyser av forvaltning av marine ressurser og økosystemer.
UiT bidrar med veilednings- og undervisningspersonell ved NTU, kvalitetssikrer forskning og koordinerer forskningssamarbeidet i ECOGIV.
Stipendiatene skal fullføre sine avhandlinger i perioden 2026 til 2028.
Det er også opprettet postdoktorstillinger innen marin ressursøkonomi.

To stipendiater fra Vietnam analyserer hvilken rolle småskala oppdrettere spiller i rekeindustrien og i hele varekjeden, noe som kan være viktig for sysselsetting og velferd i lokalsamfunn.

En stipendiat fra Indonesia ser nærmere på arealplanlegging for rekeoppdrett. Det kan bidra til å redusere denne næringens negative påvirkning på mangroveskog og økosystemer.

Klimaendringer og masseturisme

Hvordan kystsamfunn påvirkes av globale fenomener er et viktig overordnet utgangspunkt for stipendiatenes forskning.

Et eksempel på dette er forskning på holdninger til masseturisme i kystområder i Vietnam. Her er det sentralt å avdekke dens sosiale, økonomiske og miljømessige ringvirkninger for lokalsamfunn.

Denne forskningen kan gi et bedre grunnlag for å avdekke konfliktlinjer, og i hvilken grad det kan bygges opp en lokal kapasitet til å håndtere en slik utfordring.

En stipendiat ser dessuten nærmere på om småskala fiskerier ved kysten av Ghana er motstandsdyktige overfor endringer i natur- og næringsforhold, forårsaket av klimaendringer.

Arbeidsvilkår og holdninger

Tre stipendiater og en postdoktor fra Ghana og Indonesia har fokus på arbeidsvilkår og holdninger til kystfiskere.

Ny forskning gjøres da på hvordan fiskeres effektivitet påvirkes av drivstoffsubsidier eller valg av redskaper.

Hva ECOGIV bygger ny kunnskap om

Bærekraftig og motstandsdyktig rekeoppdrett i lokalsamfunn i Vietnam
Hvordan klimaendringer og masseturisme påvirker kystsamfunn
Arbeidsvilkår for kystfiskere
Holdninger fiskere har til innsamling av søppel i kyst- og havområder
Kvinners roller og bidrag til kystfiske og oppdrettsnæringen

De bygger også ny kunnskap om kystfiskeres holdninger og vaner når det gjelder innsamling av søppel i kyst- og havområder i Vietnam. Det kan gi et bedre overblikk på i hvilken grad kystsamfunn kan håndtere et slikt miljøproblem på egen hånd.

Et annet forskningsfelt er verdsetting av ikke-kommersielle verdier i kysthabitater i Ghana. I denne forskningen kartlegges kulturelle verdier knyttet til naturmiljø som ikke nødvendigvis tas hensyn til i et markedsperspektiv. Slike verdier kan i mange tilfeller skyves til side gjennom økt kommersiell utnyttelse av kystnatur.

– Disse ulike studiene bidrar med et lappeteppe av kunnskap om kystmiljø og samfunn i sør. De har imidlertid også mange relevante skjæringspunkt med liv langs kysten i land som Norge. Der er det en stadig økende interesse for å oppleve og utnytte marine og kystnære ressurser. Å være forsker fra Nord-Norge og få ta del i dette arbeidet er svært givende, sier Armstrong.

A person on a stage with many rows of people sitting at tables. — Likestillingsworkshop arrangert i Indonesia i 2023, for kvinnelige akademikere. Foto: Kim Bredesen / UiT

Likestillingsperspektiver

I ECOGIV står likestillingsperspektiver sentralt, både når det gjelder hvilke tema det forskes på og hvilke muligheter kvinnelige forskere har til å bidra.

Det finnes flere eksempler på at det gis rom for kunnskapsbygging om likestilling i prosjektet. To stipendiater fra Indonesia og Ghana forsker på hvordan sysselsetting av kvinner bidrar i rekeoppdrett.

Kvinners deltakelse og roller i både fiske og oppdrettsnæring står også i sentrum for forskningen til to postdoktorer fra de to landene.

ECOGIV har ellers opprettet et eget forum for kvinnelige forskere i Ghana kalt «Breaking The Glass Ceiling». Målet med forumet er å belyse hvordan det er mulig å skape bedre vilkår for kvinner som ønsker å bygge en akademisk karriere.

Kvinnelige akademikere kan står overfor utfordringer og barrierer som fordommer og stereotypisering, lønnsgap mellom menn og kvinner, ubalanse mellom yrkesliv og fritid eller manglende støtte.

Slike fora er svært viktige for å få frem kvinners spesielle utfordringer i akademia. Erfaringene mange kvinnelige akademikere har i sør er ikke ukjente for kvinnelige akademikere i nord.

Deltakerne i forumet deltar også i arbeidsgrupper der de arbeider med å finne praktiske løsninger på slike utfordringer.

– Slike fora er svært viktige for å få frem kvinners spesielle utfordringer i akademia. Erfaringene mange kvinnelige akademikere har i sør er ikke ukjente for kvinnelige akademikere i nord, understreker Claire Armstrong.

Hun mener noen av de grepene som har blitt tatt i nord kan også være til nytte for kolleger i sør.

– I prosjektet deles slike erfaringer, samt finansiering for å sikre kvinnelige akademikeres klatring i karrierestigen, sier hun.

UiT avslutter sin koordinatorrolle for ECOGIV i 2026. Året etter skal forskningen til stipendiatene og postdoktorer være avsluttet. Etterpå følger et nytt stadium. Da skal NTU videreføre forskerutdanningen, muligens i samarbeid med de to partneruniversitetene i Ghana og Indonesia, under forutsetning at de har adgang til tilstrekkelig finansiering.

Kortnytt fra Seksjon for internasjonalt samarbeid, Norges fiskerihøgskole, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver