– UiT er blitt et kraftsentrum for tenkning

I november er det 20 år siden Jonas Gahr Støre holdt sin første nordområdetale på UiT, da som utenriksminister, der han la fram regjeringens nordområdepolitikk. Siden da har han med jevne mellomrom besøkt UiT og han er blitt utnevnt som æresdoktor. Støre forteller at han setter stor pris på å få snakke for studentene her.

Fire personer står og snakker sammen. — Studentene Jacob Forsdahl Iqbal (t.v.) og Henrik Johannes Pettersen i samtale med Jonas Gahr Støre og rektor ved UiT, Dag Rune Olsen. Foto: Kaja Halvei-Larsen / UiT

– Det er alltid flott å snakke for universiteter, men jeg har fått et eget forhold til UiT, jeg har diplomet som viser at jeg er æresdoktor hengende på kontoret mitt og ser på det hver dag, sier Støre.

Medisinstudent Jacob Forsdahl Iqbal er en av studentene som har tatt turen til frokostseminaret for å høre på statsministeren.

– Det er veldig spennende at han kommer på besøk hit. Spesielt nå som han er veldig mye i media, er det gøy å høre hva han har å si om nordområdene, sier Forsdahl Iqbal.

Haavard Mandt Brokke, som studerer engelsk, mener det er viktig for regjeringen å prioritere tiltak som kan få folk til å bli værende i nord.

– Jeg er en som tok valget å flytte fra sør til nord. Vi trenger tiltak som kan lokke flere til å bo her, sier han.

– En politisk vilje til å dele kunnskap

Støre trekker fram nettopp UiT som en institusjon som både lokker mennesker til Nord-Norge og kan bidra til at de blir boende. Han mener UiT er en fortelling om politisk vilje til å dele kunnskap.

Fire personer ved siden av hverandre. — Det er studentene ved UiT som har ansvaret for UiT frokosteseminar. Fra venstre: Emil Vesleng Hansen, som studerer statsvitenskap, Andrea Krokan som studerer internasjonal havrett, Jonas Gahr Støre og Dag Rune Olsen. Foto: Kaja Halvei-Larsen / UiT

– Da noen kom på ideen om å bygge Universitetet i Tromsø på 1960-tallet var det mange motkrefter. Jeg tror ikke de hever stemmen i dag; dette er et fantastisk spennende lærested som er veldig viktig for hele landsdelen og for Norge. Så det å kunne være her og hente inspirasjon er spennende hver gang, sier Støre.

Annerledes geopolitisk klima i dag

Han begynte dagens nordområdetale i Auditorium 1 med å se tilbake på de 20 årene som har gått siden første gang han stod i det samme auditoriet.

– Vi har gjennom 20 år løftet sceneteppet for nord. I 2005 var det tøvær med Russland, og mellom 2005 og 2009 var den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov, med unntak av den svenske utenriksministeren, den kollegaen jeg samarbeidet mest med. Vi hadde et nært samarbeid gjennom folk-til-folk, grensepasseringer, næringslivssamarbeid og store visjoner og vyer, sier Støre.

Blant annet signerte de to utenriksministrene i 2010 den kjente delelinjeavtalen mellom Norge og Russland i Barentshavet. Siden 2005 har det også vært en stadig økende geopolitisk interesse for Arktis, en interesse som bare øker med klimaendringer og smeltende is, noe som igjen kan åpne for ny ressursutvinning og nye sjøruter. I tillegg er alt samarbeid med Russland lagt på is, på grunn av krigen i Ukraina, også hos forsknings- og utdanningsinstitusjonene i Norge.

– Den geopolitiske situasjonen er mer presserende enn på lenge. Spørsmålet er hvordan vi skal navigere i dette lendet. I fravær av Russland-samarbeid, ser vi mot våre arktiske partnere i vest, vi forsterker vår linje til EU og bidrar til EUs arktiske politikkutvikling, og vi utvikler øst-vest-aksen i Norden som region for vekst, sier rektor ved UiT, Dag Rune Olsen.

To menn snakker sammen — Sergej Lavrov og Dag Rune Olsen i oktober 2021, da samarbeidsklimaet var betydelig bedre enn i dag. Foto: Jørn Berger-Nyvoll / UiT

Støre trekker fram hvor viktig det er at Norge har polarforskning og store forskningsprosjekter, som Arven etter Nansen, og med det kan være kunnskapsleverandør til andre land.

Les også: Nytt namn og ny giv for polhavet

– Norge skal ha idéforsprang

– Det er kunnskap om Arktis som har satt den moderne klimadagsorden. Norge skal ha ett mål: vi skal ha idéforsprang. Med det mener jeg at vi skal forsøke å være ett eller to år før de andre når vi tenker ut viktige prinsipper for hvordan vi skal jobbe sammen. Et godt eksempel er havretten, der andre fulgte etter oss; blant andre EU, Storbritannia og USA. Andre land ser til Norge når det gjelder kunnskap om Arktis, understreker Støre.

Les også: – UiT er en motor i nord

Han legger til at noe av det han er mest stolt av å ha fått til i nordområdene er nettopp at studietilbudet her er styrket. Han trekker særlig fram de desentraliserte studietilbudene.

– Jeg vil berømme universitetene våre som spiller en viktig rolle når det kommer til desentraliserte studier, slik at folk som bor i nord kan få utdanningstilbudene nærmere. Det er jeg veldig fornøyd med, sier Støre, før han legger til:

– UiT er blitt et kraftsentrum for tenkning.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling

Publisert: 29.01.25 12:36 Oppdatert: 29.01.25 12:59

Geopolitikk Hav Samfunn og demokrati