– I år blir sametingsvalget ekstra spennende

Det er fire år siden sist sametingsvalg, der Silje Karine Muotka fra NSR (Norske samers riksforbund) ble valgt som president. Snart er det nytt valg på sametinget, og det er ekstra spennende i år mener Jonas Stein, førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.

– Det som er interessant med dette valget er at du ser et Sameting som har blitt mer polarisert. Tidligere var partiene mer like, sier Stein.

De to ulike partiene som Jonas Stein snakker om er NSR og Nordkalottfolket.

Jonas Stein sammen med andre paneldeltakere — Jonas Stein i diskusjon om sametinget på Arendalsuka Foto: Vanja Ulfsnes / UiT

NSR har eksistert siden 1968 og var med fra starten av sametingets opprinnelse i 1989. De kjemper for samiske rettigheter.

– NSR har vært det dominerende partiet i samepolitikken siden sametinget ble opprettet, sier Stein.

Nordkalottfolket ble stiftet i 2005, men da under navnet «Finnmarkslista» Først i nyere tid har de forandret navn til Nordkalottfolket, og blitt ordentlig populære.

– I motsetning til NSR mener de at sametinget ikke burde ha så mye innflytelse, sier Stein.

Hvor mektig skal sametinget være?

Kommer dette til å bli kampen om sametingets eksistens?

Det er veldig mange som mener at Nordkalottfolket er en trussel for Sametinget, forteller Stein.

– Men Nordkalottfolket vil på den andre siden si at de ikke er en trussel, men kjemper for samisk språk og kultur, sier han.

Sametinget har hatt en utrolig vekst de siste årene der mange flere har meldt seg inn i manntallet. Det har gått fra rundt 5000 personer i 1989 til 25 000 personer i dag.

– Flere har tatt et oppgjør med fornorskningen og diskrimineringen, som igjen har ført til flere i manntallet på Sametinget, sier Stein.

Mange av de nye velgerne kommer fra mer urbane strøk enn før.

– Den største valgkretsen til Sametinget er nå i Sør-Norge, forteller Stein.

NRK intervjuer Jonas Stein — Jonas Stein og Mikkel Berg-Nordlie blir intervjuet av NRK Sápmi om sametingsvalget 2025 Foto: Vanja Ulfsnes / UiT

Urfolkspolitikken er tett knyttet opp til hvem som har rettigheter til land og vann, spesielt i forbindelse med reindrift. Men vil det påvirke valget at vi har flere velgere fra områder uten reindrift?

– Ja det er et dilemma som Sametinget kanskje vil måtte ta, sier Stein.

At UiT tar denne diskusjonen på Arendalsuka er ingen tilfeldighet.

– Jeg opplever at det er mange som kan lite om sametingsvalget, sier Stein.

UiT sin ambisjon er å styrke kompetanse om og for samiske forhold.

Det gjør vi både med forskningsprosjekt, artikler, arrangementer og bøker, forteller Jonas Stein.

Publikasjoner av Jonas Stein om sametingsvalget:

Ulfsnes, Vanja Elisadatter vanja.e.ulfsnes@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 15.08.25 12:00 Oppdatert: 15.08.25 12:35

Næringsliv Samfunn og demokrati Urfolk