Dette gjør du om du finner sølvskatten
Han trodde først han grov fram takrennekroker av aluminium. I stedet viste det seg å være den nest største sølvskatten som er funnet i Nord-Norge. Men hva skal du gjøre om metalldetektoren din slår ut på Skatten med stor S?
I 2023 fant Håvard Børvik tre armringer av sølv på Engeløya i nordlandskommunen Steigen. Den ivrige metalldetektoristen gjorde som han skulle og varslet straks fylkeskommunen om funnet. Kort tid etter ble funnstedet undersøkt av fagfolk fra Norges arktiske universitetsmuseum og Nordland fylkeskommune. De kunne raskt slå fast at det skjulte seg flere gjenstander av sølv i grunnen.
Se 3D-visningen av funnet:
Nest største sølvfunn i Nord-Norge
Det som startet som et mindre funn, utviklet seg deretter til en av de mest betydningsfulle oppdagelsene i regionen på mange år. Videre undersøkelser avdekket til sammen 15 gjenstander i sølv; 14 armringer og en halsring.
Skatten veier til sammen 1040 gram og er det nest største sølvfunnet som er gjort i Nord-Norge. For ytterligere å sette funnet i perspektiv, er det på landsbasis bare fire skattefunn datert til 900-tallet som overgår dette i total sølvvekt på gjenstandene.
Armringene er svært godt bevart og dateres til ca. 880–930 e.Kr. Ringene representerer en spennende blanding av kulturer og viser en sterk innflytelse fra områder på de britiske øyer som var preget av vikingenes tilstedeværelse. De er i en stil kjent som Hiberno-skandinavisk, en stil som oppsto som følge av møtet mellom skandinaviske vikinger og lokalbefolkningen i Irland, Skottland og Nord-England.
Ingen helt like halsringer
Førsteamanuensis Jørn Erik Henriksen og Anja Roth Niemi, fagleder forvaltningsarkeologi ved Universitetsmuseet, forklarer at selv om armringene er datert til vikingtiden, er det foreløpig ikke kjent noen helt like halsringer fra den samme perioden.
– Halsringen er litt problematisk siden eksakt maken så langt ikke er kjent. Armringene er ganske presist datert til ca. 880–930 e.Kr., men halsringen avviker ikke vesentlig fra lignende ringer produsert i Skandinavia i samme tidsrom, sier de.
Det er mest sannsynlig at skatten på Engeløya ble lagt ned engang sent på 800-tallet eller i løpet av 900-tallets første halvdel.
Sølv som portabelt betalingsmiddel
Armringene har trolig vært brukt som portabelt betalingsmiddel, en praksis som var utbredt i vikingtiden. Sølv ble ofte oppkuttet og brukt som et standardisert betalingsmiddel i handel. Funn av ringer maken til de i skatten fra Engeløya er svært ofte funnet i form av små, oppklipte fragmenter, og viser at de var ment til å bukes som betalingssølv. I dette tilfellet er imidlertid alle armringene hele, noe som gir funnet en ekstra dimensjon.
Det ville vært nok sølv til mange hundre transaksjoner
Det er mulig at eieren av sølvet hadde planer om å bruke det i fremtidig handel, enten ved å klippe det opp etter vekt eller selge smykkene som de var.
Armringene har uansett vært verdt sin vekt i sølv:
– Det ville vært nok sølv til mange hundre transaksjoner, sier Henriksen.
Hvorfor eieren aldri kom tilbake for å hente sølvet, forblir et mysterium, men slike skjulte depoter kan ha vært en form for verdibeskyttelse under urolige tider.
Hva gjør du om du er den heldige?
Et slikt enestående funn er selvfølgelig den store drømmen for mange som har metallsøking som hobby. Men hva gjør du om du er den heldige?
– De fleste som driver med metalldetektor på hobbybasis har satt seg godt inn i regelverket. Dette er ofte folk som er genuint interessert i tematikken og forhistorien – og vet at de er med på å redde kulturarven, som i dette tilfellet fra Steigen, påpeker Henriksen og Niemi.
Dette sier Riksantikvaren om privat bruk av metalldetektor
Det er stort sett på pløyemark som det er aksept for å gå med metallsøker. Der kan det ligge gjenstander som har vært pløyd opp i området, gjerne gjennom mange hundre år, og som ikke lenger ligger i den opprinnelige konteksten.
Betydelig kilde til kunnskap
– De løse funnene fra pløyemark er en betydelig kilde til kunnskap. Regelverket og retningslinjene satt fra Riksantikvaren og fylkene, er tydelige på at funnene skal meldes. Samtidig er det viktig at finneren er varsom når man begynner å grave, og at man også er sikker på at man ikke går ned i en uforstyrret kontekst, for eksempel en grav som ligger under pløyelaget, understreker arkeologene fra universitetsmuseet.
De fraråder samtidig metallsøking i utmark.
– I utmark kan man jo komme over ting som vi ikke kjenner til, og der det hele ligger godt bevart. Enhver graving i sånne typer kontekster vil jo forstyrre kildeverdien. I tillegg er vi selvsagt veldig klare på at det å søke i fredede kulturminner er ulovlig, sier de.
100 funn i året fra metallsøkermiljøet
Metallsøkermiljøet bidrar med store mengder gjenstander til universitetsmuseet, ifølge arkeologene:
– Selv om dette tar av kapasiteten vår, så må vi understreke at det er viktige funn! De kan fortelle mye om vår kulturhistorie. Funnene kan også være et korrektiv i forhold til det vi på fagfeltet kjenner til fra før, for eksempel gjennom større utgravninger av graver. Vi skjønner at det bildet som gravfunnene har gitt oss, kanskje ikke alltid har så mye å gjøre med det som faktisk sirkulerte.
Sølvskatten fra Engeløya vil bli tilgjengelig for publikum for første gang under arrangementet "Mørketidsnatt" i Tromsø den 27. november. Utstillingen vil vare bare én dag, og dermed være en unik sjanse til å se armringene og halssmykket.
Utstillingen markerer også starten på videre analyser av funnet, inkludert undersøkelse av stempelavtrykk på armringene for å avgjøre om de stammer fra samme verksted.
