Epidemiologen som satte kjønn på agendaen

Aktuell med Helsefaks forskningspris 2021

Antall år ansatt ved UiT: 31 år

Antall år tilknyttet UiT: 48 år

Faglige hovedinteresser: Kjønnsspesifikke analyser

Faglig mål for det neste året: Skrive oppsummerende om Finnmarksundersøkelsen, og være redaktør for et spesialnummer av Scand J Public Health, basert på bidrag til Arctic Frontiers 2021-konferansen.

Siste publikasjon: Is the ongoing obesity epidemic partly explained by concurrent decline in cigarette smoking? Insights from a longitudinal population study. The Tromsø Study 1994-2016

Reisen startet på det aller første studiekullet i medisin ved UiT i 1973. I dag er Inger Njølstad lege og professor i epidemiologi ved Institutt for samfunnsmedisin (ISM). Prisen får hun for å ha vært pådriver for nyskapning, forskning og samarbeid gjennom flere tiår.

Data for alle

Det var en ubesatt stipendiatstilling i 1990 som gjorde at befolkningsundersøkelser, epidemiologi, ble Njølstads fagfelt. Hun startet som stipendiat ved Finnmarksundersøkelsen, og har hatt mange viktige roller, blant annet som leder for styringsgruppa til Tromsøundersøkelsen.

Hun jobbet aktivt for at forskningsdataene fra befolkningsundersøkelser skulle bli mer tilgjengelige. Man måtte være fysisk til stede i lokalene til instituttet for å få tilgang i sin tid. Forskningsmiljøet på ISM tok i bruk en digital helseanalyse-plattform (NESSTAR, utviklet av NSD i Bergen) som gjorde det mulig for hvem som helst å se hva slags data (variabler) som inngår i den enkelte undersøkelsen, og der forskere kan søke om anonymiserte data på nett. Slik ble dataene lettere tilgjengelige for forskning over hele verden, og er nå flittig i bruk både nasjonalt og internasjonalt.

I 2018 ble «Healthy choices and the social gradient» innvilget 50 millioner kroner av Norges forskningsråd til å forske på sosiale ulikheter i Helse-Norge. Dette er et samarbeid på tvers av flere befolkningsundersøkelser ved UiT, som Tromsøundersøkelsen, SAMINOR, og Kvinner og kreft. Njølstad er prosjektleder og hadde en sentral rolle i søknadsskrivinga.

Bilde av tre smilende mennesker som holder hvert sitt fat med kake. — Inger Njølstad sammen med Kristin B. Borch og Vinjar Fønnebø gledet seg med søte kaker og gode kolleger da nyheten om tildelingen til Healthy Choices kom. Foto: Thomas Schanche

Satte kjønn på agendaen

På 1990-tallet jobbet Njølstad med et doktorgradsprosjekt om risikofaktorer for hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes i Finnmarksundersøkelsen, og ønsket å finne nye vinklinger for forskning. Det føltes overveldende at det aller meste innen hjerte- og karsykdommer «var forsket på allerede».

– Det viste seg at røyking økte risikoen for hjerteinfarkt mer for kvinner enn for menn. Jeg oppdaget at ingen av de tidligere studiene tok for seg slike kjønnsspesifikke resultater mellom kvinner og menn. Studiene analyserte «mennesker», ikke kjønn. Dette til tross for at vi vet at kjønn spiller en rolle innen risikofaktorer for en rekke sykdommer, forteller Njølstad.

I 1996 publiserte hun en artikkel som belyste betydningen av røyking for kvinner og for menn. Den fikk stor oppmerksomhet i nasjonale og internasjonale medier, og påvirket hele forskningsmiljø.

– Hvis kjønnsspesifikke analyser gir forskjellige resultater mellom kjønnene, kan dette være med på å opplyse oss. Kjønnsspesikke resultater kan gi bedre grunnlag for å bidra til å gi bedre forebygging og behandling – som noen ganger bør være lik, andre ganger ulik, for kvinner og menn.

Bilde av en smilende dame i mørk kjole med blomster på. — Inger Njølstad under UiTs prisutdeling i 2015. Foto: Lars Åke Andersen

Erfaren prisvinner

Njølstad er en ledende forsker, men hun har også utmerket seg innen utdanning. Hun har hatt et særlig engasjement for medisinutdanninga, men har vært opptatt av utdanning generelt. Hun var prodekan for utdanning ved fakultetet i to perioder fra 2010 til 2018. I 2015 vant hun UiTs utdanningspris, og året etter fikk hun Thon-stiftelsens nasjonale fagpris for fremragende undervisning. Nå kan hun legge til en forskningspris i rekka av trofeer.

– Det er veldig flott, og et hyggelig symbol for min forskerkarriere. Det er også en anerkjennelse til miljøet, for fellesskapet rundt forskningen. Prisen betyr mye for meg, for det har ikke alltid vært slik at epidemiologi har vært sett på som «ekte forskning» sammenlignet med klinisk forskning, sier Njølstad.

Inger har blitt 67 år, og har bestemt seg for ikke å involvere seg i nye store forskningsprosjekter.

– Jeg deltar i flere pågående prosjekter, og tenker å skrive mer oppsummerende, blant annet om Finnmarksundersøkelsen. Jeg slapp taket i den etter at jeg fullførte doktorgraden i 1998, og nå tenker jeg å «fullføre sirkelen» og gå tilbake til dit jeg startet, avslutter Inger Njølstad.

Leste du denne? Terje Larsen vant Helsefaks forskningspris i 2020.

Her er en oversikt over tidligere vinnere av Helsefaks priser.

Denne artikkelen er en del av Helsefaks digitale sommerfestival!

Kortnytt fra Det helsevitenskapelige fakultet