Vil skape mer rom for kjønnsbalanse

Ingeniørutdanningen åpner dører til et yrke med høy anseelse og stor samfunnsmessig betydning. Ingeniører løser oppgaver innenfor et vidt spekter av fagområder, kalt STEM-fag. Dette er et akronym for vitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk.

Til tross for at ingeniørfagene har et betydelig faglig mangfold, er kjønnsfordelingen i utdanningene likevel svært ensidig, med lave andeler kvinnelige studenter.

Hva kan vi gjøre for å endre denne situasjonen? UiT er partner forskningsprosjektet STEM Girls: Path to Success in Engineering, som skal kunne gi oss svar. I prosjektet undersøkes det i hvilken grad kulturelle, sosiale, utdanningsmessige og kjønnsrelaterte faktorer kan virke som barrierer for rekruttering til ingeniøryrket.

Mange faktorer spiller inn

Portrettfoto — Unn-Doris Bæck, professor ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. Foto: Kim Bredesen / UiT

Unn-Doris Bæck, professor i utdanningssosiologi ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, er en av dem som analyserer dataene som kommer inn gjennom forskningsprosjektet.

– Vi ser nok på oss selv som et av de mest likestilte landene i Europa, men tallene viser at det ikke er tilfellet, sier hun.

Hun fremhever at vi i motsatt ende av skalaen finner en stor overvekt av kvinner i helsesektoren og blant dem som velger medisinstudier.

– Paradokset er at hvis du velger helsefag eller sykepleieryrket, får du en arbeidssituasjon som er vanskelig å kombinere med familieliv, sammenlignet med andre yrker. Ingeniørstillinger er ofte mye bedre tilrettelagt for familieliv, påpeker hun.

Samtidig som det finnes store kjønnsforskjeller, er det også en del forhold som trekker i motsatt retning.

– Det finnes ikke én tydelig tendens, men en del motstridende utviklingstrekk. Det er vanskelig å peke på én bestemt faktor som har ført til bildet vi ser i dag. Både normer, vaner, kjønnsstereotypier, lønn og familiesituasjon påvirker hvilke yrkesvalg ungdom tar. Det er mange faktorer som spiller inn på hvordan en framtidig jobbsituasjon vil bli, legger hun til.

Tidlige tegn til kjønnsforskjeller

Ifølge Bæck vokser kjønnsforskjellene i yrkesvalg fram allerede på ungdomsskolen.

– Dette er noe vi nok ikke er klar over. Det har vært en økning i antallet jenter som velger realfag, men det gjelder bare en bestemt del av realfagene. Hvis vi ser på en del STEM-relaterte valgfag på ungdomsskolen, er det i hvert fall en veldig tydelig overvekt av gutter.

Hun mener vi kan se den samme utviklingen på videregående skole.

– Jentene som er glade i realfag, velger ofte matematikk, kjemi, medisin eller fag relatert til helsesektoren, legger hun til.

Ingeniøryrket handler om å hjelpe folk og å være til nytte for samfunnet. Dette er en viktig faktor i arbeidet med å rekruttere kvinner til ingeniørfag.

Årsaker og motivasjonsfaktorer

For å undersøke årsakene til kjønnsforskjeller på ungdomstrinnet har forskerne i prosjektet igangsatt workshops for 500 jenter i Spania, Norge og Litauen. Der skal det legges vekt på å demonstrere at ingeniørfag kan være kreative, samfunnsrelevante og profesjonelt attraktive disipliner.

Data og kunnskap fra workshopene blir i etterkant samlet inn og analysert av Det europeiske observatoriet for kvinner i ingeniørfag. Dette vil bidra til å identifisere faktorer som kan belyse hvorfor det fremdeles finnes kjønnsforskjeller.

– Vi prøver å undersøke hvilke knapper vi kan trykke på for å få jenter til å tenke mer i retning av STEM-fag. Kan det handle om manglende selvtillit når det gjelder realfag? Handler det om holdninger de har med seg hjemmefra? Er det relatert til forhold på skolen? Kan vi gjøre noe med det? spør Bæck.

Forskjeller mellom partnerlandene

Paqui Gomez-Rico Encarnacion Gimeno Nieves, professor ved Universitetet i Alicante, er prosjektkoordinator for STEM Girls.

Hun påpeker at et fellestrekk mellom partnerlandene er at kvinneandelen er høy innen naturvitenskap, helsefag og livsvitenskap. I Spania er kvinneandelen høyest blant dem som tar en ingeniørgrad i biomedisin.

– Ingeniøryrket handler om å hjelpe folk og å være til nytte for samfunnet. Dette er en viktig faktor i arbeidet med å rekruttere kvinner til ingeniørfag, understreker hun.

Hun legger til at det på enkelte områder kan være betydelige forskjeller mellom partnerlandene når det gjelder kvinners deltakelse.

– I Italia er det mange kvinner som velger å bli ingeniører. De siste årene har vi sett en tydelig vekst i rekrutteringen til IKT i Norge og Litauen. Det motsatte er tilfellet i Spania, også når det gjelder sivilingeniørutdanninger. Der har kvinner ikke den samme selvforståelsen som i andre land og vet i liten grad hva ingeniørfag er. De vet godt hva vitenskap er, men har i mindre grad kunnskap om nytteverdien av ingeniørfag, sier hun.

STEM Girls: Path to Success in Engineering

Et forskningsprosjekt som har som mål å øke interessen for ingeniøryrket og STEM-fag blant jenter og unge kvinner.
I prosjektet undersøkes hvilke forhold som utgjør barrierer for at flere velger ingeniørutdanninger.
Prosjektet varer i tre år, fra 2025 til 2028, og er finansiert av Erasmus+
Det europeiske observatoriet for kvinner i ingeniørfag analyserer og deler sammenlignbare data fra forskningsprosjektet mellom partneruniversitetene.

Partnere i prosjektet:

Universitetet i Alicante (Spania)
Norges arktiske universitet – UiT (Norge)
Vilnius Gediminas tekniske universitet – VILNIUS TECH (Litauen)

Utdanningsinstitusjoner som bidrar:

IES San Vicente (Spania)
Tromsø International School (Norge)
Vilnius Engineering Lyceum (Litauen)

Konsortiet omfatter også:

Organisasjonen CESIE (Italia)
Teknologiselskapet NTT DATA Spain
Den ikke-statlige organisasjonen InnovaEquity (Spania)

Mentorer og rollemodeller

STEM Girls har som mål å fremme nye utdanningspolitiske grep som kan føre til strukturelle endringer i skolen. Dette kan gjøres ved å utvikle metoder og ressurser som støtter opp under jenters engasjement i STEM-fag.

Slike grep testes ut i forskningsprosjektet gjennom mentorprogrammer, der karriereveiene til kvinnelige ingeniører synliggjøres, blant annet ved å fremheve kvinnelige rollemodeller.

Rundt 250 lærere, familiemedlemmer og karriereveiledere får dessuten bistand til å identifisere kjønnsbaserte skjevheter og fremme inkluderende læringsmiljøer. UiT samarbeider i en slik sammenheng med Nordnorsk Vitensenter, som gir lærere opplæring i å holde workshop på skolen.

Bæck mener det er mangel på kvinnelige rollemodeller i STEM-fagene, og at deres rolle bør fremheves i langt høyere grad.

– Vi så jo hvilken virkning astronauten Jannicke Mikkelsen hadde. Da så vi en økning i antallet søknader til realfag. Det blir stadig flere rollemodeller blant kvinner som har tatt andre valg enn det som har vært vanlig i samtiden. På den måten har det absolutt skjedd noe, sier hun.

Samtidig ser hun også større muligheter til å påvirke gjennom sosiale medier.

– Nå handler det ikke lenger om at vi følger i foreldrenes fotspor. Det har også mye å si hva som normaliseres, og om man blir vant til å se kvinner på arbeidsplassen, uttaler Bæck.

Mulig snøballeffekt

Nieves påpeker at ingeniøryrket kan være attraktivt for kvinner, siden yrket generelt har høye lønninger. Dette kan bidra til å utjevne lønnsgapet. Ifølge henne kan en annen positiv virkning av økt kvinnelig deltakelse være at kjønnsbalanse gir mer rom for nye løsninger og bedre utforming av arbeidsplasser.

– Et eksempel er da det første setebeltet ble utformet. Da var det kun menn involvert. For kvinner var dette imidlertid ikke den beste utformingen, fordi vi hadde problemer med å få beltet lagt over brystet. I en slik sammenheng kan tydelige fysiske forskjeller spille inn, sier hun.

Bæck mener at det hittil har gått ganske sakte med å motvirke en ubalansert kjønnsfordeling, men at utviklingen ikke nødvendigvis er forutsigbar.

– For meg er det viktig å ikke svartmale situasjonen. Det kan oppstå en snøballeffekt dersom det blir vanlig for jenter og unge kvinner å tenke at de kan ta en ingeniørutdanning. Det kan også skje ved at kvinner i økende grad blir synlige på arbeidsplasser både i Norge og Europa, avslutter hun.

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver

Publisert: 11.09.26 09:00 Oppdatert: 11.09.26 09:29

Internasjonalt samarbeid Naturvitenskap Teknologi