Nesten alt målt klinikkavfall var plastbasert

– Tannhelsetjenesten skal forebygge sykdom og fremme helse, men samtidig har den daglige kliniske virksomheten et betydelig miljøavtrykk, sier hun.

Hvor stort er plastavtrykket fra tannhelsetjenesten, og hva vet vi om mulige utslippsveier?

Dette var spørsmål forskerne Anne Margrete Gussgard, Asbjørn Jokstad og Margit Hågå fra Institutt for klinisk odontologi ved UiT hadde med seg til den internasjonale konferansen Atlantic Plastics 2026 i Reykjavík nylig.

Der la de fram funn om plastbruk i tannhelsetjenesten, hvordan plastpartikler forlater tannklinikkene – og mulighetene for å redusere avfallsmengdene og dermed mengden med plast.

Bildet viser avfall som oppstår etter en pasientbehandling ved en tannklinikk, og illustrerer hvor mange forskjellige materialer og engangsprodukter som kan være i bruk. Foto: Margit Hågå

Store mengder plastbasert avfall

Margit Hågå har undersøkt avfallet fra studentklinikkene ved universitetene i Tromsø og Bergen. Der viser analysene at dagligdags pasientbehandling skaper store mengder avfall, og at hele 98 prosent av den målte massen med avfall var plastbasert.

Ved studentklinikken i Bergen ble det i gjennomsnitt registrert fire plastkopper per pasientkonsultasjon. Ved en enkelt fyllingsbehandling ved UiT kunne det bli brukt opptil 17 munnbind.

I tillegg er mye av avfallet biologisk forurenset eller det består av sammensatte materialer. Det gjør sortering og gjenvinning vanskelig – og i mange tilfeller umulig.

Ansvar for pasientenes helse

– Derfor er det ikke tilstrekkelig bare å bli flinkere til å sortere. Vi må først og fremst forebygge unødvendig materialbruk og undersøke om engangsprodukter kan erstattes med produkter som kan brukes om igjen eller gjenvinnes, sier Hågå.

Hun understreker samtidig at endringene ikke kan gå på bekostning av smittevern eller pasientsikkerhet:

– Vi må finne løsninger som ivaretar begge deler. Som helsepersonell har vi et ansvar for både pasientenes helse og miljøet de lever i.

Kan spres på forskjellig vis

Førsteamanuensis Anne Margrete Gussgard, prosjektansvarlig for Bærekraftig klinisk odontologi ved UiT, påpeker at oppdatert forskning viser at plastpartikler og kjemiske forbindelser fra klinisk tannhelsepraksis kan spres gjennom både avfall, luft og avløpsvann. Blant annet er det funnet bisfenol A (BPA) i utslipp fra tannklinikker.

Stoffet brukes i framstillingen av enkelte plastbaserte tannmaterialer og kan påvirke kroppens hormonsystem. Noen studier viser at nivåene av BPA i spytt og urin kan øke en kort stund etter behandling med enkelte dentale materialer.

Mangler gode nok data

Gussgard understreker samtidig at kunnskapsgrunnlaget fortsatt er mangelfullt.

– Vi vet at tannklinikker kan være en kilde til plastavfall, luftbårne polymerpartikler og forbindelser i avløpsvannet. Men vi mangler fortsatt gode nok data til å fastslå hvor store utslippene er, hvor stoffene ender opp og hvilken miljømessig betydning de har, sier hun.

Atlantic Plastics 2026 ble arrangert i Reykjavík 20.–22. oktober og samlet forskere og fagmiljøer som arbeider med kilder til plastforurensning, spredningsveier, miljøkonsekvenser og mulige tiltak.

Presentasjonene fra Institutt for klinisk odontologi vakte stor interesse og engasjement og førte til gode diskusjoner med fagfolk fra mange land og politikere fra Island, Sverige og Norge, særlig om hvordan plastforbruk og utslipp fra tannklinikker kan og bør reduseres.

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon

Publisert: 29.10.26 09:01 Oppdatert: 29.10.26 09:58

Bærekraft Helse og velferd