2 forskerskoler til UiT: Vil utdanne forskere som kan håndtere samfunnsutfordringer

Fra 2020 til 2024 ble det utdannet 598 forskere ved UiT, som utgjør i gjennomsnitt rundt 120 nye forskere hvert år. De kan bruke sin kompetanse på innen universitetssystemet eller de kan utforske nye muligheter i privat eller offentlig sektor.

Nasjonale forskerskoler er institusjoner som kan være et viktig springbrett for at nyutdannede forskere kan gjøre gode valg i en overgangsfase. Forskerskolene utgjør et supplement til en doktorgradsutdanning og er basert på et nettverk av universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Der tilbys spesialiserte kurs, faglig veiledning og det legges til rette for at forskertalenter kan kobles på faglige og profesjonelle nettverk.

Nylig ble det kjent at sju nasjonale forskerskoler er bevilget 112 millioner kroner over statsbudsjettet. To av forskerskolene er knyttet til UiT, og mottar 32 millioner kroner.

Den nye forskerskolen MiMa:Microbiology matters-novel approaches to tackle future health challenges, ved Institutt for klinisk medisin, er bevilget 16 millioner kroner. Midlene skal brukes til å utdanne forskere innen infeksjonsbiologi i et helseperspektiv, som omfatter studier av smitteoverføring mellom mennesker og dyr, også kalt zoonitiske sykdommer. Utdanningen vil bidra til å styrke forskeres kompetanse om forebygging av blant annet pandemier og hvordan nye medisiner og vaksiner kan utvikles på dette feltet.

Lie-Størmersenteret er også bevilget 16 millioner, til å etablere forskerskolen Mathesis- PhD School for Foundations of Computational Mathematics. Den skal tilby utdanning innen grunnforskning i matematikk som kan bygge tverrfaglige broer mellom abstrakt teori og praktiske anvendelse. Det kan bidra til å forberede akademikere på en videre karriere, både i næringsliv og offentlig sektor.

Begge forskerskolene etableres etter initiativ fra forskningsmiljøer ved UiT der utdanning av stipendiater har vært en sentral aktivitet, og som i stor grad basert er på ekstern, konkurranseutsatt finansiering.

Forrige gang UiT mottok bevilgninger over statsbudsjettet, til forskerskoler, var i 2022. Da gikk midlene til forskerutdanning innen sosialt arbeid og barnevern ved HSL-fakultetet og biologiforskning ved BFE-fakultetet.

For å møte morgendagens utfordringer trenger vi forskere som evner å bygge bro mellom abstrakt teori og praktiske anvendelser – mellom dyp matematisk innsikt og moderne datavitenskap.

Jan-Gunnar Winther, prorektor for forskning og utvikling mener de nye bevilgningene til to nye forskerskoler gir mange nye muligheter for å videreutvikle internasjonalt og tverrfaglig forskningssamarbeid ved UiT.

– Gratulerer til begge fagmiljøene for å vinne fram i denne skarpe konkurransen! Etablering av forskerskoler har en egenverdi, men er også en investering i fagmiljøer som kan utvikle seg videre innen banebrytende forskning, f.eks. mot å oppnå status som senter for framragende forskning (SFF) eller i internasjonale sammenhenger slik som i EUs rammeprogram, påpeker Winther.

Han mener de to nye forskerskolene vil bidra til å styrke UiTs mulighet til å bidra til å løse store samfunnsutfordringer på et internasjonalt plan. Det er for øvrig også i tråd med Regjeringens prioriteringer for forskningssektoren i Norge.

Håndtering av globale helseutfordringer

Førsteamanuensis Jorunn Pauline Cavanagh, ved Institutt for klinisk medisin, leder forskerskolen MiMa sammen med nestleder, professor Morten Kjos, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. For dem er en bred tilnærming viktig for å kunne for å kunne håndtere globale helseutfordringer.

– Vi er alle del av det samme økosystemet. COVID - 19 pandemien var et eksempel på hvor raskt smitte kan spre seg fra dyr til mennesker, og videre hvordan denne smitten kan spres globalt. Ved å ha kunnskap om overvåking av andre smittekilder som husdyr og vilt, kan man forebygge potensielle utbrudd eller smitte til mennesker, understreker Cavanagh.

Utdanningen ved MiMa skal bygges på et vidstrakt kompetansenettverk som er knyttet til sju norske universiteter, som involverer UiT, UiO, UiB, NTNU, NMBU, OsloMet og Universitetet i Innlandet. I tillegg skal det opprettes et samarbeid med den svenske forskerskolen NDPIA.

Ved å etablere samarbeid mellom akademia, privat og offentlig sektor vil forskerskolen bidra til at stipendiater har kjennskap til arbeidslivet, og hvilke behov arbeidsmarkedet har.

Forskerutdanningen ved MiMa omfatter opplæring i bruk av kunstig intelligens og maskinlæring, og nye metoder for utvikling av vaksiner og antimikrobielle midler.

