Hvordan ser Arktis ut i 2050?

Hva er de fremtidige utfordringene i Arktis, og hva kan vi gjøre for å finne løsninger? Studentene om bord på Statsraad Lehmkuhl ble utfordret på å lage fremtidsscenarioer og hvordan vi kan møte dem.

Fire personer som har gruppearbeid.
Studentene på kurset Arctic Future Pathfinders skal forsøke å forestille seg hvordan Arktis vil være om 25 år. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT
Portrettbilde av Aarskog, Karine Nigar
Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon
Publisert: 18.08.25 23:35 Oppdatert: 19.08.25 17:13
Arktis Framtidas stifinnere i Arktis Samfunn og demokrati

Klimaendringer. Forurensing. Mindre is. Utnytting av naturressurser. Mangel på forståelse. Likegyldighet. Det manglet ikke på mulige utfordringer da studentene på kurset Arctic Future Pathfinders skulle forsøke å se for seg hvordan Arktis vil se ut i 2050. Men hva gjør vi for å møte utfordringene? Og hvem må snakke sammen for å komme fram til løsninger?

Flere av studentene trekker fram at forskning må gjøres i samråd med lokalbefolkningen i det aktuelle området. Det samme gjelder beslutninger som tas. Et eksempel er Nordvestpassasjen, der studentene mener det bør være mulig å lage reguleringer som sier at bare fartøy som ikke forurenser kan seile gjennom.

To personer snakker sammen.
Mathieu Roy under workshopen. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Siden Nordvestpassasjen kan bli en viktig handelsrute, kan slike reguleringer bli brukt til å presse stater til å arbeide mer for å hindre forurensing, sier Bálint Timári som er student ved UiT.

God kommunikasjon er viktig

Workshopen var en essensiell brikke i kurset Arctic Future Pathfinders, der poenget er å jobbe helhetlig med innsikt fra ulike disipliner. Kurset koordineres av Melania Borit og Timo Szczepanska, begge fra forskningsgruppen CRAFT ved Norges fiskerihøgskole, UiT.

I løpet av de to timene workshopen varte dykket studentene inn i temaene klima, isbjørn, smeltende is og forvaltning. For isbjørnen håper de på en vilje til å beskytte den, slik at bestanden kan opprettholdes, og at det fortsatt skal være mulig for urfolk å drive med tradisjonell jakt.

– I tillegg må det kommuniseres tilbake til lokalsamfunnene om forskningen som blir gjort, sier Mathieu Roy, som tar en master i biologi ved Université Laval i Canada.

Et annet punkt som ble trukket fram var at det er viktig å forholde seg til de såkalte «fair» og «care»-prinsippene i all forskning, og at det må være en balanse mellom økonomiske hensyn og miljøhensyn.

Se flere bilder fra workshopen (alle foto: Karine Nigar Aarskog / UiT):

 

Man trenger ulike fagfelt

Masterstudent ved UiT, Susanna Nemeth Winther, synes framtids-workshopen var en god øvelse.

– Det er en spennende måte å tenke på, når vi må prøve å forestille oss framtida ut ifra flere ulike perspektiver. Vi må ha med ulike fagfelt for å finne en løsning, og se for oss hvilke aktører som bør involveres, i stedet for å bare gjøre ting på samme måte som vi har gjort før, sier Winther.

PhD-stipendiat Aliette Chenal fra Université de Toulouse, forteller at hun er uvant med å tenke så abstrakt.

– Det er vanskelig å se for seg hvordan Arktis vil være i 2050. Men det er nyttig å snakke med folk som studerer andre fag enn meg og på den måten forstå andre aspekter, sier Chenal.

To kvinner ved siden av hverandre
Lisell Øyjordet (t.v.) og Susanna Nemeth Winther. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Vi må ha trua

Masterstudent ved UiT, Lisell Øyjordet, mener det er viktig å sette seg mål for hvor man vil.

– Da har man en klarere vei for hvor man bør gå, i stedet for å gå rundt i blinde. På den måten kan vi kanskje handle i tide. Da trenger vi å tenke interdisiplinært og samle folk på tvers, sier Øyjordet.

Winther er enig:

– Ja, vi må ha trua på at vi kan få til en endring. Ellers blir det stusselig. 

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon
Publisert: 18.08.25 23:35 Oppdatert: 19.08.25 17:13
Arktis Framtidas stifinnere i Arktis Samfunn og demokrati
Vi anbefaler