Vi har et alvorlig hull i norsk beredskap

Norge har systemer for varsling av de fleste trusler, men på ett område står vi svakt: Vi mangler en nasjonal romværvarslingstjeneste.

Solstorm og mann med hatt
Magnar Gullikstad Johnsen ber regjeringen ta grep. Foto: NASA og Jørn Berger Nyvoll / UiT
2026 er Totalforsvarsåret, der det sivile og militære samfunnet forbedrer seg på å håndtere alvorlige kriser.
 
Norge har systemer for varsling av de fleste trusler – både flom, skred, politiske trusler og pandemier.
 
Men på ett område har vi et alvorlig hull i beredskapen: Vi mangler en varslingstjeneste mot trusler fra verdensrommet.
 
Kraftige solstormer kan lamme samfunnets strømforsyning og teknologi, og true både sikkerhet, helse og økonomi. Men i dag har vi faktisk ingen nasjonal romværvarslingstjeneste.
 

Hva er romvær?

Sola – vår nærmeste stjerne – er kilden til liv på jorda, men også til en skjult trussel: romvær, også kalt solstorm eller geomagnetisk storm.
 
Når sola sender ut kraftige eksplosjoner av elektromagnetisk stråling og partikler, skapes ikke bare det vakre nordlyset. Det kan også forstyrre teknologiske systemer på jorda.
 
 

Hvorfor er Norge spesielt utsatt?

Norge, som ligger under nordlyssonen, er spesielt utsatt for slike hendelser.
 
Strømnettet kan bryte sammen, kommunikasjonssystemer kan svikte, og satellitter kan bli satt ut av spill.
 
Dette påvirker alt fra nødnett og flytrafikk til sykehus, banktjenester og militære operasjoner, og truer dermed sikkerheten vår.
 

Romteknologi utvikles i rekordfart

For verdensrommet utvikles nå ny teknologi i rekordfart. Dette er løsninger som påvirker hverdagen vår, for eksempel satellittkommunikasjon og datalagring.
 
Om ikke mange år vil el-bilene kommunisere med Starlink-satellitter og ikke med nærmeste mobilbasestasjon.
 
Romnæringen er en av Norges viktigste vekstnæringer, og næringsministeren har derfor erklært 2026 som et "romår".
 
Globalt skytes det nå opp flere tusen satellitter årlig, og utviklingen er eksponentiell.
 

Sårbart uten romværvarsling

Til tross for all teknologien som vi er helt avhengige av, har Norge ingen nasjonal varslingstjeneste for romvær.
 
Dette betyr at sårbare aktører – som helsevesenet, energisektoren og forsvarssektoren – ikke har tilgang til pålitelig informasjon når en solstorm truer.
 

Varsling på dugnad

Varsling skjer – utrolig nok – på frivillig basis, av en liten gruppe dedikerte eksperter som ikke har offisielt ansvar eller ressurser til å håndtere en nasjonal krise.
 
Å basere oss på dugnadsinnsats for å håndtere denne trusselen er ikke bare uansvarlig – det er farlig.
 
Totalberedskap handler om å være forberedt på alle typer kriser, enten de skyldes naturkatastrofer, teknologiske feil eller menneskeskapte trusler. Varsling er en kritisk del av dette arbeidet.
 

Ber regjeringen ta grep

Totalberedskapskommisjonen har allerede pekt på behovet for en nasjonal romværvarslingstjeneste.
 
I en rapport fra Norsk Romsenter i 2020 ble Meteorologisk Institutt, Kartverket og Tromsø Geofysiske Observatorium ved UiT identifisert som de naturlige aktørene for å etablere en slik tjeneste.
 
Disse institusjonene har nå bedt regjeringen om å ta grep, slik at en nasjonal operativ varslingstjeneste kan starte opp fra 2027.
 

Tid for handling

Vi kan ikke ignorere de utfordringene som følger med den teknologiske utviklingen.
 
Romvær er en naturgitt trussel som krever nasjonal oppmerksomhet og ressurser.
 
Ved å etablere en nasjonal romværvarslingstjeneste, kan Norge ta en lederrolle i å møte fremtidens utfordringer.
 
Dette vil styrke vår totalberedskap, beskytte kritisk infrastruktur og legge grunnlaget for en trygg og innovativ romnæring.
 
I Totalberedskapsåret 2026 bør vi vise at vi tar både sikkerhet og fremtidens muligheter på alvor.
 
Nå er tiden inne for handling.
 
 
Under årets Arctic Frontiers-konferanse i Tromsø står romnæringen på agendaen. Blant annet skal Tromsø Geofysiske Observatorium, Kartverket og Met møte Statnett i en dialog om romværets påvirkning på samfunn, beredskap og sikkerhet.
Portrettbilde av Johnsen, Magnar Gullikstad
Johnsen, Magnar Gullikstad magnar.g.johnsen@uit.no Tromsø Geofysiske Observatorium (TGO)
Publisert: 30.01.26 10:15 Oppdatert: 30.01.26 10:52
Innlegget er en del av UiT sitt Forskerhjørne, hvor forskere ved UiT formidler sin egen forskning.
Forskerhjørnet Naturvitenskap Teknologi
Vi anbefaler