Utopia eller dystopia: – Tid former oss

– Tid er ikke bare noe vi måler, det er noe som former oss, sier førsteamanuensis i sosial sikkerhet, Monika Gabriela Bartoszewicz.

En ung kvinne skriver på et papir — En av studentene, Evelina Silokangas, under workshopen om hvordan framtida kan se ut. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Under en forelesning som tok for seg tidens rolle i samfunn og kultur, introduserte hun studentene for komplekse konsepter som tidens flyt, dens etikk og hvordan ulike samfunn forholder seg til den. Bartoszewicz la vekt på hvordan tid påvirker både individers og samfunns evne til å planlegge og handle.

– Vi må forstå at tid ikke bare er en lineær strøm fra fortid til fremtid. Tid kan være kontinuerlig, fragmentert, syklisk eller til og med statisk. Hvordan vi oppfatter tid, påvirker hvordan vi organiserer oss som samfunn, sier Bartoszewicz.

Arktisk utopi

Studentene ble deretter utfordret til å bruke denne forståelsen til å skape visjoner for en "arktisk utopi." Oppgaven var å reflektere over hvordan tidens orientering og tempo kunne forme fremtidige samfunn i Arktis.

– Hva kan vi lære av fortiden, og hvordan kan vi bruke denne lærdommen til å bygge en bedre fremtid? spør Bartoszewicz, før hun fortsetter:

– Fortiden påvirker menneskets nåtid gjennom informasjon som finnes i spor, mens fremtiden påvirker den gjennom planer og frø, som sammen med restene av historien påvirker beslutningene mennesker tar i nåtiden.

To personer smiler til kamera. — Studentene Maximilian Vincent Stimmel og Lucia Karoline Mandelkow forestilte seg uilke framtider for Arktis. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Tidens etikk og samfunnsansvar

Forelesningen tok også opp hvordan tidens disiplin – som tidsfrister og planlegging – er avgjørende for samfunnets funksjon.

A woman writing — Lena Leimgruber skriver på utopia-posteren for sin gruppe. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Tid er ikke bare en individuell opplevelse. Den er en kollektiv avtale som lærer oss ansvar, selvbegrensning og hvordan vi kan tenke utover nåtiden, sier Bartoszewicz.

Hun understreker hvordan ulike kulturer har forskjellige tilnærminger til tid, noe som påvirker hvordan samfunn organiserer seg.

– Noen samfunn er sterkt fremtidsorienterte, mens andre er mer opptatt av å bevare fortidens visdom. Denne temporale orienteringen former hvordan vi handler som individer og samfunn.

Utopier og dystopier

Et sentralt tema i forelesningen var forholdet mellom utopier og dystopier.

– En utopi er aldri en nøytral idé. Din utopi kan være en annens dystopi. Derfor er det viktig å forstå at disse konseptene er nært forbundet, sier Bartoszewicz og legger til:

– Tid er en kraft som former oss, men det er også noe vi kan forme. Gjennom å forstå tidens kompleksitet, kan vi navigere mot en bedre fremtid. Fremtider er ikke bare forestilte historier– de formes av hvordan mennesker forestiller seg og lever tid i politiske og sosiale kontekster.

Kortnytt fra Seksjon for kommunikasjon, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon