Vil bidra til å bekjempe romsøppel

Siden Sovjetunionen skjøt opp den første satellitten i verdensrommet i oktober 1957 har det kommet mange flere til. I dag går det rundt 10 000 satellitter i bane rundt jorda, og vi er helt avhengig av dem til blant annet navigasjon, kommunikasjon, overvåkning og for å stille klokka.

– Vårt moderne samfunn er bygget på satellittbaserte tjenester. Hvis satellittene skulle bli slått ut, må du frem med papirkart, du kan glemme å bruke mobilen din, og kanskje går strømmen, for også strømsystemet er avhengig av satellitter, sier førsteamanuensis Pål Gunnar Ellingsen ved UiT.

Selv små partikler kan gjøre stor skade

Under Arendalsuka holdt han foredrag om hva som kan true satellittene i verdensrommet, på et arrangement der også Forsvarets forskningsinstitutt, Kystverket og Forsvarets romprogram deltok.

Den største trusselen er ifølge Ellingsen gamle satellitter som ikke lenger har noen funksjon. I dag finnes det rundt 3000 slike døde satellitter som man ikke får kontakt med. Noen av dem har kollidert, blitt forsøkt skutt i stykker av tester av antisatellittvåpen, eller de fragmenteres av andre grunner. Derfor svever det millioner av små partikler i bane rundt jorda, og de kan forårsake stor skade hvis de treffer noe.

Mann står foran publikum og holder foredrag. — Pål Gunnar Ellingsen holdt foredrag under Arendalsuka. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Det vi har gjort med verdensrommet ligner ganske mye på hvordan vi har forsøpla havet. Det finnes en del objekter der oppe, som vi kaller for romsøppel. Over tid fragmenterer disse og blir til partikler som er bittesmå, men som likevel kan gjøre stor skade. Partiklene har en hastighet på ti kilometer i sekundet, som er mer enn ti ganger raskere enn en kule som blir skutt ut av en rifle, sier Ellingsen.

Det tilsvarer at en tre millimeter kule av aluminium får samme energi som en bowlingball som treffer noe i 100 kilometer i timen. Dermed er partiklene en stor risiko for satellitter og mennesker i rommet.

– Bæreraketter som er fulle av drivstoff vil nok eksplodere ganske fort hvis de blir truffet av noe sånt. Hvis vi ikke gjør noe med problemet kan også satellitter i fremtiden gå i stykker før man får brukt dem, sier Ellingsen.

Det vi har gjort med verdensrommet ligner ganske mye på hvordan vi har forsøpla havet.

Mulig nytt forskningssenter

Han forteller at man i dag ikke har oversikt over hvor mye romsøppel som befinner seg i verdensrommet, fordi det ikke finnes gode metoder for å observere det. Det er noe av det forskningsgruppa vil forsøke å utvikle når de nå søker om å bli et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon. Senteret skal etter planen hete Centre for Sustainable Space Operations (CUSP).

Portrett av en mann foran seilbåter — Pål Gunnar Ellingsen er førsteamanuensis ved UiT i Narvik og kommer til å være sentral i det planlagte senteret. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Vi vil se på både hvordan vi skal klare å observere romsøppelet og hvordan vi kan bygge satellitter som varer lenger i verdensrommet. I tillegg ønsker vi å finne ut hvordan man kan minimere risikoen for at satellitter som allerede er der skal bli skadet, hvordan lovverket bør se ut og hvordan norske bedrifter kan innovere og vokse, sier Ellingsen.

Dyrt å rydde opp

For det er kostbart å rydde opp. En av de foreslåtte metodene er å skyte opp flere satellitter som kan føre den gamle satellitten ned i atmosfæren slik at den brenner opp.

– Det betyr at man må skyte opp en satellitt for å ta ned en satellitt. Er man heldig, kan man ta ned to eller tre satellitter samtidig, men vi snakker likevel hundrevis av millioner dollar for å fjerne de større objektene. Hvem skal betale det? spør Ellingsen retorisk.

Den internasjonale romloven slår fast at det er landet som skyter opp satellitten som har ansvaret for den. Problemstillingen med romsøppel står høyt også i EU, ESA og NASA. Blant annet har EU nylig vedtatt en nullforsøplings-policy, som innebærer at alt som skytes opp må ned innen fem år etter at det ikke lenger har noen funksjon.

Når Norge får sin første romhavn på Andøya er det derfor viktig å ha fått på plass et godt system for å forsikre seg at satellitter faller ned etter endt oppdrag.

Trenger radar for å se

Ellingsen forteller at første skritt er å forstå omfanget av problemet og kartlegge hvor mye søppel som svever rundt i bane rundt jorda.

– Vi kan ikke se de minste partiklene, som er mindre enn én centimeter, fra bakken. Så planen er å bruke satellittbaserte radarer som skal se etter dem. Vi håper imidlertid å kunne sette disse radarene på andre satellitter i framtiden, så vi slipper å skyte opp våre egne, etter de første testsatellittene som er planlagt, sier Ellingsen.

I tillegg vil forskerne gå sammen med norsk romindustri for å utvikle teknologi som kan være med på å forlenge levetida til satellittene og gjøre dem mer robuste, og de vil forsøke å finne ut hvordan vi i fremtiden skal klare å rydde opp etter oss i verdensrommet.

– Vi klarer dessverre ikke å løse hele problemet selv om vi skulle få et nytt forskningssenter. Men vi håper å bidra til å vise vei og gjøre norske bedrifter konkurransemessig kapabel til å ta sånne oppdrag i fremtida og bygge satellitter som er mer bærekraftige enn i dag. Vi håper å kunne gjøre Norge til et foregangsland i dette spørsmålet. Vi har muligheten nå med en ny romhavn på Andøya, der Norge kan ta en ledende posisjon, sier Ellingsen.

Les også: Mitt skip er lastet med...

Om Center for Sustainable Space Operations (CUSP):

Senteret søker om finansiering som SFI, som står for Senter for forskningsdrevet innovasjon.
Skal ledes av professor Raymond Kristiansen.
Co-leder er Pål Gunnar Ellingsen.
Søknaden skrives i samarbeid med NTNU og NORCE, og en rekke bedrifter fra hele landet har tilsluttet seg søknaden (Andøya Space, KSAT, EIDEL, ISAR Aerospace, S&T, Impetus, Bamek, Enodo, Solstorm, Bull & Co Advokatfirma, og Nordland fylke).
Narvik har tilbudt utdanning innen satellitteknologi i nesten 30 år, og i år kan universitetet tilby en ny master i aerospace engineering.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling

Publisert: 16.08.24 14:27 Oppdatert: 09.12.24 10:03

Geopolitikk Naturvitenskap Teknologi