Vil lære av Båtsfjord

Trondenes seminarium ble etablert i 1826 utenfor Harstad og var den aller første offentlige lærerutdanningen i Norge. I 1848 ble utdanningen flyttet til Tromsø, og i 1863 ble lærerseminariet i Alta etablert.

På mange måter kan man si at dette var forløperen til det som nå er UiT Norges arktiske universitet, et breddeuniversitet som er tilstede på 11 studiesteder i hele Nord-Norge.

Noe annet enn sjampanje og kake

Tiden flyr, og i 2026 feirer Norges eldste lærerutdanning 200 år.

– Jubileet er en mulighet til å stoppe opp, se tilbake og kjenne på forholdet mellom det som var, det som er og det som skal bli. Vi ser jubileet i lys av både undervisning, forskning, rekruttering, formidling og strategiarbeid. Jubileet angår oss alle, sier Astrid Strandbu.

Kvinne står i et rom. — Astrid Strandbu er professor ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Tomas Rolland/UiT

Strandbu er professor ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk og prosjektleder for arbeidet med jubileet.

Hun ønsker at jubileet skal være noe annet enn sjampanje og kake. Med historien i ryggen ønsker hun å bruke anledningen til å se fremover og til virkelig å sette pris på den jobben som norske lærere gjør hver eneste dag.

– Vi vil feire læreren og skolen – og vi vil markere at lærerutdanninga også i fremtida vil være en viktig institusjon for samfunnsbygging i landsdelen, sier Strandbu.

For å forstå og lære mer skal prosjektgruppen besøke flere skoler i Nord-Norge. Gjennom å snakke med lærere og elever er målet å ta med seg verdifulle innspill i videreutvikling av lærerutdanningen.

Først ut var Båtsfjord skole.

Mer enn bare en skole

Båtsfjord ligger helt nord på Varangerhalvøya i Finnmark og har rundt 2100 innbyggere. Den største næringen er fiskeri. Kommunen vedtok i 2022 å investere i et nytt oppvekstsenter for å samle ulike sentrale funksjoner i kommunen.

Resultatet ble Melkarn oppvekstsenter som åpnet i april 2024. Nybygget, som dekker alle alderstrinn fra barneskole til videregående skole, inneholder en rekke offentlige fasiliteter som en flerbrukshall og 25-meters svømmehall, en kultursal med muligheter for kino og teater og et offentlig bibliotek.

Oppvekstsenteret huser også en helseavdeling med blant annet PPT, skolehelsetjeneste, lege og barnevern.

Henter erfaring fra ansatte og elever

I løpet av to hektiske dager i oktober ble det gjennomført en rekke samtaler og intervjuer med ansatte og elever om dagens skole og lærerrollen.

– Vi gjennomførte fokusgruppeintervju med ansatte der temaet var samarbeid mellom skole og hjem i dag. Vi hadde egne samtaler med ledelsen om utdanningsbehov og fremtidens lærerutdanning. Og sist men ikke minst samlet vi flere grupper med elever rundt bordet for å diskutere temaet «Hva er en god lærer?», forteller Strandbu.

Resultatene tar forskerne med seg videre i arbeidet for å utvikle lærerutdanningen ved UiT.

Ferske lærere deler sine tanker

Det ble også arrangert et rekrutteringsarrangement der to nyutdannede lærere, begge med utdannelse fra UiT, fortalte om sin hverdag med elevene i Båtsfjord.

To kvinner ser i kamera — Hanne Gravelsæter er kontaktlærer i en 5. Klasse, mens Rikke Larsen er kontaktlærer i en 7. klasse. Foto: Tomas Rolland/UiT

Som helt ferske lærere valgte Hanne Gravelsæter og Rikke Larsen å flytte til Båtsfjord i Finnmark. Der fant de en ny skole, klasser med færre elever, et godt lærerkollegiet og et støttende lokalsamfunn.

Etter fem år på lærerstudiet ved UiT i Tromsø valgte Hanne Gravelsæter og Rikke Larsen å flytte til Båtsfjord i Finnmark for å begynne å jobbe som lærere.

Et valg som ikke var helt tilfeldig.

– Jeg har en samboer som er fra Båtsfjord. Han ville hjem, så da ble jeg med, sier Hanne Gravelsæter, som selv er fra Sveio på Vestlandet.

Rikke Larsen er født og oppvokst i Båtsfjord og ville tilbake for å jobbe og bidra i skolen som nyutdannet lærer.

Lokalmiljøet støtter

Som ferske lærere beskriver de fordelene med å jobbe på et mindre sted. Klassene er ikke så store og de opplever at skolen er viktig lokalt.

– Vi har et godt samfunn og et godt lokalmiljø her. Næringslivet støtter opp om skolen og det er lett å få til et samarbeid, forklarer Larsen.

Hun peker på at det er lett å få tilbud om både fisk og bedriftsbesøk ved et av de lokale fiskebrukene, og at de har god kontakt med reindriftsnæringen om det samme.

– Og ofte ringer de fra de lokale butikkene hvis de har ting de tror vi kan trenge, for eksempel hvis de har materiale til kunst og håndtverk. Vi får rett og slett mye hjelp av lokalt næringsliv, sier Larsen.

I tillegg har de nyutdannede lærerne den relativt sjeldne gleden av å kunne jobbe i en flunkende ny skole.

Viktig, givende og krevende jobb

Jobben som lærer betyr at hverdagen består av en rekke forskjellige oppgaver. Hanne Gravelsæter jobber som klassekontakt for en 5. klasse, og beskriver en hektisk, men meningsfull jobb.

– Det å være lærer er en viktig og givende jobb. Det er en artig jobb og man har veldig varierte dager. Det skjer alltid noe nytt hver dag. Samtidig er det jo utfordrende til tider også, det er mye man skal gjøre, forklarer hun.

Gjennom utdannelsen lærer de om viktigheten av å tilpasse opplæringen til ulike behov, noe som kan være krevende å få til i praksis.

– Alle ungene er jo så forskjellige, så du kan ikke lære spesifikt hva du skal gjøre i alle situasjoner under lærerutdanninga, forklarer Gravelsæter.

Da er det godt å ha god støtte av de mer erfarne kollegene på skolen, og både Gravelsæter og Larsen skryter av et godt arbeidsmiljø ved skolen.

Søyle med plakater på — Båtsfjord er en internasjonal skole med rundt 15 nasjonaliteter. Foto: Tomas Rolland/UiT

Viktige egenskaper hos en lærer

Alle lærere er forskjellig og ingen gjør jobben likt. Likevel har begge noen tanker om hvilke egenskaper som kan være grei å ha med seg hvis man skal lykkes som lærer. Tålmodighet, tydelighet og struktur er viktige egenskaper for en lærer. I tillegg mener Larsen at det er viktig å bruke ørene.

– Det er viktig å være god til å lytte. Vi må vise empati og huske på at elevene er veldig sårbare, sier hun.

Mens lærerutdanningene over hele landet sliter med å fylle studieplassene, så er begge to enige om at læreryrket er et godt valg.

– Det er en spennende jobb. Det er variert og man får jobbe med unger og være med på å se utvikling og mestring. Vi får være med elevene på både oppturer og nedturer, forklarerGravelsæter.

– Og så er det givende å jobbe med barn, de er artige med alt de kan si og finne på. Man blir jo glade i dem, sier Larsen.

UiT tilbyr en rekke ulike lærerstudier, både campusbaserte og fleksible studier. Det kan du lese mer om i studiekatalogen på uit.no.

Rolland, Tomas tomas.rolland@uit.no Strategisk seniorrådgiver

Publisert: 20.11.24 15:50 Oppdatert: 20.11.24 15:51

Om UiT Pedagogikk Samfunn og demokrati