To UiT-forskere tildelt TFS Starting Grant

Tildelingen gir nye muligheter for å kunne behandle hjernekreft og kartlegge hvordan nye fuglearter i Nord-Norge tilpasser seg arktiske lysforhold.

Fire personer som står på en scene.
Styreleder i Tromsø Forskningsstiftelse (TFS), Anne Husebekk (t.v), filantrop Trond Mohn, og de to stipendvinnerne Mathias Kranz og Barbara Mizumo Tomotani på TFSs årsfest. Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT.
Portrettbilde av Bredesen, Kim
Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver
Publisert: 10.09.24 14:00 Oppdatert: 11.09.24 12:24
Helse og velferd Naturvitenskap Teknologi

Tromsø forskningsstiftelse er en viktig bærebjelke for finansiering av langsiktig forskning ved UiT. Stiftelsen ble opprettet med støtte fra filantropen Trond Mohn i 2007 og mottar årlige donasjoner fra Trond Mohn forskningsstiftelse.

Siden 2016 har stiftelsen delt ut TFS Starting Grant (STG) seks ganger. To UiT-forskere er i år tildelt 12 millioner kroner hver:

  • Mathias Kranz - forsker ved Universitetssykehuset Nord-Norge, UiTs Institutt for medisinsk biologi og forskningsgruppa for tumorbiologi (TBRG). Kranz bidrar til å utvikle ny medisinsk teknologi som kan avdekke og behandle hjernekreft.
  • Barbara Mizumo Tomotani - forsker ved Institutt for arktisk og marin biologi og forskningsgruppen Arctic Seasonal and Timekeeping Initiative (ASTI). Hun kartlegger hvordan kjøttmeis tilpasser seg døgnrytmer som en fremmed art i Nord-Norge. 

Prorektor for forskning og utvikling ved UiT, Jan-Gunnar Winther mener årets tildeling går til forskere som kan flytte på forskningsfronten i hvert sitt felt.

– Tildeling av TFS Starting Grant henger svært høyt. Søknadene har vært gjennom en omfattende faglig vurdering I tillegg til at de oppfyller stiftelsens strategiske prioriteringer. Alle prosjektene har potensial til å flytte forskningsfronten. Vi ser fram til å høre om resultatene av deres viktige og banebrytende forskning, sier Winther.

Hvis vi lykkes, vil det åpne opp behandlingsmuligheter ikke bare for hjernekreft, men også for andre kreftsykdommer.

Person på scene.
UiT forsker Mathias Kranz, under årsmarkeringen til TFS. Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT.

Behandling for hjernekreft

Kranz deltar i forskningsprosjektet NORTHCARE hvor det utvikles nye metoder innen såkalt teranostikk. På et internasjonalt plan arbeider forskere fra Indonesia, USA, Thailand, Spania og Danmark innen dette feltet. Der tas det i bruk fokusert ultralyd og PET-skannere (Positron Emission Tomography) for å avdekke og behandle en svært aggressiv type hjernekreft, kalt glioblastom. Hittil er det ikke funnet en behandling for denne kreftypen.

– Det er en blanding av å møte denne utfordringen og å utvikle noe unikt for å kurere denne sykdommen som motiverte meg til å begynne å jobbe på dette feltet. Hvis vi lykkes, vil det åpne opp behandlingsmuligheter ikke bare for hjernekreft, men også for andre kreftsykdommer. Videre vil teranostikk kunne bidra til å forbedre konvensjonell kjemoterapi, og ikke kun radioaktive behandlinger, sier Kranz.

Den nye kunnskapen vi får fra dette prosjektet kan brukes til å gjøre forutsigelser om andre arter vil være i stand til å kolonisere denne regionen – på godt og vondt.

Lystilpasning er klimatilpasning

UiT-forsker Barbara Mizumo Tomotani holder en presentasjon på årsmarkeringen til TFS. Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT.

Hvordan lys påvirker fuglers atferd står i sentrum for Tomotanis forskningsprosjekt som kalles «EvoLight: Evolution of biological rhythms under a new light».

Et viktig premiss for forskningen er at både mørketid og midnattssol kan by på store utfordringer for spesielt arter som flytter på seg på grunn av klimaendringer.

Fakta om Tromsø forskningsstiftelse (TFS)

  • Ble opprettet med støtte fra Trond Mohn 28. mars 2007.
  • Mottar årlige donasjoner fra Trond Mohn forskningsstiftelse.
  • Har som formål å støtte og foreta utdeling av midler til langsiktig grunnleggende forskning og forskningsfremmende tiltak.
  • Gir støtte til forskningsprosjekter av høy kvalitet ved UiT, eller som er ledet av UiT, i samarbeid med forskere ved Universitetet i Bergen.
  • Har hatt 6 utlysninger av TFS Starting Grant (STG) siden 2016.
  • I den siste utlysningen var det 24 millioner kroner i potten.
  • Gjennom dette programmet er det blitt etablert 16 forskningsprosjekter.

I forskningsprosjektet til Tomotani er det kjøttmeisen som er i fokus, som er en nykommer i Nord-Norge. Forskerne ønsker å finne svar på om noen individer av arten har biologiske klokker eller atferd som gir bedre muligheter for overlevelse eller evner for å få flere avkom. Med utgangspunkt i kjøttmeisen kan forskerteamet kartlegge hvordan fuglearter i Nord-Norge skiller seg fra fuglearter i andre deler av Europa på dette området.  

– Jeg ønsker å forstå om det er rom for en rask evolusjonær tilpasning av deres biologiske klokker til dette nye miljøet. Den nye kunnskapen vi får fra dette prosjektet kan brukes til å gjøre forutsigelser om andre invaderende arter vil være i stand til å kolonisere denne regionen – på godt og vondt, forklarer Tomotani.

Tromsø blir tyngdepunkt

Den biologiske klokken til dyr i Arktis er et felt som interesserer forskere i land som Norge, Nederland Sverige, Tyskland, USA og Østerrike og utgjør et eget fagfelt kalt kronobiologi. Førstemanuensis ved UiT, Shona Wood arbeider også innen denne fagdisiplinen, i forskningsgruppen ASTI. Hun mottok oppstartsmidler fra Tromsø forskningsstiftelse i 2017.

Både i laber og i naturen har internasjonale forskningsmiljøer kartlagt den biologiske klokken og rytmene til reinsdyr, insekter, sjøfugler, sangfugler og gnagere i Arktis. I prosjektet til Tomotani skal tidligere anvendte metoder og framgangsmåter tas et steg videre, noe hun gjør i samarbeid med forskere i Nederland.

– Vi har det perfekte utgangspunktet i Tromsø og en flott samarbeidsplattform på plass for å gjøre dette. Det TFS-finansierte prosjektet i Tromsø vil være et internasjonalt tyngdepunkt for å studere tilpasningen av biologiske klokker i Arktis, konkluderer hun.

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver
Publisert: 10.09.24 14:00 Oppdatert: 11.09.24 12:24
Helse og velferd Naturvitenskap Teknologi
Vi anbefaler