Global innsats for å finne nye svar om jordens usikre fremtid
Under Arctic Circle Assembly på Island presenteres og diskuteres UiT planene for en global forskningsinnsats om hva som blir konsekvensene av klimaendringer i polarområdene. UiT skal lede sekretariatet for Det femte internasjonale polaråret i 2032–33.
UiT får en nøkkelrolle i å koordinere en global forskningsinnsats for å avdekke hvordan klimaendringer i Arktis og Antarktis påvirker klima, samfunn og framtidige generasjoner.
Smeltingen av is på både land og hav i Arktis og Antarktis, som til sammen utgjør 10 prosent av jordkloden, vil få avgjørende betydning for hvordan resten av verden påvirkes av klimaendringene de neste tiårene.
Klimaendringene påvirker allerede havnivåstigning, vannsikkerhet, matsystemer, biologisk mangfold, infrastruktur, økonomisk utvikling og menneskers velferd.
Hva de framtidige konsekvensene blir, og hvilke risikoer og muligheter vi står overfor, er imidlertid fortsatt i stor grad ukjent. Geopolitiske spenninger kan i tillegg gjøre bildet enda mer komplekst.
Å håndtere denne usikkerheten med forskningsbasert kunnskap er en oppgave forskere verden over skal ta fatt på under Det femte internasjonale polaråret 2032–33 (IPY-5).
– Særlig nedsmeltingen av innlandsisen på Grønland og i Antarktis har potensial til å påvirke alt liv på jorda. Det femte internasjonale polaråret kommer nå bare 25 år etter det forrige, noe som gjenspeiler viktigheten av å forstå hvordan klimaendringene påvirker issmeltingen, og dermed også hele kloden, sier Jørgen Berge, prorektor for forskning og innovasjon ved UiT.

UiT i en ledende rolle
Hvilken retning IPY-5 skal ta, og hvilke hovedaktiviteter som skal gjennomføres, blir i stor grad utformet av en internasjonal planleggingsgruppe. Den består av representanter for de vitenskapelige komiteene for forskning i Arktis og Antarktis, henholdsvis IASC og SCAR, Det internasjonale vitenskapsrådet (ISC) og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).
UiT har fått en sentral rolle ved å lede det internasjonale sekretariatet, International Coordination Office (ICO), for IPY-5. Sekretariatets hovedoppgave er å støtte planleggingen og koordineringen av hele bredden av aktivitetene i polaråret. Det omfatter forskning, utdanning, formidling og samfunnskontakt.
UiT skal utføre dette arbeidet i samarbeid med Korea Polar Research Institute (KOPRI) i Sør-Korea, Instituto Antártico Chileno (INACH) i Chile og Norsk Polarinstitutt (NP).
– Vi er svært glade for at hovedkontoret skal ligge i Tromsø – verdens polarforskningshovedstad. Med den kompetansen vi har samlet i Tromsø og ellers i landet, mener vi at Norge er godt rustet til å ta ansvar for koordineringen av det neste polaråret, sier Berge, som skal lede konsortiet bak det nye koordinerende IPY-kontoret.
Under konferansen Arctic Circle Assembly, som holdes på Island denne uken, ble omfanget av og målene for IPY-5 diskutert under paneldebatten Building National Momentum for the International Polar Year, som ble holdt 8. oktober. Foruten Berge var det også til stede representanter for for International Arctic Science Committee (IASC), National Environmental Research Council (NERC), Norsk Polarinstitutt, Arctic Environmental Research Center og Scientific Committee on Antarctic Research (SCAR).
Les mer om UiTs bidrag til Arctic Circle-konferansen
Les også intervju med Jørgen Berge om IPY-5
Intervju med Dag Rune Olsen, rektor ved UiT, om IPY-5
Det femte internasjonale polaråret 2032–33 (IPY-5)
- Det internasjonale polaråret har blitt gjennomført fire ganger siden 1882.
- Det har blitt arrangert i regi av ledende internasjonale vitenskapsorganisasjoner og andre globale aktører.
- Det forrige polaråret ble arrangert i 2007–2008.
- UiT skal lede sekretariatet for Det femte internasjonale polaråret.
- UiT skal gjøre dette i samarbeid med Korea Polar Research Institute (KOPRI) i Sør-Korea, Instituto Antártico Chileno (INACH) i Chile og Norsk Polarinstitutt (NP).
- ICO har et totalbudsjett på over 100 millioner kroner.
- UiT vil stå for 80 prosent av finansieringen av sekretariatet, mens KOPRI og INACH bidrar med 10 prosent hver.
Utvider mål og oppgaver
Det forrige polaråret, som varte fra 2007 til 2008, omfattet 250 internasjonale prosjekter, med forskere fra 63 land som samlet inn store mengder data om naturendringer i både Arktis og Antarktis.
I det kommende polaråret utvides både målsettingene og oppgavene i forskningsprogrammet. Forskerne skal denne gangen også bidra til at vi får en bedre forståelse av hvordan vi kan forberede oss på klimaendringer og skape motstandsdyktige samfunn.
IPY-5 skal styrke menneskehetens evne til å forutse, forstå og reagere på raske endringer i jordens systemer, til nytte for framtidige generasjoner.
– UiT kommer til å bidra på en lang rekke områder under IPY-5, både gjennom spisskompetansen som flere av våre faggrupper har, og gjennom den unike bredden og posisjonen vi har som Norges arktiske universitet, understreker Berge.
Hva sekretariatet for IPY-5 gjør
- Koordinerer deltakende land, forskningsorganisasjoner og samarbeidspartnere.
- Støtter utviklingen av mål, styringsstrukturer og vitenskapelige prioriteringer for IPY-5.
- Legger til rette for samarbeid med urfolk og lokalsamfunn.
- Har ansvar for kommunikasjon, møter, formidling og deling av informasjon.
- Bidrar til å knytte forskning til beslutningstakere og internasjonale organer.
- Forbereder gjennomføringen av aktiviteter knyttet til IPY-5.
I det forrige polaråret ble det også lagt vekt på samarbeid med urfolk i Arktis. Denne dimensjonen av forskningsinnsatsen skal styrkes i det kommende polaråret. UiT kan bidra til at forskning på urfolksspørsmål, tradisjonell kunnskap og urfolks observasjoner og erfaringer integreres i det internasjonale polaråret.
UiT kan også tilføre kompetanse og forskningsressurser til IPY-5 gjennom forskningsprogrammet Polhavet 2050, som samler 400 forskere fra 18 norske institusjoner.
Ved å bygge på sterke partnerskap skal forskerne som bidrar til IPY-5, kunne inngå i et tverrfaglig fellesskap der kunnskapsdeling, bruk av ny teknologi og mangfoldige kunnskapssystemer står i sentrum.
-
Fiskeri- og havbruksvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Fiskeri- og havbruksvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Akvamedisin - master
Varighet: 5 År -
Peace and Conflict Transformation - master
Varighet: 2 År -
Computer Science - master
Varighet: 2 År -
Geosciences - master
Varighet: 2 År -
Biologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Nordisk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Historie - årsstudium
Varighet: 1 År -
Arkeologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Pedagogikk - master
Varighet: 2 År -
Informatikk, datamaskinsystemer - bachelor
Varighet: 3 År -
Informatikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Allmenn litteraturvitenskap - årsstudium
Varighet: 1 År -
Geovitenskap- bachelor
Varighet: 3 År -
Farmasi - master
Varighet: 2 År -
Romfysikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Bærekraftig teknologi, ingeniør - bachelor
Varighet: 3 År -
Filosofi - bachelor
Varighet: 3 År -
Anvendt fysikk og matematikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Arctic Nature Guide - one year programme
Varighet: 1 År -
Arktisk friluftsliv og naturguiding - bachelor
Varighet: 3 År -
Arktisk friluftsliv - årsstudium
Varighet: 1 År -
Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn - master
Varighet: 5 År -
Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas - master
Varighet: 4 År -
Internasjonal beredskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Landskapsarkitektur - master
Varighet: 5 År -
Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn - master
Varighet: 5 År -
Ph.d.-program i naturvitenskap
Varighet: 3 År -
Environmental Law - master
Varighet: 2 År -
Ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitenskap
Varighet: 3 År -
Nordic Urban Planning - master
Varighet: 2 År -
Ph.d.-program i realfag
Varighet: 3 År -
Samfunnsøkonomi med datavitenskap - master
Varighet: 2 År -
Luftfartsvitenskap - master
Varighet: 3 År -
PhD Programme in Science
Varighet: 3 År -
PhD programme in Nautical Operations
Varighet: 3 År -
Filosofi - årsstudium
Varighet: 1 År -
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Varighet: 5 År -
Fysikk og matematikk - bachelor
Varighet: 3 År -
Havteknologi, ingeniør - bachelor (ordinær, y-vei)
Varighet: 3 År -
Landscape Architecture - master
Varighet: 2 År -
Contemporary Risk and Crisis Management - master
Varighet: 2 År -
Informatikk, datafag - bachelor
Varighet: 3 År -
Computer Science - master
Varighet: 4 År -
Fornybar energi, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Bærekraftig kjemi og innovasjon, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Mediefag - årsstudium
Varighet: 1 År -
Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 - årsstudium
Varighet: 1 År -
Philosophy - master
Varighet: 2 År






