Hvordan er samhandlingen mellom havretten og andre juridiske regimer?

Verdenshavene brukes av mennesker til så mangt, fra fiske, transport av folk og varer til forskning på marine organismer. Dette fører igjen til overlapp mellom havretten og andre juridiske regimer. For å si det enkelt, er et juridisk regime et sett av regler og prinsipper som samlet utgjør et rammeverk som skal styre noe, som for eksempel havet eller internasjonal handel.

I motsetning til nasjonal rett er ikke folkeretten et hierarkisk strukturert rettssystem. Så selv om FNs havrettskonvensjon fra 1982 er hjørnesteinen i havretten, er ikke konvensjonen nødvendigvis lex superior eller lex specialis når den samhandler med andre juridiske regimer om spørsmål som er av betydning for havene.

Les mer om boka og bestilling på forlaget **Routledge sine nettsider.**

I antologien “The Law of the Sea - Normative Context and Interactions with other Legal Regimes” belyser en rekke eksperter på ulike rettsområder temaer der samspillet mellom havretten og andre folkerettslige felt kommer på spissen.

Blant bidragsyterne er flere forskere fra Norsk senter for havrett (NCLOS); professorene Elise Johansen, Magne Frostad og Vito De Lucia, postdoktor Endalew Enyew og førsteamanuensis Maria Madalena das Neves har hver bidratt med kapitler i antologien. Utover det har Elise Johansen sammen med Nele Matz-Lück som er professor ved Kiel universitet i Tyskland og Øystein Jensen som er forsker ved Fridtjof Nansen Instituttet vært medredaktør for antologien.

Et problem kan falle mellom to stoler

I kapittelet sitt ser Johansen på hvordan havretten og det juridiske regimet for klimaendringer henger sammen. Johansen peker på at utfordringene som oppstår ikke så mye handler om kolliderende normer, men heller om problemstillinger som faller mellom to stoler. Som eksempel trekker hun frem havforsuring som verken er regulert av havretten eller de rettslige rammeverkene for å håndtere klimaendringer.

Sammen med Nigel Bankes har Endalew Enyew undersøkt i hvilken grad kyststatenes forpliktelser etter havrettskonvensjonen er forenlige med forpliktelsene til å ivareta urfolks menneskerettigheter. Selv om de to i det store og hele er kompatible, viser han at problemer kan oppstå dersom en urbefolkning vil kontrollere tilgangen til eget saltvannsterritorium. Dette fordi det kan være i strid med andre staters rett til ferdsel etter havrettskonvensjonen.

Vito De Lucia gjennomgår og analyserer sammenhengen mellom nøkkelbegreper i UNCLOS, konvensjonen om biologisk mangfold og den pågående prosessen mot vedtakelse av en global traktat om biodiversitet i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon ("BBNJ"-prosessen). Frostads kapittel tar for seg bruk av havene i fred og væpnet konflikt. Til slutt ser Maria Madalena das Neves i sitt kapittel på samspillet mellom havretten og internasjonal investeringsrett.

Avslutter forskningsmålene til K. G. Jebsen senter for havrett

Bilde av Tore Henriksen i profil, han har på seg briller og det er vinter. — Professor Tore Henriksen, dekan ved det juridiske fakultet. Foto: Jørn Berger-Nyvoll

Norsk senter for havrett ble stiftet i 2013, som et samarbeid mellom Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen og UiT Norges arktiske universitet. Frem til 2019 ble senteret faktisk kalt K. G. Jebsen-senter for havrett. Utgivelsen av denne antologien markerer avslutningen på de opprinnelige forskningsmålene til havrettssenteret.

Professor Tore Henriksen er i dag dekan ved det juridiske fakultet, og var inntil nylig leder for havrettssenteret. Det er med stolthet han ser at denne boka kommer ut, og dermed fullfører forskningsmålene til K. G. Jebsen senteret for havrett.

- Det er viktig ikke bare å analysere havretten isolert, men også hvordan den fungerer sammen med annen folkerett. Jeg er veldig stolt over alt K. G. Jebsen-senteret for havrett har oppnådd, og gleder meg til å se hva Norsk senter for havrett får til i fremtiden, slår Henriksen fast!

Er du interessert i havrett og folkerett?

Folkerett er obligatorisk emne på 1. avdeling og menneskerettigheter er obligatorisk emne på 4. avdeling for studenter ved masterstudiet i rettsvitenskap ved UiT.

I tillegg til å være åpne for rettsvitenskapsstudenter ved UiT er våre valgbare spesialfag også åpne for studenter i rettsvitenskap fra UiO og UiB.

På høsten tilbyr vi blant annet fagene Indigenous People’s Rights, International Criminal Law, Atrocity Crimes, and Transitional Justice, General Law of the Sea og Havressursrett.
På våren tilbyr vi blant annet European Human Rights, International Law and Armed Conflict og International Environmental Law and Climate Change in the Arctic.

UiT tilbyr masterprogrammene Master of Laws (LL.M) in Law of the Sea og Joint Nordic Master Programme in Environmental Law (NOMPEL).

Det juridiske fakultet har også et PhD program, les mer om det her!

Kortnytt fra Det juridiske fakultet

Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt