The Arctic Six og håndtering av store utfordringer i nord

Utfordringer og muligheter knyttet til nordisk samarbeid i arktiske områder stod sentralt i flere debatter på Arctic Frontiers-konferansen, som ble holdt i Tromsø januar.

For forskere fra partneruniversitetene i The Arctic Six var dette et viktig forum for å løfte fram temaer som lederskap i urfolkssamfunn, bærekraftig utvikling av arktiske samfunn, og formidling av klima- og havforskning.

Debatt om OECD-funn

På Arctic Frontiers kom det fram ulike perspektiver om funn i en OECD- rapport som vil bli publisert denne måneden om grønn omstilling og konkurranseevne i nordlige tynt befolkede områder (NSPA).

Disse områdene er stagnasjon i befolkningsutviklingen, lange transportavstander og tap av industri identifisert som betydelige utfordringer. Primærnæringer som fiskeri, jordbruk og skogbruk driver den økonomiske utviklingen i regionene. Samtidig gjøres det fremskritt når det gjelder antall registrerte patenter, utslippsreduksjoner og utvikling av fornybar energi.

Rapporten gir flere anbefalinger, inkludert å legge til rette for en fleksibel arbeidsstyrke, digitalisering, interkommunalt samarbeid, desentralisering, utvikling av infrastruktur for fornybar energi, og fokus på energisikkerhet.

Hvilke andre universiteter ville vært bedre posisjonert til å drive forskning og iverksette utdanningsprogrammer som det er behov for i Arktis? Vi har operert i denne regionen i flere tiår.

Direktør for The Arctic Six, Dag Avango, understreker at Arctic Six Chairs har et bredt mandat til å etablere tverrfaglige forskningsprogrammer som retter seg mot utfordringene Norge, Sverige og Finland står overfor i arktiske områder. Dette inkluderer også samarbeid med industrien og offentlig sektor gjennom konseptet Arctic Six Extended.

– Vi har forskningssamarbeid der vi kobler ekspertise fra alle de seks universitetene, relatert til store utfordringer i nord. Dette berører flere av temaene og utfordringene som er reist i OECD-rapporten, sier Avango.

Han understreker at klimakrisen og grønn omstilling i stor grad påvirker lokalsamfunnene i nord, spesielt når det gjelder rettferdig forvaltning av naturressurser. I tillegg mener han at utfordringer knyttet til sikkerhet er underkommunisert. Med forskningsinnsatsen Arctic Six-universitetene gjør på disse områdene, mener han at beslutningstakere i nordiske hovedsteder og Brussel i økende grad lytter til forskerne fra alliansen.

– Hvilke andre universiteter ville vært bedre posisjonert til å drive forskning og iverksette utdanningsprogrammer som det er behov for i Arktis? Vi har operert i denne regionen i flere tiår. Vi er dypt forankret i og står nær viktige samfunnsaktører i regionen. Her lever vi midt i utfordringene, uttaler han.

Personer som sitter på en scene. — Sesjon på Arctic Frontiers om temaet utdanning av samiske ledere: Fra venstre: Torjer Olsen, Liv Inger Somby, Maren Benedicte Nystad Storslett, Justin Langan og Arne Flåøyen. Foto: David Jensen / Arctic Frontiers

Forskning og dekolonisering

En viktig bærebjelke for å bygge bærekraftige samfunn er kompetent og dyktig lederskap. Torjer Olsen, tidligere Chair i Arctic Six og professor i urfolksstudier ved Senter for samiske studier ved UiT Norges arktiske universitet fremhevet hvordan vi kan bygge opp under lederskap blant urfolk innen forskningssektoren.

Ifølge ham har forskere spilt en betydelig rolle i koloniseringsprosessen ved å styre tilegnelse av kunnskap, historiefortelling og forklaringer om hva samisk kultur og samfunn er. Han mener dette har skapt unøyaktige fremstillinger som har ført til fremmedgjøring og taushet blant urfolk og minoriteter.

Olsen understreket at det imidlertid har skjedd en dekolonisering av forskning de siste tiårene, der urfolksforskere har reist kritiske perspektiver som i økende grad er blir tatt i betraktning.

– De har reist kritikk ikke bare om hvordan forskning er blitt utført, men også hva som ble forsket på. Hvordan svarer vi på utfordringene fra Sannhets- og forsoningskommisjonen i Norge? Vi ser at urfolksforskere øker i antall. Likevel er vi for få. Vi må utdanne flere samiske forskere. Dette er et spørsmål om rekruttering og lederskap, påpeker Olsen.

Han viser til at forskning med et urfolksperspektiv møter skarp konkurranse, og at det trengs lederskap for å organisere finansiering for slike programmer.

Hvordan svarer vi på utfordringene fra Sannhets- og forsoningskommisjonen i Norge? Vi ser at urfolksforskere øker i antall. Likevel er vi for få. Vi må utdanne flere samiske forskere. Dette er et spørsmål om rekruttering og lederskap.

Personer som sitter foran en skjerm. — Debatt på Arctic Frontiers om samarbeid innen havforskning i Arktis. Fra venstre: Florence Robine, Peter Sköld, Tore Eldevik, Keith Larson, Gunn-Britt Retter og Jérôme Fort. Foto: Kim Bredesen / UiT

The Arctic Six bidrar til IPY

For tiden varmes Arktis opp i en hastighet som er fire ganger raskere enn resten av verden. Dette har blant annet ført til at den arktiske havisen har mistet halvparten av sin utstrekning om sommeren siden de første satellittmålingene ble utført. Konsekvensene av slike klimaendringer i Arktis vil stå i sentrum for Det femte internasjonale polaråret 2032-2033 (IPY-5).

Dette er en internasjonal satsing der ledende internasjonale polarforskningsmiljøer vil bidra til å finne nye svar på tidligere ubesvarte spørsmål om natur og samfunn i polarområdene.

Hvilke forskningsfelt som blir prioritert blir avgjort senere i år under konferansen ICARP IV. Det opprettet et midlertidig internasjonalt sekretariat for IPY, men et permanent internasjonalt sekretariat vil bli etablert i 2025-2026. I Norge er det etablert et nasjonalt sekretariat ledet av Norges forskningsråd (NFR) og Norsk Polarinstitutt (NP).

Fakta om The Arctic Six

Allianse mellom seks arktiske universiteter i Norge, Sverige og Finland.
Til sammen har universitetene 10 000 forskere og 100 000 studenter.
De samarbeider om utdanning, forskning og innovasjon som kan bidra til å utvikle Arktis som en bærekraftig region.
Aktører innen næringsliv og industri i de tre landene engasjerer seg også i nært samarbeid med Arctic Six-universitetene.
Arctic Six utgjør et eget regionalt senter for det internasjonale UArctic-nettverket.

Flere partneruniversiteter i The Arctic Six har ambisjoner om å bidra med forskningskapasitet til IPY. UiT har nå koordineringsansvar for det planlagte forskningsprogrammet Polhavet 2050, som omfatter et nettverk av 18 forskningsinstitusjoner, med en kostnadsramme på to milliarder NOK over en 10-års periode.

Europeiske polarforskningsmiljøer kan også bidra til IPY gjennom The European Polar Board (EPB), som har som mål å forbedre koordineringen av forskningsprosjekter i Arktis og Antarktis.

EPBs sekretariat har nylig etablert et sekretariat ved Umeå universitet. EPB er medlem av både planleggingskomiteen for IPY og ICARP IV. Lederen for EPB, Peter Sköld, mener organisasjonen kan spille en viktig rolle i å fremme betydningen av polarforskning for å bygge et helhetlig bilde av hva endringene i Arktis innebærer.

– Arktis er også en politisk arena. Vi bør overbevise beslutningstakere om at utviklingen i Arktis angår hele Europa. For å kunne formidle hva slags forskning som gjøres gjennom IPY, er det viktig å legge til rette for utdanningsinitiativer som kan føre til rekruttering av yngre forskere, påpeker Sköld.

Vi klarer ikke å formidle hvor alvorlig global oppvarming er. Har vi virkelig motivasjon til å reversere global oppvarming? Tallene på oppvarming i Arktis betyr ingenting for allmennheten; det er 'business as usual'.

Hvordan forskningsformidling kan nå ut

Hvordan det er mulig å formidle den alvorlige situasjonen som arktisk polarforskning har avdekket, er et spørsmål som også opptar Keith Larson, direktør for Arctic Centre ved Umeå universitet. Han påpeker at den analytiske kapasiteten innen polarforskning langt overstiger det som var mulig for 20 år siden.

Forskning som nå utføres i Arktis, gir ifølge ham ganske klare indikasjoner på at den neste store terskelen i naturen nås ved 2 graders oppvarming. Likevel fører ikke slike advarsler til en større oppvåkning, mener Larson:

Slagord på storskjerm. — Slagordet til Arctic Six, presentert på en stor skjerm på Arctic Frontiers. Foto: Kim Bredesen / UiT

– Vi klarer ikke å formidle hvor alvorlig global oppvarming er. Har vi virkelig motivasjon til å reversere global oppvarming? Tallene på oppvarming i Arktis betyr ingenting for allmennheten; det er 'business as usual'. Vi må begynne å fortelle om hvordan dette påvirker folks daglige liv. Det finnes fjell med informasjon om Arktis.

For Larson er det viktig å utvide kommunikasjonen utover det rent vitenskapelige. Han ønsker at et bredere spekter av perspektiver på Arktis skal nå ut i offentligheten, med nye fortellinger. Derfor vil han at det gjøres innsats under det internasjonale polaråret for å fremheve hva framtiden har i vente for folk i Arktis.

– Arkitektene som utformet katedraler i middelalderen forsto at de ikke ville se sitt arbeid bli fullført. Vi kan ikke vite hva slags teknologi vi vil ha om 100 år, men vi kan jobbe mot bestemte mål. Dette er et kollektivt problem; vi må bevege oss utover våre individuelle siloer og forstå at vitenskap angår mer enn bare de med doktorgrad, avsluttet Larson.

Kortnytt fra Seksjon for internasjonalt samarbeid

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver