I oppgjørets time
– Når det er et stort rettsoppgjør, vil alltid forholdet mellom jus og politikk bli satt på prøve. I tillegg vil opinionen og media spille en rolle som kan påvirke utfallet, forteller Baard Herman Borge, professor i statsvitenskap ved Handelshøgskolen, UiT i Harstad.
Baard Herman Borge har alltid vært interessert i rettsoppgjøret etter andre verdenskrig og har skrevet en rekke artikler og bøker om emnet. Et emne han mener det er forsket altfor lite på.
– Det er kanskje naturlig at det ikke er gjort så mye forskning på det norske rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Det kan værevanskelig å stille seg kritisk til det som oppfattes som riktig og rettferdig selv om det nå i ettertid er mye å stille seg kritisk til, sier han.
Grunnlag for kritikk
Det er i forbindelse med den nye filmen «Quislings siste dager» at Baard Herman Borge har blitt invitert til å holde en innledning om temaet både på Harstad Kino 12. september, og under Falstadseminaret 8. oktober.
– Dette er det temaet jeg de siste ti årene har forsket mest på, med historikeren Lars-Erik Vaale som medforfatter. Ved å dukke ned i arkivmateriale, aviser og annen litteratur (både juridisk og historisk) kommer det stadig fram nye perspektiver på det som skjedde under rettsoppgjøret, sier han.
For rettsoppgjøret i Norge etter andre verdenskrig er et oppgjør som skiller seg ut i et historisk og internasjonalt perspektiv, på grunn av at så mange ble straffet for forræderi.
– Når man er i et overgangsoppgjør etter å ha gått fra diktatur til demokrati er det første som dukker opp et ønske om å straffe. Og da er det ofte at man ønsker at mange skal straffes, og at det skal straffes hardt. Det skjedde også her i Norge og gjorde at en rekke grunnlovsprinsipper ble tøyd. Til dels langt, sier han.
Og det er nettopp her politikk og jus havner i et etisk dilemma. Før rettsoppgjøret begynte vedtok eksilregjeringen i London særlover, såkalte provisoriske anordninger, som under oppgjøret ble brukt sammen med ordinær lovgivning.
25 nordmenn dømt til døden
– Til tross for at Norge hadde avskaffet dødsstraff i straffeloven av 1902 og ikke hadde hatt henrettelser siden 1876, ble 25 nordmenn likevel dømt til døden og skutt under rettsoppgjøret. Hvor en av dem, og den mest kjente, var NS-føreren Vidkun Quisling. Grunnlaget for disse dommene var varierende og flere ville ha fått en frihetsstraff hadde saken deres kommet opp i en domsstol ett til to år senere, sier han.
Men det var ikke bare det som etter noens mening var kritikkverdig. Mellom 20.000 – 30.000 mennesker som var passive medlemmer av Nasjonal Samling fikk også en felles straff. Det skjedde uten at hver enkelt fikk sin sak opp til individuell vurdering av forsett, slik straffeloven krever.
– Her var det innført en særlov (landssvikanordningen av 1944) som med henvisning til straffeloven av 1902 ga politi og domstoler hjemmel i lov til å straffe alle som hadde vært passive medlemmer av Nasjonal Samling. Ikke fordi de hadde landsforrædersk motiv eller vært aktiv i partiet, men fordi det å være medlem i NS i seg selv var ulovlig og en kriminell handling. Personene det gjaldt fikk en mildere straff, men ble likevel stemplet som landssvikere. Vaale og jeg publiserer for øvrig snart en internasjonal artikkel om de passive NS-medlemmene.
I bunn og grunn handler det om følelser
Selv om Baard Herman Borge har fordypet seg i rettsoppgjøret som skjedde under andre verdenskrig, ser han at det samme skjer også i andre verdensdeler og i nyere tid. Som eksempler viser han Øst-Tyskland og andre østeuropeiske land etter Berlinmurens fall, og overgangene fra diktatur til demokrati i Portugal, Spania og Sør-Amerika.
– Det handler i bunn og grunn om følelser. Hvor opinionen krever at det blir konsekvenser og at personene det er snakk om, vil bli straffet. Media spiller også en rolle her, da de ofte både pisker opp stemningen og setter dagsorden. For politikerne blir det om å gjøre å vise handlekraft, sier han.
– I ettertid kan vi se at mye som er gjort under et overgangsoppgjør er diskutabelt. Men målet bør være at vi kan lære av fortiden, avslutter han.
Interessert i temaet?
Her kan du lese artikler skrevet av Baard Herman Borge:
Full article: Stretching the rule of law: how the norwegian resistance movement influenced the provisional treason decrees of the exile government, 1944-1945 (tandfonline.com)
“An echo of our parents”: Norway’s Legal Reckoning with Underage NS Collaborators (degruyter.com)
Overgangsjustis i Telemark 1945–1952 | Heimen (idunn.no)
Munin: Caught between International Law and National Constitution: The Legal Reckoning with Foreign War Criminals in Norway after 1945. (uit.no)
