1,7 millionar kroner til fertilitetsforsking

Det europeiske forskingsrådet (ERC) delte i år ut Proof of Concept-stipend som skal bidra til at pionerforsking kan nå tidlege fasar av kommersialisering.

Nyleg vart det kjent at første runde av ERC-tildelingar, til ein samla verdi av 27,3 millionar euro, gjekk til 182 forskarar frå EU-land og andre tilknytte land.

Berre éi av tildelingane gjekk til ein norsk forskar: Krishna Agarwal, professor ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiT. Ho har utvikla forskingsprosjektet StarFreeze saman med Dilip K. Prasad, professor ved UiTs Institutt for informatikk. I tillegg skal ingeniøren Joakim Henriksen seinare bidra i drifta av prosjektet.

Dei får eit stipend på 1,7 millionar kroner frå ERC, som er øyremerkt utforsking av korleis ny forsking kan kommersialiserast eller komme samfunnet til gode.

Agarwal fekk ein ERC Starting Grant i 2018 til studiar av kreftceller. I 2023 tok ho imot og Dilip Prasad ERCs Proof of Concept-stipend til eit prosjekt som omhandla reproduksjon og sædceller.

Kvinne i laboratorium — Krishna Agarwal, professor ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiT. Foto: Vibeke Os / UiT.

Frå idé til produkt

– Dette stipendet er svært viktig fordi det gjer det mogleg for oss å flytte StarFreeze frå ein lovande forskingsidé mot eit praktisk laboratorieprodukt for fertilitetsbehandling. Vi er entusiastiske for prosjektet og dets potensial til å møte eit viktig udekt behov knytte til alvorleg mannleg infertilitet, seier Agarwal.

Både Agarwal og Prasad meiner StarFreeze har stort kommersielt potensial og kan takast i bruk på laboratorium som spesialiserer seg på in vitro-fertilisering (IVF) og andrologi, fagfelt som omhandlar menns reproduksjon og sjukdommar som rammar menn.

StarFreeze er designa for å hjelpe med å identifisere og velje brukbare sædceller i sædprøver der motiliteten er svært dårleg eller tilsynelatande fråverande. I ein slik prosedyre blir mellom anna i bruk teke berekningsteknikkar og AI-assistert analyse.

ERCs Proof of Concept Grant

Stipend som bidreg til at pionerforsking kan nå tidlege fasar av kommersialisering.
Blir delt ut i to rundar, med eit samla budsjett på 60 millionar euro.
UiT-forskaren Krishna Agarwal, professor ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiT, er i 2026, i første runde, tildelt 150 000 euro.
Ho har utvikla forskingsprosjektet StarFreeze saman med Dilip K. Prasad ved UiTs Institutt for informatikk.
Dei to forskarane har utvikla teknologi som kan bidra til å hjelpe menn med låg fruktbarheit.

Bringer teknologi til pasientar

For dei to forskarane er stipendet viktig for å nå målet om å ta i bruk tverrfagleg innovasjon for å løyse ei reell klinisk utfordring.

– Det vil hjelpe oss med å utvikle og forbetre konseptet, samarbeide tettare med kliniske partnarar og ta eit viktig steg mot å føre teknologien nærare pasientar og IVF-klinikkar, understrekar Agarwal.

Forskarane har som mål å utvikle StarFreeze til eit skalerbart laboratorieprodukt som kan integrerast i laboratorium og brukast i komplekse prosedyrar for sædseleksjon. Norinnova er samarbeidspartnar i prosjektet, i tillegg til Universitetssjukehuset i Nord-Noreg (UNN), som er den kliniske samarbeidspartnaren i prosjektet.

Dette stipendet er svært viktig fordi det gjør det mulig for oss å flytte Starfreeze fra en lovende forskningsidé mot et praktisk laboratorieprodukt.

Etter proof-of-concept-fasen planlegg dei å utforske vidare samarbeid med fertilitetsklinikkar i Noreg og internasjonalt, inkludert potensielle kliniske partnarar i Dei sameinte arabiske emirata og India.

Portrettbilde, mann. — Dilip K. Prasad, professor ved UiTs Institutt for informatikk. Foto: UiT.

Kulturelle og religiøse omsyn

Agarwal og Prasad meiner teknologien kan komme samfunnet til gode når sæddonasjon ikkje er eit akseptabelt alternativ av religiøse, kulturelle eller juridiske grunnar.

– Til dømes blir tredjeparts sæddonasjon som regel ikkje akseptert i islamsk bioetikk, i nokon ortodokse jødiske tolkingar og i katolsk lære. I slike samanhengar kan det vere svært verdifullt for ramma par å kunne få betre utnytting av mannen sine eigne spermium, seier Prasad.

Ein stor inspirasjon

Ifølgje Jørgen Berge, prorektor for forsking og innovasjon ved UiT, har Agarwal og Prasad bidrege til å setje UiT på kartet i skjeringspunktet mellom optisk teknologi og biologisk og medisinsk forsking.

– Agarwal og Prasad er heilt unike og har klart å skape eit miljø rundt seg som verkeleg fokuserer på innovasjon. Det dei har skapt dei siste åra er rett og slett imponerande, noko vi no får eit tydeleg bevis på gjennom denne tildelinga. Vi treng fleire slike forskarar, og eg veit at dei er ein stor inspirasjon for mange andre, avslutter Berge.

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver

Publisert: 30.06.26 12:00 Oppdatert: 30.06.26 11:06

Helse og velferd Naturvitenskap Teknologi