Retorikk 2.0 – slik blir du bedre

Vi både bruker og blir utsatt for retoriske grep, hver eneste dag, selv om vi kanskje ikke er like bevisst på det.

Bokomslag
Boka er i salg på Spartacus forlag. Foto: Spartacus
Portrettbilde av Rolland, Tomas
Rolland, Tomas tomas.rolland@uit.no Strategisk seniorrådgiver
Publisert: 31.03.23 15:56 Oppdatert: 31.03.23 19:39
Pedagogikk

I en ny bok presenterer førstelektor Bård Borch Michalsen ved UiT Norges arktiske universitet en oppgradering av de klassiske rådene i retorikken.

Retorikk er definert som kunnskapen om hvordan man skal snakke og skrive effektivt og overbevisende.

– Retorikken er en metode for å komme fram til det som i den aktuelle situasjonen, for det aktuelle publikummet, med det aktuelle formålet, er en god måte å formidle på, sier Bård Borch Michalsen.

BBM
Førstelektor og forfatter Bård Borch Michalsen med rykende fersk bok. Foto: Eivind Refsnes.

Han er førstelektor ved Handelshøgskolen ved UiT i Harstad der han blant annet underviser i faget retorikk. Med lang fartstid fra mediebransjen, både som journalist og redaktør, har han alltid hatt et aktivt forhold til retorikk.

– I boka har jeg prøvd å beskrive hvordan du skal komme frem til noe som virker. Retorikk er jo interessant, for egentlig har vi jo et ganske lemfeldig forhold til det å snakke og uttrykke oss, sier Michalsen.

Ethos, logos og pathos

Retorikken er blant annet bygget opp rundt de tre grunnleggende prinsippene for argumentasjon, som stammer helt tilbake til antikkens Aristoteles:

  • Ethos (troverdighet) - Hvem er du og hvordan bygger du troverdighet overfor mottakeren?
  • Logos (fornuft) - Du underbygger det du sier med logiske argumenter og fakta.
  • Pathos (følelser) - Du setter følelsene i sving hos mottakeren.

Avhengig av situasjon og målgruppe vektlegger man disse prinsippene forskjellig.

– Hvis du skal presentere noe, enten muntlig eller skriftlig, med overbevisning, så finnes det ikke noe sånn «one size fits all», forklarer Michalsen.

Han er opptatt av at alle har et forhold til retorikk, om de vil eller ikke. Det er en del av måten vi uttrykker oss på, og det er for eksempel viktig å kjenne til hvis man skal formidle forskning.

– Jeg tror at universitetsansatte, som stort sett kan fryktelig mye om fryktelig lite, fort kan uttrykke seg for vanskelig og abstrakt når de skal kommunisere med allmennheten, sier Michalsen og peker på at fagfolk med fordel kan bruke mindre faguttrykk og forenkle språket når de kommuniserer.

Ufortjent dårlig rykte

Ifølge Michalsen har retorikken kanskje fått et litt ufortjent dårlig rykte.

– Retorikken har et omdømmeproblem i den forstand at når ordet retorikk brukes i norske medier eller offentlighet, så er det stort sett i negativ betydning som noe lureri, svindel eller noe ekkelt. Noe andre bedriver for å manipulere oss, sier Michalsen.

Noe av grunnen til at retorikken har et litt frynset omdømme skyldes, ifølge Michalsen, at historien har hatt sin del av dyktige retorikere, som har hatt onde hensikter, som for eksempel Adolf Hitler.

– Så er det faktisk sånn at retorikken gjennom 2500 år har vært uløselig knyttet til demokratiet. Et demokrati er avhengig av hvordan vi ytrer oss, og at vi gjør det på en kvalifisert, ansvarlig og god måte. For å sette det på spissen, alternativet til retorikk er vold, tvang eller krig, sier Michalsen.

Relevant for tiden vi lever i

I boka «Bli hørt! Retorikk for et nytt årtusen» har Michalsen oppdatert de klassiske rådene, og gjort de mer relevante for tiden vi lever i. I en tid det ifølge Michalsen er lett å komme til ord, men vanskelig å bli hørt.

Målgruppen for boken er dem som ønsker å bli flinkere til å presentere muntlig og skriftlig, primært de som snakker og skriver i jobben. Boken vil også kunne brukes av studenter.

10 råd når du skal presentere (for folk flest)

  1. Avklar konteksten: Tid, sted, varighet, anledning, sjanger, arrangørens bestilling, tema.
  2. Finn ut hvem du skal snakke for. Hva vet de, og hva ønsker de å høre?
  3. Beskriv formålet: Skal du informere, overbevise eller underholde? Hva skal budskapet ditt gjøre for deg?
  4. Skriv ned nøkkelbudskapet – det ene poenget publikum skal huske når de går ut av lokalet.
  5. Finn informasjonen som kan appellere til hjerne og hjerte: fakta, forskning, eksempler, anekdoter, historier. Dersom du skal formidle forskning, bør du prioritere å svare på to spørsmål: Hva har du funnet ut? Hva kan den nye kunnskapen brukes til?
  6. Ordne stoffet ditt. Hvordan skal du fange tilhørerne i innledningen så de forstår at de må forbli våkne? Hvordan skal du organisere hovedpunktene? Hva gjør du for å oppsummere i avslutningen? Dersom du ønsker at publikum skal foreta seg noe, må du si det klart og sterkt.
  7. Finn ordene: I de fleste sammenhenger er det tilstrekkelig å skrive stikkord som du snakker rundt.
  8. Vurder om visuelle hjelpemidler kan styrke formidlingen. Har du noe fysisk å vise frem, eller kan grafikk eller bilder på lerretet bidra til at publikum oppfatter, forstår og husker mer?
  9. Øv. Øv en gang til. Innledningen og avslutningen skal du kunne utenat.
  10. Ingen vet hvor mye du har forberedt deg, så vær til stede i sannhetens øyeblikk. Bruk øynene for å etablere og beholde kontakten med tilhørerne, legg inn (kunst)pauser rett før eller etter høydepunktene i det du sier.

Kortnytt fra UiT Norges arktiske universitet, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Handelshøgskolen ved UiT
Rolland, Tomas tomas.rolland@uit.no Strategisk seniorrådgiver
Vi anbefaler