Bli kjent med årets Forsker Grand Prix-deltakere
Hvem er disse tøffingene som trosser nerver og sceneskrekk for å fortelle verden om forskningen sin?
Ni spente doktorgradsstudenter fra UiT gjør seg i disse dager for et heidundrende show og konkurranse: Forsker Grand Prix!
På scenen får forskerne fire minutter hver til å formidle sin forskning på best mulig måte og sanke poeng hos publikum og dommere. To av dem går videre til den nasjonale finalen i Oslo uka etter.
Hvem er disse tøffingene som trosser sceneskrekk og nervøsitet for å fortelle verden om forskningen sin?
Hva forsker de på, hvorfor gjør de det? Og hva gjør de når de når de ikke forsker?
Her presenterer deltakerne seg selv:
Arthur Kruse Sørensen

Jeg forsker på hvordan bakteriofager kan brukes til å behandle bakterieinfeksjoner. Bakteriofager er naturlige virus som smitter og dreper bakterier, uten å kunne smitte mennesker. Allikevel er det flere spørsmål knyttet rundt immunsystemets toleranse som må kartlegges.
Dette er viktig fordi antibiotikaresistens er et problem i frammarsj. Hvis man kan ta i bruk alternative antibakterielle strategier kan man kjøpe seg dyrebar tid i kampen mot bakteriene.
På fritiden er jeg mye i fjellet, gjerne på jakt etter små og store topper. Jeg driver også med fridykking og undervannsjakt.
En funfact? En gang fikk jeg influensa på en gård i Kirgisistan, der all kommunikasjon foregikk med miming. Kuren besto av hjemmelaget bringebærsyltetøy, vodka og hestekjøtt.
Kristin Heggland

Eg forskar på ishavsåte (Calanus glacialis) og korleis ho handterer endringar i miljøet. Ishavsåta er en art av hoppekreps, som svært talrik, full av energirik olje og en viktig matkjelde for mellom anna fisk, sjøfugl og kval.
Ho blir rekna som ein nøkkelart i økosystemet. Endringar i utbreiinga hennar eller kor mange individ det er, kan få konsekvensar for heile næringskjeda i Arktis.
Til dagleg jobbar eg i sentraladministrasjonen ved UiT, og elles er eg mamma. Eg bruker mykje tid ute i nærmiljøet – med å grave med (leike)gravemaksin, leite etter krabbar i fjæra, plukke bær og utforske alt frå humler til froskar.
Ein funfact om meg er at eg har vore skiboms i om lag to år, mellom anna med ein sesong i Chile.
Arefeh Lotfi

«Jernbanedrift i snø og is»
Jeg forsker på jernbanedrift under snø- og isforhold. Nærmere bestemt undersøker jeg hvordan varme i jernbaneveksler fungerer, og hvordan varmen overføres gjennom skinnene. Målet er å gjøre systemene mer energieffektive.
Snø og is kan hindre tog-vekslene i å fungere og føre til forsinkelser om vinteren. Elektriske varmesystemer holder vekslene åpne, men bruker mye energi. Bedre løsninger kan redusere energitap og gi en mer pålitelig jernbane i krevende vintervær.
På fritiden maler jeg, driver med kalligrafi, leser og går turer i naturen. Jeg setter også stor pris på å tilbringe tid med venner.
En funfact om meg; Jeg er selenofil, som betyr at jeg er spesielt glad i månen. På klare kvelder liker jeg å se på og ta bilder av den. Det er fascinerende at den kan se helt forskjellig ut fra en natt til en annen.
Maria Larsen Moen

«Det er ikke meg, det er deg – pasienter og tannlegers opplevelser av vanskelige møter i tannklinikken»
Jeg forsker på utfordrende møter i tannklinikken, sett fra både pasienters og tannlegers perspektiv. Gjennom intervjuer med tannleger og anmeldelser på legelisten prøver jeg å finne ut av om det er noen likhetstrekk mellom det pasienter og tannleger synes er vanskelig, og om måten tannleger håndterer dette på kan spille inn på hvordan pasienter opplever situasjonene.
Er det noe tannlegene gjør i vanskelige situasjoner som kan være ugunstig for relasjonen, eller kan vi finne ideer til hva man kan gjøre annerledes?
Mange gruer seg til tannlegetimer uten nødvendigvis å ha odontofobi, altså alvorlig tannlegeskrekk. Jeg vil bidra til at flere får gode opplevelser hos tannlegen – samtidig som tannlegene får bedre forutsetninger for å håndtere krevende situasjoner. Glade tannleger er gode tannleger.
Ved siden av forskningen jobber jeg som tannlege. Jeg liker å prate med pasientene om alt mulig rart (ofte monolog) Det blir kanskje litt for mye -for sekretæren min synes jeg alt for ofte er forsinket. På fritiden løper jeg, spiller tverrfløyte i janitsjarkorps, har kaniner i hagen og er mamma til en femåring.
En funfact er at jeg har ligget i telt med «KI-kjendisforsker» Inga Strümke på Svalbard under en ekspedisjon til Newtontoppen. Turen endte med helikopterevakuering på grunn av uvær. Inga ble, ikke overraskende, sur for at vi ikke nådde toppen.
Juliana Miranda Tatara

«På jakt etter kjemper i kampen mot bakterier»
Jeg jakter på og samler inn kjempevirus fra nordiske og arktiske farvann. I laboratoriet bruker jeg amøber for å finne og dyrke dem, og undersøker blant annet om proteinene og peptidene de produserer kan drepe bakterier.
Antibiotikaresistens gjør enkelte bakterieinfeksjoner stadig vanskeligere å behandle. Kjempevirus er fortsatt lite utforsket, men kan inneholde nye antimikrobielle molekyler som kan bidra i kampen mot resistente bakterier.
På fritiden liker jeg å sove lenge, se TV-serier som alle andre så for flere år siden og planlegge neste reise. Jeg spiller også akustisk gitar, arrangerer temafester og kommer stadig på forretningsideer som sannsynligvis aldri blir noe av.
En helt unyttig ferdighet jeg har, er at jeg kan bjeffe som en hund.
Joanna Konieczny

«Hva sier leveren til hjertet?»
Jeg forsker på kommunikasjonen mellom kroppens organer, med særlig vekt på hvordan metabolsk leversykdom påvirker hjertet. Jeg undersøker hvordan signalmolekyler produseres, transporteres og tas imot i ulike organer.
Fettleversykdom er stadig vanligere, og vi trenger mer kunnskap om hvordan kostholdsrelatert leversykdom påvirker hjerte- og karsystemet. Forskningen kan bidra til å vurdere framtidige behandlingsmuligheter.
Når jeg ikke forsker, liker jeg å være ute i naturen, stå på skøyter, danse, lese og holde på med håndarbeid. Du kan finne meg strikkende på en fjelltopp – eller poledansende på rulleskøyter.
Funfact? Min første forskningserfaring i Tromsø var å grave opp poteter og plukke moltebær. For vitenskapen!
Karolin Tampere

«Ned i myra – å tenkje med våtmark»
Gjennom kuratorisk praksis forsker jeg på hvordan mennesker, steder, natur og ulike former for kunnskap kan knyttes sammen. Jeg tar utgangspunkt i myras økosystem og utvikler tverrfaglige samarbeid mellom blant andre kunstnere, naturvitere, miljøaktivister og organisasjoner.
Forskningen undersøker hvordan kunstfaglige metoder kan bidra i møte med miljø- og samfunnsutfordringer. Gjennom lyd, musikk, utstillinger, publikasjoner, performance og samtaler vil jeg rette oppmerksomheten mot behovet for sterkere vern av myrområder.
Når jeg ikke forsker, fortsetter jeg ofte å utforske det jeg er nysgjerrig på. Jeg er også svært interessert i eksperimentell musikk og reiser gjerne for å oppleve konserter, utstillinger og andre arrangementer.
En funfact om meg er at jeg har spilt squash i den tyske Bundesligaen.
Aksel Samuelsberg

«Arktis i endring: Hva skjer med vintersjøisen?»
Jeg forsker på klima og bruker matematikk til å undersøke klimamodeller. Jordsystemet består av mange deler som kan endre seg dersom klimagassutslippene forblir høye.
Slike endringer kan bli brå og irreversible, med store konsekvenser for både mennesker og natur. Med matematikk kan vi undersøke hvordan slike systemer fungerer, og hvordan de endrer seg som følge av indre og ytre påvirkninger.
Når jeg har tid, liker jeg å være ute i naturen, fiske, sykle og gå på ski.
En funfact om meg er at jeg har svømt med en tiger!
Harald Lykke Joakimsen

Oppdager oljesøl med KI
Jeg forsker på bedre metoder for å oppdage oljesøl i havet, ved å trene kunstig intelligens til å tolke satellittbilder. Hvis utslipp kan oppdages tidlig, har vi større mulighet til å begrense skadene på økosystemer og kystområder.
Når jeg ikke forsker, syr jeg klær. Det er en deilig avveksling fra programmering og lesing – og ganske tilfredsstillende å lage noe jeg faktisk kan bruke i hverdagen.
En funfact om meg er at jeg av og til tar rulleskøyter til jobb. Turen er på 7,7 kilometer, og jeg har allerede slitt ut et sett med hjul og to bremser. Hvis du ser bremsespor i sykkelfeltet på Tromsøbrua, er de muligens mine!
-
Public Health - master
Varighet: 2 År -
Medisin profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Nordisk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Pedagogikk - bachelor
Varighet: 3 År -
Bioingeniørfag - bachelor
Varighet: 3 År -
Informatikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Likestilling og kjønn - årsstudium
Varighet: 1 År -
Biomedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Ergoterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Radiografi - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnssikkerhet - master
Varighet: 2 År -
Farmasi - bachelor
Varighet: 3 År -
Farmasi - master
Varighet: 2 År -
Psykologi - årsstudium
Varighet: 1 År -
Odontologi - master
Varighet: 5 År -
Tannpleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnehagelærer - bachelor
Varighet: 3 År -
Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master
Varighet: 3 År -
Sykepleie - master
Varighet: 2 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Sosialt arbeid - bachelor
Varighet: 3 År -
Idrettsvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Sosialt arbeid - master
Varighet: 2 År -
Fagdidaktikk for lærere - master
Varighet: 4 År -
Vernepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Vernepleie - bachelor
Varighet: 4 År -
Ernæring - bachelor
Varighet: 3 År -
Videreutdanning i krisehåndtering og traumebehandling
Varighet: 1 År -
Videreutdanning om vold i nære relasjoner
Varighet: 1 År -
Videreutdanning i rus og psykisk helse
Varighet: 1 År -
Realfagskurs
Varighet: 1 Semestre -
Paramedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Nordisk språk og litteratur - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - master
Varighet: 3 År -
Aldring og geriatrisk helsearbeid - master
Varighet: 3 År -
Helsefaglig utviklingsarbeid - master
Varighet: 3 År -
Psykisk helsearbeid - master
Varighet: 3 År -
Helsesykepleie - master
Varighet: 3 År -
Jordmorfag - master
Varighet: 2 År -
Klinisk ernæring - master
Varighet: 2 År -
Velferdsendring - erfaringsbasert master
Varighet: 4 År -
Ph.d.-utdanning i helsevitenskap
Varighet: 3 År -
PhD Programme in Health Sciences
Varighet: 3 År -
Sykepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Varighet: 5 År -
Psykologi profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Sykepleie - bachelor
Varighet: 4 År







