– Ingen kan løse framtidige bærekraftsutfordringer alene

Hvilken rolle kan universitetene i Norge spille i møte med bærekraftsutfordringene vi står overfor, både nasjonalt og internasjonalt?

Dette var et sentralt spørsmål da UiT 13. og 14. september fikk besøk av Komiteen for bærekraft i høyere utdanning, som representerer de største universitetene i Norge.

Under møtet med komiteen ble det utvekslet erfaringer om hvordan norske universiteter arbeider for å skape et mer bærekraftig samfunn.

Bente Haug, viserektor for region og samfunn ved UiT, mener at forskere og akademikere i nord kan bidra med viktig kompetanse og forskningsbasert kunnskap.

– Gjennom sin lokalisering i en unik, økologisk og miljømessig sårbar region har UiT en ledende rolle innen forskning på hvordan klimaendringer i nordområdene påvirker både natur og samfunn. UiTs forskere er også bredt og dypt involvert i samtaler og tiltak knyttet til endring, omstilling og klimatilpasning, understreker Haug.

Bente Haug, viserektor for region og samfunn ved UiT, mener forskere og akademikere i nord kan bidra i den grønne omstillinga spesielt med sin særkompetanse på Arktis. Foto: Trude Haugseth Moe/UiT.

Forskning med påvirkningskraft

UiT er kjent for sin tydelige forskningsprofil innen miljø og klima, grønn innovasjon og teknologi, samt aktiviteter som bidrar til bærekraftig omstilling i arktiske områder. Flaggskip på dette området omfatter blant annet Polhavet 2050, IC3/I2B, COAT-senteret og Arctic Sustainability Lab.

UiTs forskning og innovasjon på bærekraftige løsninger bidrar også til politikkutforming, blant annet gjennom Arktisk råd og IPBES. UiT er dessuten vertskap for det internasjonale sekretariatet for Det internasjonale polaråret 2032–2033.

– Samarbeid med lokale og regionale aktører fra nærings- og samfunnslivet bidrar dessuten til å koble konkrete klima- og omstillingsutfordringer med kunnskap, forskning og innovasjonskompetanse, legger Haug til.

Formidling på flere nivåer

En viktig formidlingsmotor ved UiT er Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi (RESULT). Senteret arrangerer workshopper om hvordan bærekraftsperspektiver enkelt kan innlemmes i eksisterende kurs, emner og studieprogrammer.

Fra høsten 2026 innfører UiT emnet «Bærekraftig innovasjon/Sustainable Innovation» som obligatorisk for masterstudenter. I emnet får studentene arbeide i tverrfaglige team med reelle problemstillinger i Nord-Norge, i dialog med regionale aktører.

UiT arrangerer også en bærekraftsdag i april 2026 og samarbeider med nettverket Klimapartnere Troms og Troms fylkeskommune om å arrangere konferansen Utsyn Troms: Klima og natur 2026. Konferansen er et forum som skal legge til rette for tettere samarbeid, både internt og mellom akademia og samfunnet i regionen.

Komplekse utfordringer

– UiT følger også nøye med på egne anskaffelser og klimagassutslipp. Vi legger til rette for mer miljøvennlig transport til og fra campusene, styrker vedlikeholdet av egne bygg og øker fokuset på internt ombruk av møbler og inventar, sier Haug.

Hun peker også på at UiT arbeider med energikartlegging og energieffektivisering, og at universitetet siden 2025 har kjøpt strøm med opprinnelsesgarantier for å støtte regionale vannkraftverk.

– Det brede spekteret av tiltak tydeliggjør at bærekraftsarbeidet ved UiT er mer komplekst enn å telle CO₂-utslipp og energibesparelser. Ingen kan løse framtidige bærekraftsutfordringer alene, og det er avgjørende at vi kan arbeide for å nå målene som del av et nasjonalt fellesskap, konkluderer Haug.

UiT planlegger også en omreisende debatt i høst om hvordan fornybar energi kan bidra til energisystemet i nord. Debatten vil besøke Narvik, Harstad, Alta og Tromsø og vil samle energiaktører, beslutningstakere, lokalsamfunn, studenter og andre som er interesserte.

Den nasjonale komiteen for bærekraft i høyere utdanning

Komiteen ble etablert i 2018 og har medlemmer fra ledelsen ved de største universitetene i Norge.

Den skaper møteplasser og dialogmuligheter om nasjonale og globale bærekraftsutfordringer, i tråd med FNs bærekraftsmål og Agenda 2030.

Komiteen utveksler ideer og erfaringer fra det strategiske arbeidet med 2030-agendaen, og tar initiativ til samarbeidsprosjekter mellom aktørene i komiteen.

Den gir innspill til Norges forskningsråd og til Norges rapportering til FNs High-level Political Forum on Sustainable Development (HLPF).

Andre aktører med observatørstatus i komiteen er Norad, Norsk studentorganisasjon, Universitets- og høgskolerådet, Utenriksdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Komiteen samler aktører fra hele landet gjennom den årlige SDG-konferansen. Konferansen belyser hvordan tverrfaglig samarbeid innen utdanning kan bidra til et mer bærekraftig samfunn.

Kortnytt fra Universitetsledelsen

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver