– For oss er dette bare begynnelsen

Arctic Five-alliansen omfatter de fem nordiske universitetene Luleå tekniska universitet, UiT Norges arktiske universitet, Umeå universitet, University of Lapland og University of Oulu. Totalt har disse universitetene rundt 90 000 studenter.

De fem universitetene har siden 2016 hatt felles kurs- og utdanningsprogram og tverrfaglig forskningssamarbeid, som omfatter to eller flere universiteter. Alliansen legger også til rette for styrket samarbeid på lokalt og regionalt nivå mellom akademia, politikk og næringsliv.

Under en paneldebatt som alliansen arrangerte 30. januar, under Arctic Frontiers, ble det lagt vekt på å få frem perspektivene til aktører i de tre sektorene. Sikkerhetspolitikk, energi, utdanning, sysselsetting og grønn omlegging ble løftet frem som viktige felt for bærekraftig integrering for nordområdene.

Den menneskelige faktoren

Den nordligste delen av Europa har fått en stadig mer fremskutt geopolitisk betydning, med NATO-medlemskapet til Finland og utsikter til at Sverige også blir medlem i nær framtid.

Hva ville skjedd om samband og energiforsyning forsvant i Norge? Vi er ikke forberedt i Arktis.

Maria Varteressian, statssekretær i Utenriksdepartementet innledet med å påpeke at nordiske land står overfor et veiskille og at valgene som gjøres nå vil ha betydelige ringvirkninger på lang sikt.

– Russlands krig i Ukraina har også endret relasjonene mellom land i Arktis. Det er ikke lenger «business as usual. Døren til Russland er stengt, men nå har vi mulighet til å få et sterkere nordisk samarbeid, konkluderte Varteressian.

Hun understreket at de nordiske landene er en økonomisk maktfaktor da de samlet utgjør den 11. største samfunnsøkonomien i verden. Med Finland og Sverige som medlemmer i NATO, la hun dessuten vekt på at Norge kommer ut styrket, sikkerhetspolitisk.

Men er det kun militær tilstedeværelse som skaper sikrere samfunn i Arktis? Dette er et spørsmål som Adam VanDervort, embetsmann ved USAs nye diplomatiske representasjonskontor i Tromsø (kalt «Presence Post») tok opp under debatten. Han legger vekt på at USA ikke har etablert ny tilstedeværelse i Tromsø på grunn av klassiske sikkerhetsspørsmål.

– Vi forsøker å bygge broer over hele regionen og i hele Arktis. Vi er mer opptatt av human security, som omhandler menneskelige, miljømessige og økonomiske faktorer, sa VanDervort.

Vi må holde unna ideen om at det er bare er tomt land i nord, at det er en slags «frontier»

Et liknende utsyn har også Gunhild Hoogensen Gjørv, professor ved UiTs Senter for fredsstudier og Chair i Arctic Five innen sikkerhetsstudier. Hun leder forskningsgruppen The Grey Zone ved UiT som har fokus på hva som er kjent som hybride trusler. Dette er knyttet til det sivile domenet og kan dreie seg om spionasje, sabotasje eller dronerovervåkning hvor militære styrker ikke kan svare. På dette området mener hun at Arktis burde forberede seg på flere scenarier som kan utspille seg i virkeligheten.

– Hva ville skjedd om samband og energiforsyning forsvant i Norge? Vi er ikke forberedt i Arktis – hvor det er liten befolkning med begrenset infrastruktur, advarte hun.

Lytte til grasrota

Foto av industrianlegg. — Hydrogenfremstillingsanlegg ved Centre for Hydrogen Energy Systems Sweden. Foto: Luleå tekniska universitet.

Det skjer nå en hurtig fremvekst når det gjelder utbygging av grønn og bærekraftig industri i den arktiske regionen. Arctic Five- universitetene arbeider i en slik kontekst med å finne løsninger for en rekke sektorer som kan kompensere for blant annet manglende infrastruktur, arbeidskraft og energiunderskudd.

Det mangler ikke på utfordringer i arbeidet som venter. Torjer Andreas Olsen, professor ved UiT og Arctic Five Chair innen urfolksstudier fremhever at storsamfunnet bør finne langsiktige løsninger på konflikter mellom kraftutbyggere og reineiere.

– Vi må holde unna ideen om at det er bare er tomt land i nord, at det er en slags «frontier». Det er også nøkkelen til å kunne gjennomføre en grønn omlegging uten at det ender opp som grønn kolonialisme, uttalte Olsen.

En annen som deltok i paneldebatten er Petri Karinen, daglig leder innen feltet eksport og internasjonalisering for BusinessOulu. Dette er en organisasjon som fremmer næringslivsutvikling i Oulo, en by med rundt 250.000 innbyggere ved Finskebukta. Karinen mener også det er avgjørende at forretningsutvikling skjer på grunnlag av grasrotdiskusjoner i lokalsamfunn. Han vektlegger også at det først må opprettes et faglig og profesjonelt miljø i lokalsamfunn som gjør at forblir der.

Foto av kontainer som heises på plass. — Lokalsamfunn i Nord-Norge selvforsynt med strøm: Smart Senja-prosjektet til UiT / Arctic Centre for Sustainable Energy. Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT.

På den andre siden av Finskebukta er Glenn Berggård viseordfører for Region Norrbotten, hvor han har ansvar for helse, velferd og kultur. Norbotten utgjør et stort fylke (98 249 km2), som er på størrelse med Portugal (92 152 km²). Fylket hadde i 2021 249.700 innbyggere og har i svensk målestokk en liten befolkning. – Men ressursene som er der er viktig for hele EU, understreker Berggård.

Likevel strever fleste kommunene i fylket med å klare seg økonomisk.

– Vi trenger flere folk, derfor jobber vi med å tiltrekke oss mer arbeidskraft, uttalte Berggård. Fylket er helt avhengig av arbeidsinnvandring. Berggård fremhevet som eksempel at en tredjedel av legene i fylket er fra utlandet.

Klynger skaper arbeidsplasser og energi

En som arbeider med nye løsninger for nordområdene er Jose Miguel Roncero, rådgiver for internasjonale relasjoner ved EU kommisjonens Generaldirektoratet for maritime saker og fiskeri (DG MARE). Han påpekte at det er nå overført rundt 380 millioner euro, fra EUs Horizon-program, som er avsatt til å støtte opp under forskning i Arktis. Han påpekte at 380 millioner euro nå er øremerket til arktisk forskning under EUs Horisont-program.

I tillegg lanserte EU The Arctic Urban-Regional Cooperation-programmet (AURC) 30. januar. Det legger til rette for at 15 arktiske byer i Canada, Finland, Grønland, Norge og Sverige og USA får bistand til å tilpasse seg kommende klimaendringer.

– For oss er dette bare begynnelsen. I det vi er på vei mot en verden med klimaendringer er det viktig å være forberedt. Hver sommer blir det varmere og varmere, konstaterte Roncero.

– Men vi er sammen om dette, i energiomstillingen. Alternativet er noe jeg helst ikke vil tenke på, sa han.

Ifølge analysebyrået Energy Quantified kommer energiforbruket i de nordiske landene til å øke fra dagens nivå på 380 TWh, til 501 TWh i 2030, og til sist til 656 TWh innen 2040. Det innebærer nær en dobling i forbruk på en 20 års periode.

Toril Røe Utvik, daglig leder for Northern Area Unit Equinor og medlem av styringsgruppen til Energi i Nord pekte på at det nå bygges opp klyngenettverk som kan møte en slik utfordring.

Mennesker sittende i en konferanselokale. — Publikum samlet til debatt på Full Steam i Tromsø. I panelet: Toril Røe Utvik (t.v.), Petri Karinen, Dieter Müller, Glenn Berggård og Daniel Smirat. Foto: Kim Bredesen / UiT.

Et eksempel på dette er BotH2nia Network, som samarbeider med blant andre Luleås tekniska universitet / Centre for Hydrogen Energy Systems Sweden (CH2ESS) og Universitetet i Oulu om å etablere vindmølleparker som kan levere strøm til produksjon av hydrogen. De forsker også på hvordan hydrogen kan brukes i industrielle prosesser og energisystemer.

En annen klynge som bidrar til grønn omlegging av energibransjen i nordområdene er Energi i Nord. Den har som mål legger til rette for produksjon, overføring, lagring og industriell foredling av karbonnøytral energi i Nord-Norge. Både UiT og Nord universitet er tilknyttet klyngen, i tillegg til private energiselskaper og kommuner i regionen. Viktige satsingsprosjekter for partnerne er blant annet klimanøytral luftfart, utvikling av smart grids, hydrogenproduksjon og infrastruktur for bølgekraft.

– Vi lærer stadig mer om industriene og verdikjedene som bygges i nordområdene, sa Utvik. For henne er det er viktig å utforske mer mulighetene Artic Five-alliansen bringer med seg.

– Næringslivet kan bidra med nye jobber og skape grunnlag for nye studier. Dette er ikke bare viktig for sysselsettingsformål, men også for å bygge ny industri, understreket Utvik.

– Universitetene er magneter for unge folk, poengterte Daniel Smirat, folkevalgt i kommunestyret i Lulelå.

I Norrbotten tilbys det nå flere typer desentralisert utdanning, i samarbeid med Universitetet i Oulo. Berggård fremhevet at Artic Five-alliansen utgjør en viktig bærebjelke for sysselsetting på Luleå tekniska universitet og for heving av kompetanse i fylket generelt.

Olsen, som de øvrige paneldeltakerne, mener grensekryssende universitetssamarbeid i Arktis er avgjørende for å kunne takle utfordringer i framtiden. Han oppsummerte til sist samarbeidsånden som han mener preger Arctic Five:

– Universitetene i nord konkurrerer ikke med hverandre. Hvis de oppnår noe viktig i Umeå bør vi heie på dem i Tromsø.

Kortnytt fra Seksjon for internasjonalt samarbeid

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver