Fra skolebenken for å lære mer om vinterdrift

Vinteren kan være både lang og utfordrende i store deler av vårt langstrakte land. Med stadig større variasjoner i klima er det viktig å forstå hvordan både praksis og teori kan bidra til mer robust vinterdrift.

Bærekraftig vinterdrift

Ingeniørstudentene Martin Bjønnes og Oliver Edvardsen fra UiT Norges arktiske universitet i Narvik var på plass under Vinterdrift 2022 i Bodø nylig. De to fikk et unikt innblikk i hvordan vinterdrift av veier i kommune-Norge både foregår - og videreutvikles - i praksis. I løpet av et par dager ble de godt kjent med hvordan kommuner håndterer forskjellige utfordringer og fikk også se eksempler på hvordan teknologi kan være med på å gjøre vinterdrift mer bærekraftig.

Snødeponi-praksis

Martin og Oliver er studenter innen bygg og anlegg. I høst har de hatt studieemnet drift og vedlikehold avveier og gater. Med stikkord som veikonstruksjon, veitilstand, veidekke og drift og vedlikehold av veier, bruer, tunneler og kaier både vinterstid og sommerstid, var det både spennende og interessant å få se og høre om de praktiske utfordringene kommuner og fylker.

– Vi har lært mer om hvordan dette foregår i praksis, samt hvordan de ulike kommunene jobber med vinterdrift og de utfordringene de møter. Vi ble spesielt interessert i problemene rundt snødeponi, hvor de ulike kommunene egentlig løser disse med helt forskjellige metoder, sier studentene som nå ser deponiproblematikken som aktuell for hovedoppgaven deres.

Strengere krav

– Slik vi forstår det kommer det stadig vekk strengere krav og kriterier for både lagring og tømming av snø. Kommunene må derfor legge bedre planer for hvordan de skal håndtere snøen fremover, slik at disse oppfyller de nye kravene og kriteriene til blant annet statsforvalteren, forteller de.

Håndtering av snø gjøres forskjellig rundt om i landet, flere plasser sørpå hører vi om kommuner som må kjøre snøen til godkjent snødeponi flere mil utenfor byen, mens nordpå har flere kommuner fortsatt lovt til å dumpe snøen i havet. Snøen er selvfølgelig ulik fra hvor man er i landet, og må/kan derfor håndteres på hver sin måte.

Hver sin vei

De to ingeniørstudentene tar hver sin vei når bachelorstudiene er unnagjort. Martin skal videre på master bygg, mens Oliver ønsker å teste ut sin kompetanse i arbeidslivet før han avgjør om han går løs på videre studier. Siste år av bachelorstudiet skriver studentene på sin bacheloroppgave, noe som gjerne skjer i samarbeid med en ekstern aktør innen bygg og anlegg.

UiT Norges arktiske universitet samarbeider med Konnekt – Nasjonalt kompetansesenter for samferdsel. Via denne samarbeidsportalen kan aktører melde inn mulige studentoppgaver.

Her kan du lese mer om videreutdanninger ved UiT.

Kortnytt fra Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi

Midtgard, Mette Ravn mette.r.midtgard@uit.no Seniorrådgiver/Næringslivskoordinator

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver