– Samarbeid med indiske partnere skjerper den faglige kvaliteten

Etter en delegasjon fra UiT reiste til India i fjor har avtaler om utveksling og samarbeid innen forskning og utdanning med indiske partnere vokst i omfang. Det gjelder spesielt samarbeid om optisk teknologi og ingeniørfag.

Det nye året ble innledet med en formell markering av at to nye samarbeidsavtaler skal etableres mellom UiT og IIT Dhanbad i India, hvor også Norinnova TTO og AcSIR bidrar som partnere. Det innebærer at norske og indiske stipendiater og masterstudenter skal utdannes innen fagfeltene mikroskopi og kunstig intelligens. De skal også utvikle applikasjoner som kan tas i bruk innen fagfelt som livsvitenskap, miljø- og klimavitenskap og geofysikk.

Forskerne vil lære å være i samme rom, diskutere vitenskap sammen, forstå hverandres språk, og bidra til å utvikle de samme ideene fra ulike faglige ståsteder.

Totalt 5,8 millioner kroner er tildelt til to prosjekter som kan skape nye utdanningsplattformer. Prosjektene mottok 2, 8 millioner kroner fra Indo-Norwegian Cooperation Programme in Higher Education and Research (INCP) og tre millioner kroner fra UTFORSK-programmet.

– Prosjektene føyer seg inn i en hyggelig utvikling på UiT hvor stadig flere banebrytende prosjekter når fram i skarp konkurranse. Disse prosjektene er innovative både når det gjelder bruk av ny teknologi på områder med stor samfunnsrelevans i Arktis og ved å jobbe tett med brukerne og næringslivet, sier Jan-Gunnar Winther, prorektor for forskning ved UiT.

Deling av teknisk kunnskap

Prosjektet Bioscopy - Towards modern transdisciplinary education and research in microscopy er støttet av INCP. Det er ledet av professor ved Institutt for fysikk og teknologi, Krishna Agarwal. Der skal det arrangeres fire tverrfaglige utdanningskurs for stipendiater og masterstudenter. Foruten IIT Dhanbad er også Academy of Scientific & Innovative Research (AcSIR) India en partner i prosjektet.

Et mål med kursene er å skape helt nye verktøy for forskerutdanning. Yngre forskere skal da finne nye måter å bruke mikroskoper med superoppløsning til å gjøre biologiske analyser hvor det tas i bruk kunstig intelligens. Verktøyene skal bygges til lave kostnader, på en enkel måte, som kan tilpasses en rekke ulike kontekster og forskningsformål. Deltakerne på kursene skal også utvikle digitalt pensum for å kunne ta i bruk denne teknologien.

Person som står ved siden av optisk labutstyr. — 13. januar holdt Indias ambassadør i Norge, Acquino Vimal, en kort tale overført på video under lanseringen av to nye prosjekter for utdanningssamarbeid mellom UiT og IIT Dhanbad. Foto: Kim Bredesen / UiT

Fyller kunnskapsgap

Agarwal mener at dette er et moderne og tverrfaglig undervisningsopplegg som kan fylle et tidligere gap mellom teori og praksis innen felt som fysikk, kjemi, bioteknologi og KI. Hun viser til at ulike fagmiljøer som tar i bruk avanserte mikroskoper ikke deler teknisk kunnskap om bruksområder i tilstrekkelig grad. Det mener hun har ført til at den tekniske kapasiteten til mikroskoper ikke blir fullt ut benyttet i enkelte fagdisipliner, som blant annet har begrenset rekkevidden av biologisk forskning på flere områder.

Agarwal understreker at fagmiljøene selv ønsker at det legges til rette for tverrfaglig forskerutdanning og diskusjoner og kommunikasjon som muliggjør en bredere forståelse av teknisk utvikling.

– Med visse unntak har det vært vanskelig for ulike fagmiljøer å være i samme rom og bidra til den samme idédugnaden. De nye kursene i dette prosjektet vil endre på denne situasjonen. Forskerne vil lære å være i samme rom, diskutere vitenskap sammen, forstå hverandres språk, og bidra til å utvikle de samme ideene fra ulike faglige ståsteder, sier Agarwal.

People sitting around a large table watching screens. — Forskere og universitetsledelse ved IIT Dhanbad deltar i lanseringsmøte med kolleger ved UiT over internett. Foto: IIT Dhanbad

Utdanning i KI-innovasjon

Portrettfoto — Dilip K. Prasad, professor ved Institutt for fysikk og teknologi, UiT. Foto: UiT

Det andre prosjektet Artificial intelligence in sustainable environment, earth sciences, and remote sensing (SEER) er ledet av Dilip K. Prasad, professor ved Institutt for informatikk. Prosjektet innebærer at det skal holdes spesialiserte kurs for stipendiater, med utgangspunkt i tverrfaglige plattformer. Stipendiater skal da bidra til å utvikle nye analyseverktøy som skal kunne kobles til KI-programmer. Verktøyene blir brukt til miljøovervåkning, klimamodellering, meteorologi og miljøvennlige verktøy for å motvirke klimaendringer.

Prasad mener UiTs samarbeid med Norinnova og IIT Dhanbad i SEER-prosjektet er akkurat hva som trengs for å møte utfordringer vi står overfor i vår tid.

– Både UiT og IIT Dhanbad har ekspertise innen geovitenskap, miljøvitenskap og klimavitenskap. Deres geografiske plassering i arktiske og tropiske regioner gjør at de kan utfylle hverandre og legge til rette for helhetlige perspektiver på forskning. Det gir god uttelling i møte med en utfordring som global oppvarming, sier han.

Indiske universiteter og forskningsinstitusjoner nyter stor respekt internasjonalt for sin høye kompetanse på IT, innovasjon og entreprenørskap. De har også en økende FoU-innsats mot Arktis hvor mange av prioriteringene matcher norske veivalg.

Tildelinger til samarbeid mellom UiT og indiske partnere

UTFORSK er et program som gir støtte til samarbeid innen høyere utdanning mellom norske universiteter og partnere i Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA.
Indo-Norwegian Cooperation Programme in Higher Education and Research (INCP) tildeler støtte til samarbeid innen høyere utdanning mellom norske og indiske universiteter og forskningsinstitusjoner.
Begge støtteordningene utlyses av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
INCP utlyses i India av University Grants Commission (UGC).
Av 50 tildelinger fra UTFORSK i 2024 gikk fire til UiT-ledede prosjekter
Tre av tolv tildelinger fra INCP gikk til UiT-prosjekter samme år.

I tillegg påpeker Prasad at UiT og partnere har høyt kompetente forskningsgrupper innen KI.

– Det gjør det mulig å nå en øvre grense for hva som kan oppnås med KI. Feltforskning krever svært energieffektive og bærekraftige dataressurser for å gjøre beregninger, og dette er et felt hvor IIT Dhanbad har arbeidet over lengre tid, påpeker Prasad.

Prorektor Winther mener det kan gi mange gode ringvirkninger at UiT i økende grad samarbeider med indiske partnere.

– Indiske universiteter og forskningsinstitusjoner nyter stor respekt internasjonalt for sin høye kompetanse på IT, innovasjon og entreprenørskap. De har også en økende FoU-innsats mot Arktis hvor mange av prioriteringene matcher norske veivalg, f.eks. innen klima- og miljø, rom og hav. Det er både naturlig og ønskelig at våre forskere jobber med ledende internasjonale forskningsmiljøer og det gjelder selvfølgelig også for India. Samarbeid med indiske partnere skjerper den faglige kvaliteten, som igjen øker sjansene for utvikling av nye prosjekter, konkluderer Winther.

Kortnytt fra Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for fysikk og teknologi

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver