Elektronikk, ingeniør

Generell studiekompetanse eller realkompetanse, og Matematikk (R1+R2) og Fysikk 1 (HING)

Søkere som kan dokumentere ett av følgende kvalifiserer også for opptak:

• generell studiekompetanse og bestått realfagkurs, eller
• bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning, eller
• 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998/99 og tidligere studieordninger

Mangler du generell studiekompetanse og/eller R1 og R2, og fysikk 1?
For ingeniør. og sivilingeniør finnes det flere alternative opptaksveier for å kvalifisere til opptak. Les mer om de ulike opptaksveiene (forkurs, realfagskurs, Y-vei og 3-semester.) og finn opptaket som gjelder for dine kvalifikasjoner.

Søkere som er over 25 år eller eldre i opptaksåret, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfrist: 1. mars

Krav til realkompetanse:
Søkeren må ha relevant yrkeserfaring*) i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:

• Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år.
• Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole ellr tilsvarende.
• Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker).
• Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.

Relevant yrkeserfaring kanvære innenfor fagområder som danner grunnlag for fag/svenneprøve til Ingeniør Elektronikk via Y-vei.

For å bli vurdert på grunnlag av realkompetanse må spesielle opptakskrav (HING) være dokumentert.

Antall studieplasser:
10

Poenggrenser:
Nytt studium fra høsten 2026

Beskrivelse av studiet

Vi omgir oss med mengder av store og små gjenstander som styres av elektronikk, og du kan bli en av de som forstår hvordan det virker. Elektronikk-ingeniører spiller en sentral rolle i fremtidig bærekraft og bygger teknologien til blant annet smarthus, selvkjørende biler, medisinsk teknologi og all elektronisk kommunikasjon.

Gjennom studiet vil du lærer å konstruere, drifte, programmere og vedlikeholde elektronikk. Videre skal data kommuniseres over korte eller lange avstander - for en uendelighet av formål. Studiet gjør deg attraktiv innenfor en stor sektor av næringslivet som driver med elektroniske systemer og kommunikasjon nasjonalt eller internasjonalt, uavhengig av bransje.

En oversikt av faglig innehold gis best under fanen «Oppbygging av studiet».

Mange emner består av obligatorisk lab-virksomhet og/eller prosjekter, som gir studentene praktiske erfaringer. Siste semester på Bachelor domineres av selvstendig arbeid i hovedoppgaven. I denne arbeides det gjerne med en oppgave som er gitt fra industrien eller knyttet opp mot forskningen ved UiT. Oppgaven er forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid.

Elektronikkstudenter har deltatt i internasjonale student-prosjekter som blant annet: G-Chaser i samarbeid med University of Colorado/NASA, og RaPTeX i samarbeid med ESA.

I 2022 ble et nytt studentsatellittprosjekt UNICube startet og som elektronikkstudent vil du kunne ta del i dette prosjekt. I forbindelse med prosjektet er det inngått et samarbeid med Andøya Space. Les mer om studentsatellitten her.

Som en del av UNICube er studentene for øyeblikket en del av NASA og Andøya Space’s GHOST-mission med sitt eksperiment SERPENT. Dette ble skutt opp fra Andøya Space i november 2025. Les mer om SERPENT her.

---

Hva lærer du?

Detaljert læringsutbyttebeskrivelse finner du i gjeldende studieplan.

Jobbmuligheter

En elektronikk-ingeniør fra UIT kan konstruere, drifte, programmere og vedlikeholde elektronikk innenfor et bredt felt. Eksempler på dette er konstruksjon og utvikling av elektriske kretser, programmering av mikrokontrollere, design av kommunikasjonssystem, programmering av FPGA og PLS, instrumentering og regulering av styresystemer.

Det er jobbmuligheter innenfor en stor sektor av næringslivet som driver med elektroniske systemer nasjonalt eller internasjonalt. Noen eksempler kan være: olje- og gassindustri, industri og produksjon, produktutvikling, programmering, telekommunikasjon, ressurs- og miljø-overvåking, transport og som ingeniør ved ulike sykehus eller i konsulentselskaper.

Eksempler på bedrifter og institusjoner som kan være aktuelle etter endt utdanning som Elektronikk-ingeniør er:

• Forsvaret
• Innen industri og produksjon som ABB
• Som ingeniør ved ulike sykehus, f-eks UNN
• SINTEF
• T&G
• Zolve
• Maritime Robotics
• NORCE
• Statnett
• Statkraft
• Airbus Defence and Space AS
• Alle Kongsbergs divisjoner, som Kongsberg Defence&Aerospace, Seatex, Satellite Services
• Telekommunikasjon som Nkom og Telenor
• Eidel
• Innen transport, Bane NOR, Avinor
• Olje- og gassindustri som National Oilwell Varco Norway og Equinor
• Konsulentselskaper.

Videre studier

Etter endt bachelorutdanning kan det bygges videre på utdanningen med en toårig Master i Teknologi/Sivilingeniør innen Elektroteknikk eller Satellitt- og droneteknik ved UiT i Narvik eller ved andre universitet eller høgskoler. Det er krav om bestått minimum 25 stp matematikk, 5 stp statistikk og Fysikk 2 eller tilsvarende fra ingeniørstudiet.

De nevnte Masterstudiene er også gode utgangspunkt for en videre forskerutdanning (doktorgrad) innen fagfeltet.

---

Studieplan

Foreløpig ikke tilgjengelig

---

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket for emnene som inngår i programmet er i hovedsak norsk. Undervisningsspråk for det enkelte emne står angitt i emnebeskrivelsen.
Litteratur i form av lærebøker og kompendier vil som oftest være på engelsk eller norsk.

---

Undervisning og eksamen

Elektronikk, ingeniør - nettbasert er et fulltids studium som tilbys over nett med noe oppmøte i Narvik. Informasjon om samlinger, eksamen mv finner du her: Informasjon om nettstudier ved Fakultet for ingeniørvitenskap.

Forventet arbeidsbelastning på ca. 40 timer i uken. Forelesningene kan følges via nett, ofte som stream eller opptak av forelesninger. Obligatoriske aktiviteter som f. eks. labøvelser må gjennomføres i Narvik i samlingsukene. Det er ofte to-tre samlingsuker i løpet av et semester.

Som nettstudent ved IVT-fakultetet avlegger du skoleeksamen i Narvik eller du kan søke om å ta eksamen ved et av UiT sine øvrige eksamenssteder.

De fleste fagene er basert på tradisjonell klasseromsundervisning, løsning av individuelle øvingsoppgaver og samt laboratorieøvinger. Øvingsoppgaver kan være frivillige eller obligatoriske. I tillegg benyttes også 'læring gjennom prosjektarbeid' i stor grad. Prosjektgruppen jobber fram en prosjektrapport som presenteres for faglærer, sensor og eventuelt medstudenter. I den avsluttende hovedoppgaven (20 studiepoeng) arbeider studentene i grupper på 2-3 personer.

Det kan benyttes ulike vurderingsformer i de forskjellige emnene, alt etter hva som er hensiktsmessig og emne-ansvarlig velger. I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som hoved-vurderingsform. I tillegg inngår ofte obligatoriske teoretiske og praktiske øvinger/prosjekter (individuelle eller i gruppe) som en del av den endelige karakteren.

Enkelte emner benytter mappevurdering og enkelte emner er rene prosjekter hvor karakter fastsettes etter sluttrapporten med eventuell presentasjon. Nærmere informasjon om de enkelte emners vurderingsform finnes i emnebeskrivelsene.