– Viktig at vi har evnen til å snakke samme språk

27. mars utspilte det seg en dramatisk scene på parkeringsplassen utenfor bygg MH2, ved Det helsevitenskapelige fakultet. Der lå rundt 30 mennesker og ba om hjelp og snøen var farget rød på bakken. Spor ledet til en bil, som stod bom fast på kanten av parkeringsplassen og tutet med hornet.

Person går på snølagt parkeringsplass — Simulering av masseskade under fellesøvelse Foto: Stig Brøndbo / UiT

Deler kompetanse og ressurser

Kunnskapene til hærens sanitetspersonell kom godt med i en simulering av hva som ville skjedd hvis en bil hadde kjørt inn i en folkemengde.

Formålet med øvelsen var å forberede masterstudentene på realistiske utfordringer knyttet til masseskader. Under simuleringen trente de på å gi umiddelbar hjelp og oppfølging før nødetater kom fram, med begrenset tilgang på avansert overvåking og utstyr.

Øvelsen er også et steg i retning av en grønn-hvit utdanning, der sivile og militære ressurser integreres mer effektivt til samfunnets beste.

Thorbjørn André Rydningen, som er universitetslektor ved UiT og fagansvarlig for studieretning anestesisykepleie, hadde hovedansvar for koordinering av øvelsen. Han mener den utgjorde et viktig steg videre for å styrke samarbeid mellom sivile helsetjenester og Forsvaret.

– Dette legger til rette for gjensidig kompetanseutveksling, ressursdeling og bedre koordinering ved virkelige hendelser. Øvelsen er også et steg i retning av en grønn-hvit utdanning, der sivile og militære ressurser integreres mer effektivt til samfunnets beste, sier Rydningen.

Styrker totalberedskapen

Under øvelsen kunne masterstudentene øve opp egne ferdigheter innen akuttmedisin og prehospital håndtering av akutt syke og skadde, i tråd med hva som innen medisinsk terminologi er kjent som ABCDE-prinsipper.

Personer som sitter i ring rundt en person på båre. — Umiddelbar hjelp til skadde var hovedoppgaven til deltakerne på øvelsen. Foto: Stig Brøndbo / UiT

Anders Wiik, sjefslege i Sanitetsbataljonen både underviste og ga veiledning om slike emner under øvelsen. Han understreker at dette er en viktig måte å styrke totalberedskapen i Norge på.

– Vi har et ønske og en ambisjon om å bedre beredskap i en nødssituasjon. Militært-sivilt samarbeid er et prioritetsområde for Forsvaret nå. Denne øvelsen imøtekommer dette behovet i stor grad. For vår del er det veldig viktig at vi har evnen til å snakke samme språk og at vi har en gjenkjennbar måte å gjøre ting på. Når det en gang smeller med en reell hendelse er det viktig at vi har evnen til å få til et samarbeid på en god måte, uttaler Wiik.

Øvelsen UiT hadde sammen med Sanitetsbataljonen er bare ett av en rekke tiltak som nå gjøres for å styrke samarbeidet mellom UiT og Forsvaret.

Innen helsefeltet inngår UiT også i samarbeid med Forsvaret om forskning på hvordan evnenivå til nye rekrutter påvirker dødelighet i krigs- og krisesituasjoner, gjennom forskningsprosjektet Evnenivå og mortalitet.

Hvordan UiT og Forsvaret samarbeider

Holder fellesøvelser for å forbedre sivilt-militært samarbeid innen totalberedskap.
Forskningsprosjekt på hvordan evnenivå til nye rekrutter påvirker dødelighet i krigs- og krisesituasjoner.
Ansatte i hæren kan ta utdanning ved UiT innen idrett, statsvitenskap og økonomi og administrasjon.
UiT kan bistå Forsvaret med kompetanse innen risikoanalyse eller ledelse, knyttet til samfunnssikkerhet, kriser og beredskap.
UiT tilbyr også Forsvaret kompetanse innen IKT, russisk språk, samfunnsforståelse og historie.
UiT samarbeider med Forsvaret om utvikling av drone- eller satellitteknologi, simulering, autonome kjøretøy, kunstig intelligens og 3D-printing.

Bredt samarbeid med Forsvaret

Det tverrsektorielle samarbeidet spenner også over andre og nye arenaer. I 2024 fornyet UiT en intensjonsavtale med Hæren om samarbeid innen forskning- og utviklingsarbeid, og undervisning, som åpner opp for slike muligheter.

Ansatte i hæren kan nå ta utdanning ved UiT innen idrett, statsvitenskap og økonomi og administrasjon på både bachelor- og masternivå. De tilbys utdanning med fleksibel tilrettelegging, som kan være samlingsbasert og med halv studieprogresjon.

Et viktig mål med dette utdanningstilbudet er at det skal legge til rette for et livslangt karriereløp for hærens ansatte.

UiT har dessuten kompetanse på fagfelt som kan komme til nytte innen samfunnssikkerhet, krisehåndtering og beredskap, Det omfatter risikoanalyse, ledelse, IKT, russisk språk, samfunnsforståelse og historie.

Innovasjon vil også spille en viktig rolle der fagmiljøer på UiT samarbeider med Forsvaret om utvikling av drone- eller satellitteknologi, simulering, autonome kjøretøy, kunstig intelligens og 3D-printing.

Kortnytt fra Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for helse- og omsorgsfag

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver