Arven etter Nansen har landet

Ideen om et nasjonalt, arktisk forskningsinitiativ i det nordlige Barentshavet ble lansert av Det Norske Videnskaps-Akademi allerede i 2011. Tanken var å samle de norske arktiske havforskningsmiljøene og samarbeide bedre om både eksisterende og ny infrastruktur, som forskningsisbryteren Kronprins Haakon. I tillegg var det et stort behov for mer kunnskap om den nordlige delen av Barentshavet, for å kunne forvalte området på en bærekraftig måte. Ideen utviklet seg til det nasjonale forskningsprosjektet Arven etter Nansen.

– Det var et stort samarbeidsprosjekt som ble trommet sammen for å forstå hvordan økosystemet reagerer på endringer i klimaet. Med ny forskningsisbryter i 2018 som sammenfalt med oppstart av prosjektet, har vi kunnet gå inn i det nordlige Barentshavet og studere dette området også om vinteren i mye større grad enn vi tidligere har gjort, forklarer prosjektleder og professor ved UiT, Marit Reigstad.

I 2017 var finansieringen sikret. Ti forskningsinstitusjoner fra hele Norge stod bak søknaden.

Om Arven etter Nansen

Partnerne i prosjektet er Akvaplan-niva, Havforskningsinstituttet, Meterologisk institutt, NERSC, Norsk Polarinstitutt, NTNU, UiT Norges arktiske universitet, Unis, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo.
Følgende forskningsområder har vært i fokus: Fysiske drivere, menneskelig påvirkning, Det levende Barentshavet, Det fremtidige Barentshavet og teknologi og metodeutvikling.

– Arven etter Nansen har vært et landslag, ikke mange småprosjekter, men ett stort, designet prosjekt, der man har samarbeidet i stedet for å konkurrere. Det var en ny måte å organisere forskningen på, som jeg håper blir videreført i nye prosjekter, sier professor Nils Christian Stenseth ved Universitetet i Oslo som var en av initiativtakerne. Han har sittet i styret i prosjektet under hele prosjektperioden.

– Hedrer vitenskapsmannen Fridtjof Nansen

Det har gått sju år siden oppstarten, og siden da har nærmere 300 forskere vært involvert, inkludert 54 postdoktorer, 37 doktorgradsstipendiater og 29 masterstudenter. Det har vært gjennomført 350 toktdøgn, og forskerne har levert 279 fagfellevurderte artikler og innhold til en rekke vitenskapelige rapporter og forvaltningsplaner. Nå er Arven etter Nansen formelt avsluttet, noe som i dag ble markert med et seminar på Framsenteret, med en rekke faglige foredrag med smakebiter på hva forskerne har funnet ut. Statssekretær Signe Bjotveit var til stede for å takke de involverte og overbringe en hilsen fra Kunnskapsdepartementet.

– Norge har en lang og ærerik historie med polfarere, oppdagere, kunnskapssøkere, fangstfolk og eventyrere. Fridtjof Nansen var en av disse eventyrerne, men han var først og fremst en vitenskapsmann. Det er arven etter vitenskapsmannen Nansen dette prosjektet hedrer, både gjennom navnet og aktivitetene, sier Bjotveit.

Les også portrettet med Marit Reigstad: Hun bærer på arven etter Nansen

Bjotveit mener prosjektet har favnet både fagområder som er viktig for Norge som nasjon og på områder der norske forskere og forskningsmiljø er blant de verdensledende.

– Jeg vil tro at Arven etter Nansen har styrket denne posisjonen enda mer, sier Bjotveit.

Hun trekker også fram at prosjektet har fått strålende midtveisevalueringer og rosende omtale fra alle hold.

– Da prosjektleder Marit Reigstad presenterte Arven etter Nansen i det interdepartementale polarutvalget brøt det ut spontan applaus etterpå. Det er ikke så ofte det skjer, sier Bjotveit.

mange personer er samlet og ser rett i kamera — Det første gruppebildet som ble tatt av prosjektdeltakerne da prosjektet var i gang. Foto: Magne Velle/Meteorlogisk institutt

Mindre is påvirker været

Noe av det prosjektet har kartlagt er hvordan den viktige Atlanterhavsstrømmen påvirker det nordlige Barentshavet. Allerede i 1909 skrev Fridtjof Nansen og oseanograf Bjørn Helland-Hansen om denne strømmen. Forskerne i Arven etter Nansen har tatt denne kunnskapen videre gjennom målinger som viser at det ikke bare kommer atlantisk vann inn i Barentshavet fra sør, men også fra nord. Forskerne har også dokumentert at tynnere og mindre is og mer åpent vann kan påvirke været flere hundre kilometer unna, helt ned til Finnmarkskysten.

Noen av funnene i Arven etter Nansen:

Atlanterhavsstrømmen er en viktig regulator av klimaet i Barentshavet, men vind og isdrift har fått økt betydning. Strømmen bringer også næring og plankton til Barentshavet. Varm innstrømning fra nord bidrar også til økt smelting av isbreer.
Det levende Barentshavet: Prosjektet har kartlagt biodiversiteten og demonstrert hvor viktig de små organismene er for systemet, vist hvordan endret havklima gir rom for at nye organismer kan etablere seg i nord – med konsekvens for de arktiske dyre- og plante samfunnene. Endringen i havisutbredelse har stor betydning, både for årstidsvariasjoner og koblinger, og næringsnettene endres.
Fotavtrykket vårt, som er stort og tydelig i Arktis, gir økt havforsuring med mindre is, miljøgiftene transporteres nordover med hav og luft og tas opp av organismer. Organismer i Arktis utsettes for mange samtidige påvirkninger; økt temperatur, havforsuring, miljøgifter og nye naboer. De forsterker hverandre, og det må mennesket ta hensyn til.
Bedre teknologi øker evnen vår til flere og bedre observasjoner, og bedre modeller gir oss bedre vær- og klimavarsel og forståelse av endringer.
Framtiden i Barentshavet er mindre is, varmere hav, økt havforsuring og arter som flytter seg lenger nord og øst. Endringene er gitt for 2050 på grunn av treg respons i systemet, mens for 2100 vil graden av CO2-utslipp i årene framover ha stor betydning.

– Vi ser at det på grunn av klimaendringene kommer til å bli store endringer i Barentshavet, som ligger an til å bli det første av de arktiske sokkelhavene som ikke har is om vinteren. Når havet blir varmere, flytter noen arter lenger nord, i tillegg til at det kommer inn nye arter fra sør. Det påvirker økosystemene, sier Reigstad.

– Samlet gir den nye kunnskapen vi har fått et viktig kunnskapsgrunnlag for forvaltningen av disse havområdene, legger hun til.

Les mer om noen av resultatene i prosjektet her!

Har brukt ny teknologi og maskinlæring

Arven etter Nansen har vært et innovativt prosjekt på flere måter, blant annet gjennom å bruke teknologi som satellitter, droner og selvgående undervannsfarkoster. Noen av farkostene er lært opp til å gjøre egne vurderinger ved hjelp av kunstig intelligens.

Forskningsfartøyet Kronprins Haakon i isen. — Forskningsfartøyet Kronprins Haakon har vært viktig for forskerne i Arven etter Nansen. Foto: Pernille Amdahl/Meteorologisk institutt

– Vi ønsker å gjøre undervannsrobotene i stand til å forstå hva de gjør og vurdere hvor de bør gå for å gjøre nye målinger, forklarer professor Martin Ludvigsen ved NTNU.

I tillegg har det i prosjektet vært viktig at dataene som er samlet inn skal være åpne. Derfor har det helt fra starten vært jobbet systematisk med å lagre data på en god og oversiktlig måte og gjøre den tilgjengelig for andre også utenfor Arven etter Nansen, både nasjonalt og internasjonalt.

– Data som er innsamlet i prosjektet skal kunne brukes av generasjoner framover og også til å svare på spørsmål som vi ikke har nå, sier professor Tove Gabrielsen ved Unis på Svalbard.

– Ikke for stort for lille Norge

Ifølge Stenseth mente Bjørn Haugstad, som var statssekretær i Kunnskapsdepartementet under etableringsfasen til Arven etter Nansen, at prosjektet var for stort for lille Norge. Stenseth var uenig og svarte at man kom til å bli stolt av Arven etter Nansen ved veis ende. Det gjentar han nå:

– Det er stolte vi er, takket være forskerne, deltakende institusjoner og prosjektledelsen. Takk til alle, dette er vi stolte over.

Forskningsmiljøene i Norge er allerede i gang med å planlegge neste store samarbeidsprosjekt i Arktis. Initiativet Polhavet 2050 er et landsdekkende konsortium bestående av 18 universiteter og forskningsinstitusjoner. Bakgrunnen er at også Polhavet trolig vil være isfritt om sommeren innen 25 år, og de pågående klimaendringene i Polhavet og deres innflytelse på miljømessig, industriell og politisk utvikling kan best håndteres gjennom ett stort nasjonalt initiativ som går ut over tids- og finansieringsrammen til mer tradisjonelle forskningsprosjekter. Polhavet 2050 bygger nettopp på blant annet kunnskap som er hentet inn gjennom Arven etter Nansen.

– Felles innsats mot felles mål, er noe vi kan få til i samarbeid, og når havet er i endring, er det viktig. Vi trenger kunnskaps- og økosystembasert forvaltning, både for å begrense påvirkning av aktiviteter og bruk og klimautfordringer og for å finne løsninger, sier Reigstad.

Personer på isen — Fra toktarbeid på isen. Foto: Pernille Amdahl / Meteorologisk institutt

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling

Publisert: 04.12.24 15:37 Oppdatert: 04.12.24 17:35

Arktis Hav Klima