Demokratisering av kunnskapsbygging

Forskningssenteret Arctic Youth, holdt i samarbeid med universitetsalliansen EUGLOH, en samskapingsuke og workshop ved Det helsevitenskapelige fakultet, ved UiT, 7.-11. april. Navnet på workshopen var “Collaborative research, education and practice promoting wellbeing and growth”.

Der deltok forskere, stipendiater og studenter fra ni europeiske partneruniversiteter i EUGLOH-alliansen. De møtte aktører fra ulike deler av samfunnet for å diskutere og finne nye løsninger på hvordan forskning kan gjøres som tverrfaglig lagarbeid, også kalt «collaborative research», eller samarbeidsbasert forskning.

Forskningssenteret Arctic Youth har som mål å styrke utdanninger som retter seg mot barn og unge med behov for hjelp eller oppfølging fra ulike profesjoner, spesielt i Arktis.

I workshopene fikk deltakerne utfordringer som tok utgangspunkt i kritisk tekning og etiske perspektiver på forskning, utdanning og praksis innenfor sosial velferd, skolegang, urfolksperspektiver og folkehelse.

EUGLOH_workshop_om_barnevern_og_sosialt_arbeid__UIT_28474_Foto_Kim_Bredesen.jpg — Nye ideer skrives på tavle under EUGLOH-workshop der deltakere skulle løse utfordringer. Foto: Kim Bredesen / UiT

Samarbeidsbasert forskning

Programmet for workshopen bygger på metodikken Participatory and Appreciative Action Research (PAAR). En hjørnestein i denne forskningsmetoden er at enkeltmennesker eller samfunnsaktører kan bli partnere i prosessene knyttet til å designe, gjennomføre og formidle forskning. Dette kan bidra til å påvirke sosial endringer eller tjenesteutvikling.

– Denne typen forskning er utbredt i Europa, mens her i Norge er det først de seinere årene at den har fått et fotfeste. Jeg har, sammen med kolleger, arbeidet i mange år med samarbeidsbasert forskning, særlig knyttet til psykisk helse- og rusfeltet. Nå er vi mange som ser behovet for å utvide denne metodikken til flere fagfelt, uttaler Rita Sørly, leder for Arctic Youth og professor i sosialt arbeid ved UiT.

Samarbeidsbasert forskning kan ledes og gjennomføres av forskere, i samarbeid med studenter, medlemmer av samfunnsgrupper og organisasjoner, næringsliv eller offentlige aktører.

Aktører med en mangfoldig bakgrunn kan da bli engasjert i forskning på mange ulike måter; fra å levere data, til å designe prosjekter, planlegge forskning eller delta i datainnsamling og analyse. De kan også være med på å produsere funn eller resultater, og formidle disse funnene.

Åpen, samarbeidsbasert forskning kan øke kvaliteten på forskningen, og føre til demokratisering og tjenesteutvikling når forskning og kunnskap blir tilgjengelig på tvers av fagmiljøer, sektorer og land.

I denne forskingsmetoden er det også et mål å bevege seg bort fra et perspektiv hvor aktører har mangler eller underskudd på ressurser ved å heller identifisere hva slags ressurser de kan bygge på, for å styrke sine egne livsvilkår.

Portrettfoto — Rita Sørly, leder for Arctic Youth og professor i sosialt arbeid ved UiT. Foto: Jakob Bjørvig Henriksen / UiT

– PAAR kan plasseres under paraplyen folkeforskning. Denne typen åpen, samarbeidsbasert forskning kan øke kvaliteten på forskningen, og føre til demokratisering og tjenesteutvikling når forskning og kunnskap blir tilgjengelig på tvers av fagmiljøer, sektorer og land, påpeker Sørly.

Åpner opp for nye tverrfaglige prosjekter

Sørly framhever at PAAR-forsking er også et prioritert satsingsområde for Forskningsrådet og at det er framhevet i regjeringens langtidsplan for forskning (LTP).

Fakta om samskapingsuka

Samlet deltakere fra ni europeiske universiteter med bakgrunn innen helse- og velferdsfag.
Navnet på arrangementet var “Collaborative research, education and practice promoting wellbeing and growth”.
Forskningssenteret Arctic Youth arrangerte workshopen under samskapingsuka, med søkelys på samarbeid i forskning, utdanning og praksis.
På workshopen ble deltakerne utfordret på å finne nye tverrfaglige metoder og innfallsvinkler på forskning om inkludering og samfunnsdeltakelse for utsatte samfunnsgrupper.
Workshopene baserte seg på det teoretiske perspektivet Participatory and Appreciative Action Research (PAAR), også kalt samarbeidsbasert forskning.
Denne metodikken åpner for at forskning kan ledes og gjennomføres av forskere, i samarbeid med studenter, medlemmer av samfunnsgrupper og organisasjoner, næringsliv eller offentlige aktører.

– Der trekkes blant annet folkeforskning frem som en viktig faktor for bredere involvering av befolkningen. Denne måten å forske på får en stadig større utbredelse både her hjemme, og internasjonalt. Forskere tilknyttet Arctic Youth ser absolutt mulighetsrommet for å bruke denne metodikken i arbeid knyttet til prosesser som følger i kjølvannet av Sannhets- og forsoningskommisjonen, sier Sørly.

Samskapingsuken handlet, ifølge henne, i stor grad om hvordan fagmiljøer på EUGLOH-universiteter kan utvide sine faglige nettverk utover akademia, ved å gjøre forskere mer tilgjengelige for dialog og innspill fra andre deler av samfunnet.

– Vi i Arctic Youth vektlegger aktive læringsmetoder, hvor deltakerne selv utvikler og presenterer løsninger på ulike praksisutfordringer. Vi mener at denne måten å arbeide på åpner opp for mange, nye tverrfaglige prosjekter i samarbeid med aktører utenfor akademia. Det er også tilfredsstillende å ta med seg på veien at dette er forskning som noen ganger kan lede til reelle endringer, uttaler Sørly.

Colyne Rambicur .jpg — Deltaker på workshop: Masterstudenten Colyne Rambicur, ved Lunds universitet. Foto: Kim Bredesen / UiT

Kulturdeling og nye digitale verktøy

Hvordan utenforskap, forårsaket av diskriminering og fordommer, kan påvirke hverdagsliv og livskvalitet var et tema som ble vektlagt under Samskapingsuka. Under en av workshopene ble det satt søkelys på hvordan det kan legges til rette for samarbeidsbasert forskning, utdanning og praksis som ikke bare inkluderer, men også fremmer perspektivene til urfolk og andre sårbare grupper.

Vi intervjuet to deltakere på denne workshopen, om hvordan de opplevde å arbeide med slike problemstillinger på dette feltet under samskapingsuka.

Colyne Rambicur er fra Frankrike og er masterstudent og tar faget Applied Cultural Analysis ved Lunds universitet.

Hennes viktigste motivasjon for å delta på workshopen var å utvikle egen forståelse av samisk kultur og hvilken innvirkning kulturelle kontekster kan ha på samisk ungdom.

– Jeg skriver masteroppgave om samisk representasjon i museer, og jeg ønsket å utvide min forståelse av andre typer representasjon av kulturhistorie. Denne workshopen er den perfekte måten å gjøre det på, sier Rambicur.

Hun oppgir også at hun under samskapingsuka har hatt stor nytte av å lære om hvordan en kan ta i bruk digitale verktøy i forskning på helse og velferd.

Det er viktig å ta med oss og blande våre kulturer. Da har vi et godt grunnlag for å bidra med ulike perspektiver og løsninger på utfordringene vi står overfor.

– Dette er verktøy, som jeg hittil ikke har hatt mye erfaring med eller turt å bruke. Men nå forstår jeg at det er mulig å jobbe med slike verktøy, og det er også fint å samarbeide med andre. I en nettkontekst kan en operere anonymt, og det gjør det lettere å få svar.

For Rambicur har det vært en stor fordel å møte med kolleger fra flere europeiske land og arbeide sammen om tverrfaglige problemstillinger.

– Vi har alle en ulik kulturell eller akademisk bakgrunn. Det er viktig å ta med oss og blande våre kulturer. Da har vi et godt grunnlag for å bidra med ulike perspektiver og løsninger på utfordringene vi står overfor. Det er viktig å skape forståelse på tvers av kulturer.

Forsker på utsatte grupper

Gyorgy Malovics er professor i økologisk økonomi ved Universitetet i Szeged og er medlem av EUGLOH-sekretariatet ved universitetet, med ansvar for universitetets samfunnsengasjement. Malovics og hans kolleger samarbeider med romfamilier som har levd segregert fra resten av samfunnet, i sine egne områder eller nabolag. Da tar de i bruk samarbeidsrettet forskning for å prøve å finne måter å forbedre deres velferd og levevilkår.

– Vi jobber med sårbare samfunn i Szeged, med romfolk og andre utsattegrupper, som LHBT-samfunnet. Dette er mennesker som lever med psykiske lidelser, og under dårlige forhold. Dessverre er de sterkt stigmatisert og en minoritet i en ungarsk kontekst. De er også dessverre stigmatisert av den ungarske staten selv, sier Malovics.

På samskapingsuka har han oppdaget nye perspektiver og metoder som kan være nyttige i hans videre arbeid når han vender tilbake til Ungarn.

– Det som er interessant for meg er hvordan disse konseptene settes ut i praksis. Erfaringene jeg har hatt i Tromsø er svært relevante for mitt arbeid i Ungarn. Eksemplene vi ble presentert for, angående det samiske folk, var i stor grad helt nye for meg. Samiske folk lider også av stigmatisering, i en norsk kontekst. Deres situasjon deler flere likheter med det ungarske romfolket.

Konvensjonell forskning, og til og med samfunnsforskning, handler ofte ikke om samarbeid og sosial påvirkning. Vi er de "sære" som jobber i akademias randsoner.

Gruppefoto av alle deltakerne på EUGLOH-workshopen. Foto: Kim Bredesen / UiT

Motiverende samarbeid

I likhet med Rambicur mener han det har vært en positiv erfaring å møte kolleger fra andre europeiske land under samskapingsuka.

– For meg er det alltid oppmuntrende og styrkende å møte andre som arbeider med samarbeidende forskning, fordi disse tilnærmingene dessverre befinner seg i akademias randsoner. Konvensjonell forskning, og til og med samfunnsforskning, handler ofte ikke om samarbeid og sosial påvirkning. Vi er de "sære" som jobber i akademias randsoner. Derfor er det veldig viktig å delta i slike nettverk. Vi kan lære av hverandre, men det som er viktigst for meg er at vi er klar over hverandre og kan støtte hverandre, hvis det er nødvendig, påpeker han.

Sørly mener deltakerne fra EUGLOH bidro med viktige, internasjonale perspektiver på felles utfordringer.

– Jeg vil si at alle gruppene presenterte innovative, fremoverlente og samarbeidspregede initiativer som kan lede til endringer. Gruppene selv uttrykte begeistring, og samtlige hadde lyst til å fortsette samarbeidet de hadde startet på, her i Tromsø. På Arctic Youth ser vi nå spiren til flere nye samarbeidsprosjekter, med deltakere fra workshopene. Det er vi svært glade for, konkluderer Sørly.

Kortnytt fra Institutt for barnevern og sosialt arbeid, Seksjon for internasjonalt samarbeid, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Institutt for helse- og omsorgsfag

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver