Forsker fant gigantvirus utenfor inngangsdøra på jobben

Gigantvirus er «det nye store» i PhD-studenten Juliana Miranda Tataras forskningsfelt. Men før du ser for deg virus på størrelse med biler og en ny amerikansk katastrofefilm, så kan du senke skuldrene. De er heldigvis helt harmløse for oss mennesker.

Disse virusene er nemlig fortsatt bittesmå vesener, men de er gigantiske i forhold til andre virus, for eksempel koronavirus.

Gigantvirusene kan faktisk være på størrelse med en del små bakterier, som igjen er mye større enn vanlige virus.

Kan bli et viktig funn

Juliana Tatara med vannprøve — Det var i en slik vannprøve Juliana Tatara fant det hun lette etter: Gigantvirus. Foto: Jan Fredrik Frantzen, UiT

Det som gjør det virkelig spennende å jakte og forske på slike gigantvirus, er at de har potensial til å kunne bli et nytt forsvarsvåpen i kampen mot antibiotikaresistens.

- Vi vet at gigantvirusene finnes mange steder og eksisterer i samspill med mange andre mikroorganismer. Derfor forventer vi å finne proteiner som virker mot bakterier på andre måter enn de antibiotikaene vi har i dag. Det kan åpne nye muligheter for å bekjempe antibiotikaresistens, forklarer Juliana Tatara.

Gigantvirusene har nemlig enorme genomer med unike proteiner. Forskerne vet enda ikke hva funksjonen til disse proteinene er, men det åpner for helt nye muligheter for viktige forskningsfunn.

Et detektivarbeid

I doktorgradsstudiet hennes er hun på jakt etter disse gigantvirusene og hemmelighetene deres. Forskere har nemlig funnet dem mange steder rundt om på kloden. Fra Sibir til Amazonas, og fra Barentshavet til Antarktis.

Men, vi vet enda lite om dem. Dessuten er det ikke bare enkelt å finne tak i dem. Utfordringen er at det er ikke bare å ta en vannprøve og begynne å telle virus.

- Gigantvirusene etterlater seg genetiske spor i vannprøvene, og det er de sporene vi jakter på. Det er nesten som å lete etter fotavtrykk. Det kan være et skikkelig detektivarbeid.

Denne detektiven fant altså sporene hun var ute etter rett utenfor sin egen arbeidsplass, Fiskerihøgskolen (NFH) på UiT.

Nå jobber hun med å finne ut av hvor effektive gigantvirusene er mot bakterier, og om det er verdt å forske videre på hemmelighetene deres.

- Foreløpig ser det ganske lovende ut, avrunder Tatara med et lurt smil.

Juliana Tatara og Gabriel Almeida — Juliana sammen med veilederen hennes på Fiskerihøgskolen, førsteamanuensis og forskningsgruppeleder for Marin bioprospektering Gabriel de Freitas Almeida. Foto: Jan Fredrik Frantzen, UiT

Genomet – arvematerialet vårt

Et genom er den totale mengden arvemateriale i en organisme, altså hele DNA-sekvensen som finnes i alle kromosomene til sammen. Genomet inneholder all informasjonen til å lage og vedlikeholde en organisme gjennom hele livet. I mennesket består genomet av alt DNA i de 46 kromosomene i tillegg til det runde kromosomet i mitokondriene.

https://snl.no/genom

Dette arbeidet ble finansiert av CANS - Senter for nye antibakterielle strategier ved UiT og Tromsø forskningsstiftelse (TFS).

Vitenskapelig referanse

"Isolation of a Cohort of Giant Viruses From Above the Arctic Circle in Northern Norway"
https://enviromicro-journals.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1462-2920.70366

Kortnytt fra Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Norges fiskerihøgskole

Frantzen, Jan Fredrik jan.f.frantzen@uit.no Kommunikasjonsrådgiver