Vil styrke forskernettverk mellom arktiske naboland

Å møte samfunnsutfordringer med forskningsbasert kunnskap står i sentrum for universitetsalliansen The Arctic Six. Forskere ved seks arktiske partneruniversiteter jobber tett sammen med lokalsamfunn, næringsliv, industri og offentlig sektor på dette området.

De som leder arbeidet med å finne nye veier for slike tverrfaglige forsknings- og innovasjonsnettverk eller -klynger, kalles Chairs og utnevnes av The Arctic Six for perioder på to år. Chairs samarbeider dessuten tett med Fellows, som er yngre forskere utnevnt av The Arctic Six.

I år har The Arctic Six utnevnt 20 nye Chairs for perioden 2027–2028. Blant de utnevnte er to professorer og én forsker fra UiT. De tre arbeider innen vidt ulike fagfelt: sikkerhetspolitikk, evolusjonsbiologi og ingeniørvitenskap.

Gunhild Hoogensen Gjørv (Jørn Berger Nyvoll).jpg — Gunhild Hoogensen Gjørv, professor ved UiTs Senter for geopolitikk, fred og sikkerhet. Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT.

Motstandsdyktige samfunn

En av de nylig utnevnte er Gunhild Hoogensen Gjørv, professor ved UiTs Senter for geopolitikk, fred og sikkerhet. Hun leder forskningsgruppen The Grey Zone, og forsker på bruk av sammensatte virkemidler i krig, også kalt hybride trusler og hybrid krigføring.

Gjørv har dessuten ledet forskningsprosjektet FAKENEWS, som kartla hvordan arktiske samfunn i Norge og Sverige reagerer på desinformasjon hvis de blir utsatt for krig og kriser.

Våkner fra dvale

De nordiske landene har svært ulike utgangspunkt for å kunne bygge opp samfunn som kan motstå ulike former for trusler. Ifølge Gjørv har Finland lenge stått langt sterkere innen totalforsvar og beredskap, ettersom landet har helt andre erfaringer med, og perspektiver på, Russlands sikkerhetspolitikk.

Hun peker imidlertid på at både Norge og Sverige endret kurs i 2014 og har skjerpet oppmerksomheten mot et nytt geopolitisk trusselbilde.

– Vi er sent ute, men det er bra at vi igjen er klar over dette behovet. Vi har ikke tilstrekkelig forståelse av taktikkene og metodene som brukes for å svekke vår evne til å reagere på eller motstå framtidig aggresjon, fastslår Gjørv.

Rollen til chairs i The Arctic Six

Forskere fra seks partneruniversiteter som utnevnes hvert andre år
I perioden 2027-2028 ble 20 nye Chairs utnevnt og tre av dem er fra UiT
Leder arbeidet med å finne nye veier for forsknings- og innovasjonssamarbeidet i universitetsalliansen
Chairs kan bidra til å etablere nye forskningsprosjekter eller forsterke eksisterende forskernettverk og innovasjonsklynger.
De samarbeider tett med Fellows, som er yngre forskere utnevnt av alliansen

Sivilsamfunnet blir hovedmål

Hun peker på at assymetriske virkemidler ikke nødvendigvis oppfatter som en del av det militære domenet, og derfor heller ikke vurderes som en trussel mot samfunnet. Det kan dreie seg om sabotasje mot kritisk infrastruktur, bruk av droner, og påvirkning og kampanjer fra etterretningsoffiserer fra andre land og illegalister.

– Til sammen kan dette utgjøre en vesentlig trussel mot samfunnet. Vi må være tydeligere på at det sivile samfunnet både er et hovedmål og en sentral aktør og motpart når det gjelder denne typen aktiviteter. Samarbeid på tvers av de nordiske sivilsamfunnene er avgjørende for en troverdig og operativ motstandsdyktighet, understreker Gjørv.

UiT-Chairs i The Arctic Six vil styrke forskning på disse områdene

Hvordan vi kan bygge et motstandsdyktig samfunn i møte med sikkerhetstrusler.
Hvordan ny ingeniørfaglig teknologi og nye metoder kan skape et mer bærekraftig samfunn.
Hvorfor vi trenger ny kunnskap om arter som invaderer arktiske økosystemer.

Teknologiske trusler

Gjørv ønsker å styrke forskningen på hvordan høydigitaliserte samfunn i det nordiske Arktis kan bruke teknologi på en smart måte både i dag og i fremtiden. Det innebærer at vi blir bevisste på hvordan teknologi brukes til å svekke grunnleggende verdier, institusjoner og infrastruktur i nordiske samfunn.

– Teknologi er avgjørende for å kartlegge både miljømessige og samfunnsmessige endringer som skjer i Arktis. Arktiske samfunn på tvers av de nordiske landene har mulighet til å bidra til en bedre forståelse av hvilke endringer og mulige trusler vi står overfor, sier hun.

Portrettfoto, kvinne. — Barbara Mizumo Tomotani, biolog og forsker ved UiTs Institutt for arktisk og marin biologi. Foto: Kaja Alexandra Halvei-Larsen / UiT.

Klimaendringer og nye arter

En annen nyutnevnt Chair fra UiT er Barbara Mizumo Tomotani, biolog og forsker ved Institutt for arktisk og marin biologi. Tomotani forsker på evolusjon hos dyrearter. Det gjør hun både i laboratoriet og i felten, på hvordan kjøttmeis (Parus major) og krattsnegl (Arianta arbustorum) har gjort sitt inntog i Arktis.

Disse artene tilpasser seg både ekstremmørket om vinteren og midnattssolen. Tilpasningen er knyttet til døgnrytmer, årsrytmer, fleksibilitet i atferd, personlighetstrekk, kognisjon samt morfologiske og fysiske trekk.

Vil danne seg et bredere bilde

Tomotani mener at vi fortsatt vet overraskende lite om endringer i biologisk mangfold og om hvordan arter tilpasser seg slike endringer.

– Dette gjelder også vanlige arter som kjøttmeisen. Selv om den er vidt utbredt og godt undersøkt over hele Europa, er arktiske bestander fortsatt underrepresentert. Derfor mangler vi viktige brikker i puslespillet om hvordan arter reagerer på klimaendringer i regionene der oppvarmingen skjer raskest, understreker Tomotani.

Foto av en kjøttmeis ved et tre. — Kjøttmeis (Parus major). Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT.

For Tomotani er det viktig å danne seg et langt bredere bilde om både truede og utbredte arter. Hun påpeker at bestander av samme art kan ha svært ulik atferd og reagere forskjellig i ulike lokale miljøer, samtidig som Arktis er i rask endring.

– Ved å sammenligne bestander i de nordlige områdene av Norge, Sverige og Finland kan vi bedre forstå hvilke arter som tilpasser seg, hvilke som strever, og hvordan arktiske økosystemer sannsynligvis vil endre seg i framtiden, påpeker hun.

Kan forbedre prognoser

Tomotani ser fordeler ved å legge til rette for tverrfaglig samarbeid mellom klimaforskere og evolusjonsbiologer, noe som kan kaste nytt lys over atferd, fysiologi og genetikk.

– Det kan forbedre prognosene for biologisk mangfold og styrke det vitenskapelige grunnlaget for naturvern og klimatilpasning. Jeg ønsker å bidra til å knytte sammen forskere, dataeiere og overvåkingsprogrammer i hele regionen. Slike nettverk vil skape en ressurs som vil være til nytte for internasjonal forskning i tiårene som kommer, konkluderer hun.

Portrettfoto, mann. — Mohamed Mustafa, professor ved UiTs institutt for bygg, energi og materiellteknologi. Foto: Christian Halvorsen / UiT.

Bærekraftig infrastruktur

Den tredje Chair-utnevnelsen går til Mohamad Mustafa, professor ved Institutt for bygg, energi og materialteknologi ved UiT i Narvik. Mustafa forsker på teknikker og metoder som kan bidra til at bygg og infrastruktur i større grad kan inngå i en sirkulær økonomi og et mer bærekraftig samfunn.

Mustafas forskning er rettet mot et bredt spekter av bærekraftige løsninger for å bygge og bo i Arktis. Det kan dreie seg om desentraliserte energiløsninger, elektrifisering, bærekraftig forvaltning av vann- og avfallssystemer eller bruk av grønne og bærekraftige materialer.

– Forskning på bærekraftig teknologi kan bidra til å sikre ren, pålitelig og rimelig energi for avsidesliggende lokalsamfunn i nord, styrke energisikkerheten, bidra til avkarbonisering av transport og industri og redusere avhengigheten av fossile brensler, sier han.

Vil styrke tverrfaglig forskning

I rollen som Chair ønsker han å styrke det eksisterende samarbeidet om utvikling av arktiske energisystemer, hydrogenteknologi, energiberedskap og bærekraftig infrastruktur. Han ønsker også større rom for mobilitet og etablering av felles utdanningsaktiviteter. Mustafa påpeker at tverrfaglig samarbeid kan bidra til at vi kan lykkes med å gjennomføre et grønt skifte.

– Utfordringene vi står overfor, kan ikke løses av ingeniørfag alene. Det krever bidrag fra naturvitenskap, samfunnsvitenskap, økonomi, politikk og næringsliv. Det kan sikre at forskningen møter reelle behov, fremskynde innovasjon og støtte innføringen av bærekraftig teknologi, konkluderer han.

Kortnytt fra Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver