Nord blir sentrum: Jarle Aarbakkes nye bok om UiT

Under middagen hadde domprosten i Tromsø spurt UiT-pionerer om deres tro og tvil underveis i skapelsen av universitetet på 1970-tallet. Og Aarbakke registrerte et interessant spenn i svarene.

Et tema i boken har dermed vært å utfordre tidsvitner fra pionertiden om hva som ble tenkt og følt i de første årene etter stortingsvedtaket i 1968 om å etablere et universitet i Tromsø.

I tillegg hadde Aarbakke selv notert seg hvilke hull han selv fant i historien til den feirede 50-åringen.

– Har gjort tittelen nærmest innlysende

Boken bygger da på hans egne erfaringer samt intervjuer med 39 sentrale personer som har bidratt til UiTs utvikling. Den tar for seg hvordan universitetet vokste fra en dristig visjon til en sentral institusjon i Nord-Norge, til tross for motstand fra Sør-Norge.

Les mer om 50 år med UiT

– Jeg har holdt på med denne boken, nå som Open Acces-publikasjon, i over to år. Mange av de 39 jeg har intervjuet har sett litt undrende ut når jeg har sagt at arbeidstittelen er «Nord blir sentrum». Sentrum? Akkurat siste uke har det geopolitiske bildet med Trump, Grønland og Svalbard, hyppig omtalt på første dags paneler i årets Arctic Frontiers-konferanse i Tromsø, gjort tittelen nærmest innlysende, sier han.

Sentrum på godt og vondt

Aarbakke påpeker at boken viser at Nord er sentrum på både godt og vondt:

– Godt: Som et godt og viktig sted å leve og arbeide i moderne tid og der breddeuniversitetet er viktig.

Vondt: Som et tilbakevendende sentrum for konflikterende stormaktsinteresser. Narvik 1940, Finnmark /Nord-Troms 1944. Krig i Europa fra 2022 med naboen på Kolahalvøya som aggressor og atomvåpenstormakt. 2025 USA, Kina og Russland som kjemper om åpne sjøruter og ressurser i Arktis, sier han.

Suksess med fremragende grunnforskning

Gjennom kapitlene "Arven etter Bertelsen," "Forskning, utdanning og frukter av fusjonene" og "Kommersialisering" viser Aarbakke hvordan UiT-pionerene trosset tvil og bygde en institusjon som har spilt en avgjørende rolle i regionens utvikling.

I boken konkluderes det med at fremragende grunnforskning lå til grunn for universitetets tidlige suksess og danner grunnlaget for fremtidig vekst. Forskningsmiljøene som ble etablert på 1970-tallet, bidro til å endre den akademiske definisjonsmakten i nord ved å utforske upløyde fagområder som historie, språk, urfolk og helse i Arktis.

Et viktig poeng i boken er hvordan grunnforskningen har vært en drivkraft for etablering av en rekke bedrifter i nord. Mange av de unge forskerne som fikk sin utdanning ved UiT, har siden utmerket seg både som akademikere og gründere, noe som har styrket regionens kunnskapsøkonomi.

Kom før regionen Nord-Norge

I kapitlet "Tromsø som arktisk hovedstad" slås det fast at som vertskommune for et breddeuniversitet, har Tromsø dratt gullkort fra Finansdepartementet. Aarbakke fremhever at samarbeidet mellom universitetet, vertsbyen Tromsø og landsdelen Nord-Norge har vært og er under stadig utvikling. Han påpeker likevel at det fortsatt finnes områder hvor samhandlingen kan forbedres for å sikre en fortsatt vekst og utvikling.

I kapitlet "Nord blir sentrum" sammenfattes historisk utvikling i nord. Breddeuniversitetet kom før regionen Nord-Norge ble etablert i 1976 – på liknende måte som Universitet i Kristiania (UiO) i 1811 kom før nasjonen Norge i 1814.

Viktig aktør på mange områder

Aarbakke drøfter videre UiTs rolle i en endret geopolitisk situasjon, spesielt etter Russlands angrep på Ukraina. Universitetets plassering i nord gjør det til en viktig aktør i sikkerhetspolitikk og forskning på klima, naturressurser og miljøforvaltning i Arktis. Samtidig drøfter boken utfordringene knyttet til bruddet i forskningssamarbeidet med Russland og hvordan det påvirker institusjonens fremtidige strategi.

Boken retter seg mot et bredt publikum med interesse for Nord-Norges utvikling og inviterer til refleksjon over universitetets rolle i regionens fremtid.

Kortnytt fra Seksjon for kommunikasjon

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver