Forskningsskipet Kronprins Haakon offisielt overdratt

I dag ble eierskapet til det isgående forskningsfartøyet Kronprins Haakon offisielt overdratt til Norsk Polarinstitutt. Havforskningsinstituttet drifter skipet og UiT er den største brukeren, med 50 prosent av toktdøgnene.

En kvinne og to menn foran baugen på forskningsskipet Kronprins Haakon ved kai i Tromsø
Havforskningsinstituttets direktør Sissel Rogne, rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet og direktør Ole Arve Misund ved Norsk Polarinstitutt er fornøyde med at en lang prosess er i havn. Foto: Christian Halvorsen/UiT
Portrettbilde av Næss, Inger Lise
Næss, Inger Lise inger.l.nass@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 23.08.21 14:10 Oppdatert: 23.08.21 14:30
Arktis Hav Naturvitenskap

– Dette er et fantastisk prosjekt, og det har blitt et fantastisk skip! Sammen med Havforskningsinstituttet og Polarinstituttet skal vi ved UiT levere betydningsfull kunnskap på vegne av sjøfartsnasjonen Norge, understreket UiT-rektor Dag Rune Olsen under eierskapsoverdragelsen.

I tillegg til representanter fra de tre institusjonene, var Tromsøs varaordfører Marlene Bråthen til stede for å overrekke Tromsøs byvåpen til kapteinen og ønske skipet formelt velkommen til sin hjemmehavn Tromsø. 

Smilende mann på skipsbru
Rektor Dag Rune Olsen på brua på FF Kronprins Haakon. Foto: Christian Halvorsen/UiT

Planleggingen av forskningsfartøyet startet så langt tilbake som i 2007. Byggingen startet i 2015, i mai 2018 kom det ferdigstilte skipet til sin hjemmehavn i Tromsø, og i november 2018 ble skipet døpt av prinsesse Ingrid Alexandra.  

Avgjørende forskningsplattform

Det nasjonale prosjektet Arven etter Nansen er en av hovedbrukerne av forskningsskipet. Prosjektleder Marit Reigstad framhever hvor viktig skipet er for prosjektet: 

– Uten fartøyet Kronprins Haakon hadde det kanskje ikke vært noe Arven etter Nansen.
Marit Reigstad
Prosjektleder for Arven etter Nansen, UiT-professor Marit Reigstad. Foto: Magne Velle/MET

– Prosjektet har utfordret og utnyttet mulighetene Kronprins Haakon har gitt til å både samle data lenger inn i de isdekkede havområdene enn vi har kunnet gjort tidligere, men også om vinteren når isforholdene er mest utfordrende. 

På tross av koronasituasjonen er det nå klart for årets femte forskningstokt i Arven etter Nansen med Kronprins Haakon. Det har vært mulig gjennom smittereduserende tiltak som isolasjon og testing i forkant av tokt, for å være sikker på at ingen har med seg smitte om bord. I morgen seiler Kronprins Haakon ut med 35 forskere for å få mer og ny kunnskap om det fysiske miljøet og økosystemet i det dype Polbassenget. Toktet kan du følge på Arven etter Nansens Facebook-side

CAGE Senter for fremragende forskning og Kronprins Haakon 

Karin Andreassen
Professor Karin Andreassen, senterleder for CAGE. Foto: Thomas B. Eckhoff

CAGE (Senter for Arktisk gasshydrat, miljø og klima) er et nasjonalt senter for fremragende forskning (SFF) ved UiT som studerer hvordan naturlige utslipp av drivhusgassen metan i Arktiske områder påvirker jordas miljø og klima. De siste årene har CAGE dratt på årlige tokt med FF Kronprins Haakon, og senterleder Karin Andressen trekker fram to av skipets fortrinn: 

– Med et isgående forskningsfartøy som dette får vi data fra et mer islagt Arktis enn vi ellers ville hatt tilgang til. I tillegg er fartøyet bygget for å kunne håndtere en ROV (fjernstyrt undervannsfarkost), som gjør at vi kan foreta visuell presisjons-prøvetagning av havbunnen og vannsøylen. Prøvene kan gi svar på forskningsspørsmålene CAGE jobber med, om frosne metanlagre som smelter kan påvirke jordas miljø og klima framover. 

Forskningsskip til kai i Tromsø
FF Kronprins Haakon til kai i Tromsø. Foto: Inger Lise Næss/UiT

Kortnytt fra Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Institutt for geovitenskap, Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Næss, Inger Lise inger.l.nass@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Vi anbefaler