Bioteknologifirmaet Amicoat og innovasjonsfirmaet Ard er MiMas partnere i privat sektor og skal bidra til å utvikle forskningsresultater til bærekraftige medisinske produkter og tjenester. I tillegg skal forskerskolen samarbeide med SINTEF, Forsvarets forskningsinstitutt, NOFIMA, Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet.

– Ved å etablere samarbeid mellom akademia, privat og offentlig sektor vil forskerskolen bidra til at stipendiater har kjennskap til arbeidslivet, og hvilke behov arbeidsmarkedet har, konkluderer Cavanagh.

Møter morgendagens utfordringer

Driften av forskerskolen Mathesis er lagt under Lie-Størmersenteret ved UiT. Forskerutdanningen skal organiseres i samarbeid mellom UiO, UiB, NTNU, UiS og UiT og forskningsmiljøer ved SINTEF og SIMULA.

Lie-Størmersenteret ledes av prodekan forskningsutdanning ved Institutt for matematikk og statistikk, Cordian Riener og professor i matematikk ved UiT, Hans Munthe-Kaas.

To personer som står ved siden av hverandre. — Direktører for Lie-Størmersenteret: Hans Munthe-Kaas (t.v.) og Cordian Riener. Foto: Stine Guldbrandsen

Riener påpeker at navnet på forskerskolen han skal lede, Mathesis, stammer fra det greske ordet for «læring» og navnet er ment å uttrykke en ambisjon om dyp og tverrfaglig kunnskap i beregningsorientert matematikk.

– Forskerskolen som har som mål å utdanne en ny generasjon forskere med solid forståelse for det matematiske grunnlaget for beregning og deres anvendelser. Den vil bidra til å styrke et faglig felleskap i Norge, innen matematikk, uttaler Riener.

Riener påpeker at forskerskolen skal ta utgangspunkt i at moderne teknologi er dypt forankret i matematiske ideer og algoritmer.

To nye forskerskoler ved UiT

Er bevilget 16 millioner kroner hver over statsbudsjettet
De to forskerskolene har navnene MiMa:Microbiology matters og Mathesis
Skal bidra til å bygge opp forskerkompetanse innen infeksjonsbiologi i et helseperspektiv og anvendt, tverrfaglig matematikk rettet mot innovasjon.
Begge forskerskolene etableres etter initiativ fra forskningsmiljøer ved Instutt for klinisk medisin og Lie-Størmersenteret
Utdanningen ved forskerskolene er basert på et nettverk av universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter.
Ved forskerskolene tilbys spesialiserte kurs, faglig veiledning og det legges til rette for at forskertalenter kan kobles på nye faglige og profesjonelle nettverk.

Utdanningen er spesielt rettet mot et stort mangfold av bruksområder for matematikk. Det kan dreie seg om kvanteberegninger og kunstig intelligens, medisinsk bildeanalyse, klimamodellering, søkemotorer, kryptering til maskinlæring og datasimuleringer i biomedisin. Et slik tverrfaglig fokus mener Riener kan forberede nye forskere på en karriere i akademia eller industri og næringsliv.

– For å møte morgendagens utfordringer trenger vi forskere som evner å bygge bro mellom abstrakt teori og praktiske anvendelser – mellom dyp matematisk innsikt og moderne datavitenskap, sier Riener.

Han mener forskerskolen kombinerer akademisk styrke med praktisk relevans gjennom samarbeid med næringsliv og offentlig sektor.

– Dette gir kandidatene mulighet til å jobbe med både grunnforskning og konkrete samfunnsutfordringer, konkluder han.

Kan bidra til å styrke samhandling

Winther mener de to nye forskerskolene vil kunne bidra til å styrke samhandlingen mellom ulike fagdisipliner og fakulteter på UiT.

– «Alt henger sammen med alt» - forskerskolene bør dra nytte av den bredden som allerede finnes på UiT. Det vil være til inspirasjon for andre som går med en «forskerskole i magen».

UiT har store ambisjoner for å styrke samhandlingen både med næringslivet, forvaltningen og Forsvaret. Forskerskolene kan hjelpe oss til å nå denne målsettingen.

Han påpeker også at forskerskolene vil kunne bidra til bygge ny kompetanse som kan komme til nytte i en tid preget av stor usikkerhet, både politisk, økonomisk og sikkerhetsmessig.

– Det ligger likevel fortsatt et stort potensialt i et tettere samarbeid mellom akademia og næringslivet. I dette bildet kan også sivilsamfunnet bidra sterkere til totalberedskap, samfunnsutvikling og innovasjon. UiT har store ambisjoner for å styrke samhandlingen både med næringslivet, forvaltningen og Forsvaret. Forskerskolene kan hjelpe oss til å nå denne målsettingen, konkluderer Winther.

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver

Publisert: 01.04.25 15:00 Oppdatert: 03.04.25 09:02

Helse og velferd Naturvitenskap Teknologi