Tar grep om KI

Den lynraske fremveksten av verktøy og programvarer som benytter kunstig intelligens (KI) har skapt en økende etterspørsel etter kompetanse om KI i de fleste sektorer på arbeidsmarkedet. For å oppfylle samfunnsmandatet sitt, må utdanningsinstitusjonene dermed vurdere om og hvordan utviklingen skal følges opp i utdanningene som gis. På Det juridiske fakultet er det en egen arbeidsgruppe som jobber med nettopp dette.

Kompetanseheving om KI

Arbeidsgruppa for KI skal komme med anbefalinger til hvordan studietilbudet ved fakultetet kan utvikles for å sikre at studentene får en grunnleggende kompetanse om KI. Dette innebærer blant annet å gi anbefalinger i hvordan studentene skal få ferdigheter i å bruke KI-verktøy på en god måte, og hvor de skal kunne forholde seg til verktøyet både etisk og kritisk.

Dosent i rettsvitenskap, Kristine Helen Korsnes, leder arbeidsgruppa. Hun mener at Det juridiske fakultet ved UiT har et viktig oppdrag når det gjelder å tilpasse seg et arbeidsmarked som er i endring, og hvor kompetanse om bruk av KI-verktøy er blitt nødvendig.

-KI er et viktig arbeidsverktøy, og det gjør at vi som utdanningsinstitusjon, som jobber med å utdanne kommende jurister, må være dette bevisst, sånn at vi sørger for at våre kandidater har den kompetansen som avtagerfeltet forventer at en jurist som skal fungere i framtida skal ha.

Hun forteller videre at en del av mandatet til arbeidsgruppa er å se på hvilke rettslige reguleringer av KI, eller bruk av KI, studentene bør lære om.

-KI som en samfunnsutvikling og samfunnsutfordring har utløst behov for rettslig regulering. Noen regler er nye, i andre tilfeller er det tale om bruk av allerede eksisterende regler på nye utfordringer. Studentene vi utdanner, skal jo nettopp ha kompetanse om rettsregler. En av de tingene vi må se på og spørre oss om, er derfor hvilke rettslige reguleringer studentene våre bør ha kompetanse om.

Med dette som bakgrunn, skal arbeidsgruppa komme med anbefalinger om hvordan fakultetet bør undervise studentene i relevante regelverk og reguleringer, og innenfor hvilke fag og avdelinger dette bør inngå på.

signe og kristine 2.JPG — Signe Veierud Busch og Kristine Helen Korsnes mener det er nødvendig at fakultetet tar ansvar for å sørge for at jusstudentene ved UiT får et bevisst forhold til hvordan de skal bruke KI-verktøy i utdanningen. Foto: Charlotte Buksrud / UiT.

Viktig med fagspesifikk oppfølging av KI

Arbeidsgruppa for KI ved fakultetet består av ansatte med ulik bakgrunn, kompetanse og fartstid. Ingen av medlemmene er eksperter på KI. Likevel har det vært viktig for dem at bruken og utviklingen av KI følges opp av fakultetet.

-Den lille forskninga vi har på KI viser at det er viktig å jobbe med det fagspesifikt. Det betyr også å knytte arbeidet opp mot studentene og studentenes læring i rettsvitenskap. Det er viktig at vi tar det til oss og ikke overlater det til noen andre, forteller Kristine.

-Dette byr på en rekke utfordringer. Samtidig som ingen av oss er eksperter på KI, og har begrenset erfaring med verktøyene som finnes, springer utviklingen foran oss. Likevel er det viktig at arbeidet kommer i gang. Vi er imidlertid opptatt av at vi må gå frem på en litt forsiktig måte. Det er også viktig at KI-arbeidet integreres i fakultetets normale kvalitetsarbeid, slik at vi løpende kan bygge videre på erfaringer vi gjør oss, og utvikle utdanningen videre. Dette innebærer at arbeidet som nå legges ned på ingen måte er en sluttføring, men starten på en prosess som vil ta tid, fortsetter Kristine.

Samarbeid med studenter og på tvers av institusjoner

Arbeidsgruppa vil allerede i prosessen involvere et utvalg av øvrige undervisere på fakultetet, og ikke minst studentene selv, for å innhente et bredt spekter med innspill og erfaringer rundt KI.

-Vi syntes det er viktig å involvere studentene i alt arbeid av den her type på fakultetet, påpeker Kristine.

Arbeidsgruppa har valgt å invitere alle de tillitsvalgte på alle avdelingene, samt JSU til møte for få innspill og synspunkter. De vil gjøre dette i ytterligere en runde før de leverer sine anbefalinger. Det er viktig for arbeidsgruppa å høre studentene mens arbeidet ennå er i prosess. På denne måten får studentene mulighet til å påvirke det som blir anbefalingene fra arbeidsgruppa.

Utfordringen med hvordan KI skal integreres i studiet og studiehverdagen er ikke unik for UiT. Kristine forteller at det har vært nyttig for arbeidsgruppa å innhente erfaringer og synspunkter fra planer og pågående arbeid ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og BI, som alle tilbyr juridisk mastergrad, for å kunne bygge videre på disse i eget arbeid.

-Der er det jo generelt et ganske godt samarbeidsklima i sektoren, som er arbeida fram gjennom mange år, og som vi drar nytte av også i det her arbeidet.

-Dette betyr likevel ikke at vi fullt ut hverken skal eller bør velge akkurat de samme løsningene. Selv om vi alle tilbyr juridiske mastergrader, har hver av oss noen særegenheter i våre studier som vi vil ta hensyn til også i dette arbeidet. De overordnede mulighetene og utfordringene er likefremt langt på vei de samme. Vi har derfor likevel mye å lære av hverandre.

Ulike vurderingsformer

Et eksempel på faglige ulikheter mellom institusjonene er blant annet ulike vurderingsformer. Ved jusutdanningen på UiT er det et stort fokus på å ha varierte vurderingsformer.

-Vi mener at kombinasjonen av skoleeksamen, hjemmeeksamen og muntlig eksamen gir oss mulighet til å prøve studentene i ulike ferdigheter og kunnskaper, og det er en styrke ved utdanningen vi tilbyr. Samtidig er vi lydhøre for bekymringene for at tilgangen til KI-verktøy gjør det vanskeligere å etterprøve selvstendigheten i hjemmeoppgaver. Vi er som alle andre opptatt av at vi skal ha vurderingsformer som er pålitelige og tillitsvekkende, hvor studentene opplever å bli prøvd på likt grunnlag, og arbeidslivet kan ha tillitt til studentenes resultater, forklarer prodekan Signe Busch.

Hun forteller videre at parallelt med at arbeidsgruppa jobber med integreringen av KI i studiet, jobbes det også med en utredning av fremtidige vurderingsformer ved fakultetet.

-Samtidigheten i arbeidet er nødvendig for å sikre en god sammenheng mellom undervisning og eksamen, mellom øving og prøving.

-Vi er opptatt av at de de endringer vi eventuelt vil gjøre, skal være kunnskapsbaserte og ikke fryktbaserte.

signe kristine 1.JPG — Signe og Kristine forteller at de er godt i gang med arbeidet rundt innarbeidingen av KI i jusutdanningen, som skal gi studentene kompetansheving i bruk av KI-verktøy. Det har dratt god nytte av dialog og samarbeid med andre juridiske utdanningsinstitusjoner i dette arbeidet. Foto: Charlotte Buksrud / UiT.

Flere ansvarlig for kompetanseheving

Arbeidsgruppa for KI er allerede på god vei i kartleggingsarbeidet sitt, og planlegger å legge frem resultatet av vurderingene de har gjort i mai. For Signe handler dette på sikt om å få et godt rammeverk rundt KI-verktøy som sikrer at studentene har god kjennskap til KI. Dette innebærer at de forstår hvordan de skal anvende KI på en nyttig og forsvarlig måte, på lik linje med de andre ressursene de allerede har til rådighet gjennom universitetet.

-Vi må komme til et punkt der KI bare blir en naturlig integrert del, at på samme måte som man bruker Lovdata, og bruker Oria til å søke på bibliotekkilder, så bruker man KI som et verktøy, og at man har samme etiske bevissthet rundt alle verktøyene man bruker. Det forutsetter at vi har en grunnleggende opplæring helt innledningsvis, og at vi bygger ut kompetansen gradvis gjennom studiet, tilpasset studentenes faglige forutsetninger, ferdighetsnivå og modenhet.

-Men samtidig må man finne en balanse, hvor både studenter og ansatte er bevisst sitt eget ansvar for å holde seg oppdatert, understreker Signe.

Ettersom KI er i stadig utvikling, forteller Kristine at kompetanseheving på KI-feltet ikke kan påhvile utdanningsinstitusjonene alene, og at en selv må følge opp sin egen kompetanse både under studiene og videre i arbeidslivet.

-I dag tenker man livslang læring, så du er ikke ferdig utlært når du kommer fra studiet, forteller Kristine.

Jusutdanningen er viktigst

Kristine og Signe er positive til at fakultetet følger opp samfunnsutviklingen, og at det fokuseres på at studentene skal få en grunnkompetanse om KI. Likevel er de tydelige på at kompetansehevingen ikke skal gå på bekostningen av det som er aller viktigst, nemlig de juridiske fagene.

-Vi skal ikke endre studiet vårt til å bli en KI-studie. Det er fremdeles jurister vi skal utdanne. Det handler nå om å se på hvilken måte det er nødvendig at vi implementerer kunnskaper, ferdighetstrening og øvelser som skal gi studentene våre den grunnleggende kompetanse i KI som er nødvendig for at de kan å være med på å utvikle og forme samfunnet vårt, og som svarer til det samfunnet i fremtiden trenger når de er ferdig utdannet hos oss, fastslår Kristine.

Kortnytt fra Det juridiske fakultet

Buksrud, Charlotte Sofie charlotte.s.buksrud@uit.no Kommunikasjonsrådgiver