– Dialogen om Arktis er viktigere enn noensinne

Ingen steder går den globale oppvarmingen raskere enn i Arktis. Det skjer samtidig med at geopolitiske spenninger skaper både hindringer og nye muligheter for samfunn og næringsliv i Arktis. Eksempler på dette er økt militær tilstedeværelse, hyppigere internasjonal skipstrafikk og et økt tempo i utvinning av naturressurser i havet.

– Dialogen om Arktis er viktigere enn noensinne. Selv om situasjonen er krevende i dag, har det arktiske samarbeidet en unik historie som fortsatt står sterkt og som vi må benytte oss av, sier Jan-Gunnar Winther, prorektor for forskning og utvikling ved UiT.

Han mener dagens situasjon krever en bred tilnærming for å kunne løse utfordringene Arktis står overfor.

– Det nye nord krever økt kunnskapsberedskap. Breddeuniversitetet UiT Norges arktiske universitet har et mandat og en kompetanseprofil som dekker de fleste fagområdene som trengs for robuste sivilsamfunn, eksempelvis innen energi, teknologi, klima, jus og geopolitikk, sier Winther.

UiT leder Polhavet 2050 og produserer klart mest arktisk forskning av norske institusjoner. Med denne posisjonen er det naturlig at UiT blir toneangivende i norsk innsats under IPY.

Sivilsamfunnets beredskap

Denne uka deltar han på Arctic Circle-konferansen sammen med en rekke andre representanter fra UiT. Der skal store satsinger fra forskningsmiljøer på UiT løftes fram.

Hvilke konsekvenser de sikkerhetspolitiske spenningene fører med seg for Norden som region er et av temaene under konferansen. På dette feltet inngår UiT i et forskningssamarbeid med andre universiteter i Arctic Five-alliansen og UArctic-nettverket.

– Samarbeid mellom arktiske universiteter i Norden om forskning på sivilsamfunnets beredskap er nyttig i en totalforsvarstenking. På dette området revitaliserer vi for tiden vårt samarbeid med Forsvaret. Mange samtaler om utviklingen av nordområdene og universitetenes plass i «det store bildet» vil finne sted på Arctic Circle. UiT er en åpenbar ressurs i denne dialogen, understreker Winther.

Toneangivende bidragsyter

UiT har også ambisjoner om å bidra med forskningskompetanse og ressurser i Det internasjonale polaråret 2032–2033 (IPY). I dette prosjektet skal forskere fra hele verden utfylle bildet av konsekvenser av klimaendringer. Et viktig mål er at den nye kunnskapen skal komme til nytte i forvaltningen av Arktis som region, blant annet for å nå FNs bærekraftmål.

Et av initiativene i denne sammenhengen er Polhavet 2050, som vil omfatte 18 norske forskningsinstitusjoner, med et budsjett på over 1 milliard over 10 år. Jørgen Berge, dekan ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi og styreleder for Polhavet 2050 har uttalt at forskningsprogrammet kan være Norges bidrag til IPY.

Forskningsmiljøer ved UiT kan da få en ledende rolle, mener Jan-Gunnar Winther.

– UiT leder Polhavet 2050 og produserer klart mest arktisk forskning av norske institusjoner. Med denne posisjonen er det naturlig at UiT blir toneangivende i norsk innsats under IPY. Som største bruker av forskningsskipet Kronprins Haakon har vi også tilgang til kritisk infrastruktur for utforskning av Polhavet, påpeker han.

Vår visjon med One Ocean Expedition er at vi skal utdanne neste generasjon med polareksperter og bruke den unike ekspedisjonen til å bygge relasjoner som vil vare lenge etter ekspedisjonen er over.

Unge stemmer i polarforskning

Høsten 2025 planlegger UiT et studentkurs om bord på S/S "Statsraad Lehmkuhl" gjennom Nordvestpassasjen. Dette er en av etappene i One Ocean II-ekspedisjonen. Seilasen går fra Nuuk i Grønland til Anchorage i Alaska, og underveis skal studentene få innsikt i blant annet biologisk mangfold, spredning av mikroplast, oseanografi og atmosfæren.

Personer som drar i et tau. — Yngre forskere som jobber på lag under en tidligere One Ocean-ekspedisjon. Foto: Hanne Thevik / Statsraad Lehmkuhl

UiT har også over flere år inngått i andre internasjonale prosjekter hvor yngre forskere kan utvide sin faglige horisont. Disse prosjektene omfatter et videre utsyn på hvordan kultur, samfunnsforhold og natur i Arktis gjennomgår store endringer. Blant prosjektene er The Arctic Academy for Social and Environmental Leadership (ARCADE) og International Graduate Student Research Cohort (IGSRC). Der deltar UiT-studenter masterstudenter og stipendiater i tverrfaglig forskning, og de inngår i et internasjonalt lag.

Winther understreker at prosjektene der yngre forskere deltar kan brukes til å utvikle bærekraftige prosjekter i Arktis og utgjøre modeller for andre deler av verden.

– Det gjelder spesielt forskning på klimatiltak og bevaring av natur. Vår visjon med One Ocean Expedition er at vi skal utdanne neste generasjon med polareksperter og bruke den unike ekspedisjonen til å bygge relasjoner som vil vare lenge etter ekspedisjonen er over. De unge stemmene og urfolksperspektivene er helt avgjørende for at det arktiske samarbeidet skal bli en suksess, avslutter Winther.

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver

Publisert: 15.10.24 11:00 Oppdatert: 16.10.24 13:26

Arktis Geopolitikk Internasjonalt samarbeid