Er landet ikke nordisk nok til å fortjene vår støtte?

Grønland har avholdt valg og det sosialliberale Demokraatit gikk av med seieren. Også blant de nordiske landene må det nå tas et valg.

Skal de nordiske landene fortsette sin koloniale holdning, der Kalaallit Nunaat (Grønland) behandles som en dansk affære?

Eller skal vi aktivt gå ut og vise solidaritet, være allierte og likeverdige partnere, nå som dette landet trues av president Donald Trumps ambisjoner om ekspansjon?

Hvor er støtten som viser at de nordiske landene står skulder ved skulder når overmakt søkes brukt?

Et forslag om å «kjøpe» eller på andre måter erverve Grønland og å navngi det «Rødt, Hvitt og Blåttland» ble i februar lagt frem for kongressen i USA. Fra de nordiske landene er det påtakelig stille. Om det var Sverige USA truet, kan en spørre seg om passiviteten ville vært like stor?

Grønland eller Kalaallit Nunaat, som er landets inuittiske navn, er et selvstyrt territorium i det danske riksfellesskapet, og anses derfor som en del av det nordiske fellesskapet. Geografisk er det derimot en del av Nord-Amerika, og av det sirkumpolare Inuit Nunaat – inuittenes land.

Er landet dermed ikke nordisk nok til å fortjene en tydelig støtte fra de nordiske landene? Eller omvendt: Hvis Norden ikke står opp for Kalaallit Nunaat nå, hvorfor skulle det velge en fortsatt nær relasjon til oss? En relasjon som av geopolitiske, ressursmessige og økonomiske hensyn kan forventes å bli svært viktig for både Norden og Europa.

Der vi vanligvis snakker om «pisk og gulrot» i politikken kan det se ut til at Trump har innført sin egen orden med «tanks og kaviar».

President Trump ønsker å «erverve» Kalaallit Nunaat, en aggresjon som i februar fikk alarmklokkene til å ringe ikke bare i Kalaallit Nunaat, men over hele Europa. I senatet og kongressen snakkes det om «the acquisition» – på norsk «ervervelsen» – som kan bety både å kjøpe og å ta ved makt.

Trump vil helst kjøpe Kalaallit Nunaat, og lovet dagen før valget å gjøre alle grønlendere rike, men han vil heller ikke avvise bruk av militærmakt. Der vi vanligvis snakker om «pisk og gulrot» i politikken kan det se ut til at Trump har innført sin egen orden med «tanks og kaviar»; en trussel og et sirkus – en brutalitetens politikk.

Er Trump i ferd med å gå fra «Make America Great Again» til å drømme om et «Great America», et Stor-Amerika som spiser av sitt omland? Eller presser han bare på, som i Ukraina, for eksklusiv tilgang til gruver og naturressurser?

Ett spørsmål er i alle tilfeller betimelig: Hvor er støtten som viser at de nordiske landene står skulder ved skulder når overmakt søkes brukt?

Slik samene ble utsatt for fornorskning, ble inuittene utsatt for «danifisering».

Den nordiske kolonialismen går flere århundrer tilbake. Den involverer Sápmi, som strekker seg over Norge, Sverige, Finland og Russland, og den involverer Kalaallit Nunaat, som ble kolonisert av Danmark-Norge i 1721.

Da den dansk-norske unionen tok slutt i 1814, gikk Grønland tapt for Norge og Danmark forble dens eneste kolonimakt.

I årene etter andre verdenskrig var Kalaallit Nunaat preget av hard assimileringspolitikk. Slik samene ble utsatt for fornorskning, ble inuittene utsatt for «danifisering».

Er Grønland «vår» allierte og del av et nordisk «oss» bare når det passer majoritetsnordiske interesser?

Befolkningskonsentrasjon og tvangsflyttinger, innsetting av spiral hos barn og kvinner uten samtykke, fjerning og bortadopsjon av barn og økonomisk diskriminering, var blant verktøyene den danske staten brukte for å kontrollere befolkningen. På tvers av Sápmi ble lignende tiltak brukt av Norge, Sverige og Finland.

Assimileringspolitikken er blitt ledsaget av argumenter om «de beste hensikter», men den nordiske kolonialismen var også gjennomsyret av rasisme og hvite privilegier.

Er det dette som også understøtter den fraværende nordiske solidariteten i dag? Er Kalaallit Nunaat «vår» allierte og del av et nordisk «oss» kun når det passer majoritetsnordiske interesser?

I DR, danskenes versjon av NRK, har rasistiske ytringer overfor grønlendere fått stort spillerom de siste ukene, da satireprogrammet «Tæt på sandheden» brukte «blackface»-estetikk som et av sine virkemidler.

Programmet er politianmeldt, men det offisielle Danmark har ikke tatt avstand fra det. I sosiale medier skjerpes frontene og polariseringen styrkes, i en tid da våre handlinger heller burde lede til styrkede bånd.

Solidaritet er ikke at Norge, Sverige, eller Finland – og aller minst Danmark – sier fra på vegne av grønlenderne.

Etter århundrer med kolonialisme og overgrep behøver vi forsoning. Å la Kalaallit Nunaat stå alene i møte med en aggressiv supermakt er ikke et skritt i en slik retning.

Solidaritet er ikke at Norge, Sverige, eller Finland – og aller minst Danmark – sier fra på vegne av grønlenderne. Det er ikke vår rolle å si hva Trump kan eller ikke kan få, eller hva Kalaallit Nunaats svar på amerikansk aggresjon skal være.

I stedet bør de nordiske statsoverhodene se det som sin plikt å spørre: Hvordan ser nordisk solidaritet ut for dere i dette øyeblikket? Hva i vår makt vil dere be oss om å gjøre? Hvordan kan vi gå videre, sammen og som likeverdige partnere?

Bildet av Trump-flyet på flyplassen i Nuuk bør erstattes av bilder av norske, finske, svenske, danske, islandske, færøyske og ålandske politiske ledere – som ankommer Nuuk for å gratulere Demokraatit med valgseieren.

For å uttrykke sin solidaritet og for å utforske hvordan et nordisk fellesskap bygget på gjensidige, ikke koloniale, relasjoner faktisk kan se ut.