Alta-saken: Minnet som fortsatt splitter

Dette er spørsmål Ph.D Sigurd Sælthun har brynet seg på i sin doktorgradsavhandling, hvor han har undersøkt utviklingen av vår kollektive hukommelse om Alta-saken. Denne saken, en av de mest komplekse konfliktene i nyere norsk historie, er fremdeles aktuell i dag:

Forsker foran bilder med samiske symboler. — – Alta-saken er fremdeles omdiskutert og kan tolkes på ulike måter, noe som pågående konflikter mellom samiske interesser og storsamfunnet viser oss. I denne sammenheng er det spennende å se hva de ulike fortellingene betyr, ikke minst hvilke konsekvenser de får på dagens samfunn, sier Sigurd Sælthun. Foto: Jørn Berger-Nyvoll

– Med Fosen-saken ble det satt spørsmålstegn om Alta-saken virkelig var et positivt vendepunkt for det samiske. Fikk vi en gjentakelse av kampen mot Alta-Kautokeino-vassdraget i 2021? Mange av Fosen-aksjonistene vil si ja til dette, men betyr det at vi ikke har sett reell utvikling og forbedring av samiske forhold siden åttitallet? Spør Sælthun omringet av utstillingen Sápmi – en nasjon blir til inne på Norges arktiske universitetsmuseum.

Svarene på spørsmålene hans avhenger av hvordan vi husker, fremstiller og ikke minst tolker betydningen av Alta-saken. Én og samme hendelse kan tolkes på dramatisk forskjellige måter, som videre gir ulike fortellinger om fortiden, ifølge Sælthun. Han beskriver kollektive minner som fortellinger som skaper bestemte identiteter i nåtiden, og disse henger tett sammen med hvordan en gruppe oppfatter sin samtid.

– En slik identitetsfunksjon kan i tillegg brukes til å mobilisere nye handlinger, eller for å kreve endringer, som vi har sett med Fosen-saken.

Forsker blir intervjuet i en museumsutstilling om nær samisk historie. — Foto: Jørn Berger-Nyvoll

Flytende hukommelse

Sælthun mener det kollektive minnet om Alta-saken her endret seg over tid, og at dette hovedsakelig har skjedd over tre perioder:

Fakta om Alta-saken

En konflikt som varte fra cirka 1968 til 1982.
Strid om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget mellom samiske og miljøverninteresser og norske myndigheter.
Folkeaksjonen mot utbygging brukte sivil ulydighet og sultestreik for å stanse anleggsarbeidet.
Høyesterett bekreftet i 1982 at utbyggingen var lovlig, til tross for kritikk av saksbehandlingen.
Saken førte til reformer som ny samelov (1987), grunnlovsparagraf om samiske rettigheter (1988) og opprettelsen av Sametinget (1989).
Kilde: snl.no

Først en periode, inkludert selve konflikten, hvor det samiske var ett av flere konkurrende perspektiver, sammen med energispørsmål, naturvern, lokaldemokrati.
Etter hvert ble det samiske perspektivet dominerende, i takt med økt synlighet for samiske rettigheter og institusjoner.
I nyere tid har Alta-saken blitt tolket som noe som gjentar seg i pågående konflikter mellom samiske interesser og storsamfunnet.

– Mine funn viser at sterke fortellinger om fortiden trenger gjenkjennelige former. At Fosen-saken har fått en så markant effekt og viktighet, handler nettopp om likheten med Alta-saken og på den måten skaper et bilde av at fortiden gjentar seg, sier Sælthun.

Ikke avsluttet kapitel

Fortellingen om Fosen-saken som en repetisjon av Alta-saken, er en kritisk fortelling som har vokst fram på relativt kort tid og fått tydelig plass i mediene.

Fakta om Fosen-saken

En konflikt som handlet om to vindkraftverk på Fosen i Trøndelag og reindriftssamers rettigheter.
Høyesterett slo fast i 2021 at planene om vindkraftverkene var ugyldige.
Vindkraftverkene står fortsatt, til tross for dommen.
Saken har fått stor politisk og internasjonal oppmerksomhet.
Kilde: snl.no

– Det sier kanskje noe om at de tidligere fortellingene ikke helt passer med den virkeligheten vi ser gjennom media i forbindelse med Fosen-saken? Spør Sælthun.

Når det snakkes om Alta-saken i dag, ser vi for oss at de fleste var mot vannkraftutbyggingen. Likevel ble utbyggingen gjennomført – og det stemmer ikke helt overens med slik konflikten beskrives i forskningen.

– At vi dag har et bilde av at alle var motstandere, er jo veldig interessant, sier han.

Selv om statens tap i Høyesterett i 2021 forklarer mye, påpeker Sælthun at årsakene til endringer i et kollektivt minne alltid er ulike og sammensatte:

– Vi må ikke glemme kulturelle faktorer som spillefilmen Ellos eatnu - La elva leve, hvor tolkningen av Alta-saken ligner den som Fosen-aksjonistene har. Jeg syns ikke det er så rart at nye tolkninger oppstår når lignende konflikter gjentar seg, i stedet for at en tidligere tolkning blir stående. Det mange trodde var et avsluttet kapittel, altså kampen for samiske rettigheter, viser seg å være en kamp som fortsatt pågår.

Forsker foran samiske symboler inne på et museum. — Foto: Jørn Berger-Nyvoll

Kilde:

Alta-saka som kollektivt minne - norsk minnekultur i møte med samisk rettigheitsutvikling og nye konfliktdimensjonar. Av Sigurd Sælthun på Institutt arkeologi, historie og religionsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.

Østerbøl , Roy-Morten roy.m.osterbol@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 28.05.26 10:03 Oppdatert: 28.05.26 14:25

Samfunn og demokrati Urfolk