– Ved å jobbe på lag kan vi komme enda lenger

Denne måneden ble det holdt en workshop om myke ferdigheter (soft skills) for stipendiater i biomedisin ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE).

De 16 deltakerne tar en MSCA-forskerutdanning gjennom forskningsprosjektet Hub Molecules of Metabolism and Signalling – Key regulators of Life (HubMOL). Prosjektet er støttet av EUs Horizon-program og er koordinert og ledet av BFE.

Gjennom workshopen kunne stipendiatene lære om hvorfor kunnskap om mellommenneskelig samspill er viktig for å kunne bygge en forskerkarriere.

Stipendiatene jobbet med problemstillinger knyttet til hvordan vi kan forstå oss selv bedre gjennom våre relasjoner til andre, i et lag, og hvorfor selvregulering er viktig i en slik sammenheng.

Portrettfoto av en kvinne. — Maria Nyang-Jørgensen, seksjonsleder for personal og organisasjon ved BFE. Foto: Kim Bredesen / UiT

Tempo, prestisje og personligheter

– I møte med stipendiater og veiledere blir det tydelig at fokuset i stor grad ligger på faglig utvikling og resultater fra egen forskning. Det blir ikke alltid lagt like mye vekt på de menneskelige aspektene, noe som også er viktig, understreker workshopleder Maria Nyang-Jørgensen, som er seksjonsleder for personal og organisasjon BFE.

Hun har mange ganger sett at stipendiater som kommer inn i akademia, blir møtt av et miljø preget av høy prestisje og høyt tempo.

– I situasjoner hvor du skal få til et samspill mellom ulike personligheter, med de utfordringer og fordeler som følger, kan det bli krevende på måter en ikke først har sett for seg, sier hun.

For å skape bedre lag med forskere mener hun det er viktig at vi kan gi rom for hvordan vi ser på oss selv og hvordan vi forholder oss til andre.

– Jeg håper vi med dette prosjektet kan legge et grunnlag som gjør at når stipendiatene kommer litt lenger ut i arbeidet – og når de utfordrende situasjonene oppstår – er man forberedt på en annen måte. Det kan kanskje bidra til å skape mer stabilitet og tillit mellom kolleger på en arbeidsplass, legger hun til.

Friksjon er ikke en dårlig ting. Det er normalt og noe vi trenger for å utvikle oss og skape innovasjon.

Friksjon og innovasjon

Nyang-Jørgensen mener det er mange faktorer som spiller inn der det oppstår friksjon mellom kolleger. Hun mener spesielt personlighet, kjønn, kultur eller alder er viktig å være bevisst på.

– Kulturforskjeller er et eksempel på hva som kan være et ulendt terreng å bevege seg i. Stipendiater fra andre land er ofte vant til å forholde seg til en overordnet på en helt annen måte. I Norge har vi en flat struktur. Det er ganske vanlig at utenlandske stipendiater ikke tør eller vil si ifra fordi de tror det er respektløst, påpeker hun.

Men for Nyang-Jørgensen er det likevel viktig å ikke forsøke å unngå friksjon, om det oppstår på grunn av kulturforskjeller eller andre årsaker.

– Friksjon er ikke en dårlig ting. Det er normalt og noe vi trenger for å utvikle oss og skape innovasjon. Det er ikke bare å gå inn i et miljø med en innstilling om at du har den beste kompetansen og vet best. Men ved å jobbe på lag kan vi komme enda lenger enn vi hadde tenkt i utgangspunktet, konkluderer hun.

Utviklet kommunikasjonsferdigheter

Hvordan opplevde stipendiatene selv å delta på workshopen? En deltaker var Eliass Azra Thasee, stipendiat i biomedisin ved Universitetet i Bergen. For henne var det en god opplevelse å kunne ta aktivt del i diskusjoner og løse utfordringer sammen med andre stipendiater.

– Det hjalp meg med å bli mer bevisst på hvordan jeg kommuniserer med både veiledere, i akademiske nettverk og hvordan jeg kan formidle egen forskning til omverdenen. Det er en veldig viktig ferdighet, understreker hun.

Thasee mener forskere ofte mangler kommunikasjonsferdigheter, og at det kan skape en stor risiko for misforståelser hvis man skal bygge en karriere.

– Ofte kunne 99 prosent av problemene vi har, blitt løst bare ved å ha et møte for å avklare uenigheter eller ulike fortolkninger. Det var fint å ha en workshop der vi kunne fokusere på slike spørsmål, avslutter Thasee.

Kultur, atferd og kommunikasjon

En annen deltaker var Karsten Sættem Godø, stipendiat i biomedisin ved Consiglio Nazionale delle Richerche (CNR) i Napoli, Italia. Han er opptatt av at det er viktig å være bevisst på egen atferd og hvordan man kommuniserer hvis man er i et internasjonalt miljø, hvor man møter mange nye mennesker.

Portrett av en mann. — Karsten Sættem Godø, stipendiat i biomedisin ved Consiglio Nazionale delle Richerche. Foto: Kim Bredesen / UiT.

– Det er viktig å være åpen for at andre kan ha en annen oppfatning enn det du selv har. Det er mye man tror at man vet mye om, men det kan fort endre seg. Jeg tror kurs som dette er viktig å få med seg når man drar på tvers av landegrenser. Hvordan du reflekterer over slike situasjoner, er noe jeg kommer til å ta med meg fra denne workshopen, sier han.

Han påpeker at organisasjons- og ledelsesstrukturer er veldig forskjellige i Italia sammenlignet med Norge.

– Her i Norge føler du at du kan snakke med rektor på skolen uten problemer. Det er mye mer hierarkiske systemer i Italia. Der må man i større grad tenke over hvordan man ordlegger seg og hvordan man omgås kolleger, påpeker Godø.

Workshopen om myke ferdigheter vil i fremtiden også bli holdt i tilknytning til andre prosjekter, ved både BFE-fakultetet og andre fakulteter ved UiT.

Kortnytt fra Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Institutt for arktisk og marin biologi, Institutt for medisinsk biologi

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver