Årets Árdnapris til Paulas oppgave om samiske trommer

UiT og Senter for samisk studier (SESAM) delte lørdag 13. juli årets Árdna-pris under Riddu Riđđu-festivalen.

I år var det Paula Susanna Rauhala som stakk av med prisen på 10.000 kroner. Hun var svært glad for å få prisen (sitatene til Paula er på nordsamisk og norsk).

– Lea stuorra gudni go dán jagi lea mu oahppočájánas bálkkašuvvon Árdna-bálkkašumiin. Go mun njeallje jagi dassái čálligohten oahppočájánasa, in gal vuordán olahit dákkár fuomášumi, man gal anán alla árvvus. Háliidan maid movttiidahttit earáid, geat rahčet oahppočájánasaineaset. Lea mávssolaš, ahte dieđamáilmmis čalmmustahtto maiddái eamiálbmotdutkamuš. / Det er en stor ære at det er min masteroppgave som får Árdna-prisen. Da jeg begynte for fire år siden å skrive masteroppgaven, forventet jeg ikke å få slik oppmerksomhet, som jeg anser som ærefullt. Jeg ønsker også å oppmuntre andre som sliter med masteroppgaven. Det er verdifullt, at også i akademia synliggjøres urfolksforskning, sier hun.

Tilbakeføring av samisk kulturarv

Leder for SESAM, Torjer A. Olsen, leste opp juryens begrunnelse under utdelingen. Rauhala skrev sin masteroppgave ved senteret i forbindelse med masterprogrammet i urfolksstudier. Masteroppgaven er skrevet på engelsk, og har tittelen: Exploring Three-Dimensional Technologies for Repatriation of Indigenous Cultural Heritage: The Case of the RUOKTOT Exhibition

Rauhala har dypdykket i tilbakeføringen av trommen til Paul-Ánde, som på norsk heter Anders Paulsen. Han var en samisk noaidi, og var en av de siste tiltalte i trolldomsprosessene i Finnmark på 1600-tallet. Han døde i Vadsø 11. Februar 1692. Han ble aldri dømt for sjamanisme og for å ha brukt trommen, da han ble drept med øks før saken kom opp. Etter hans død ble trommen sendt til det danske Nationalmuseet. I 2022 kom trommen tilbake til Sápmi, nærmere bestemt til De samiske samlingene i Karasjok, over 300 år etter at den ble tatt. Trommen var i 2022 med i utstillingen “Ruoktot – Sámi rumbbuid máhcaheapmi - Tilbakeføring av samiske trommer – Return of the Sámi drums”.

– Det er veldig spennende og interessant at denne oppgaven får oppmerksomhet akkurat nå. Repatriering av samisk kulturarv er en viktig del av norsk og samisk museumsliv. Rauhala har skrevet en strålende oppgave om ei bestemt tromme, men også om nyskapende måter for museer å arbeide med kulturarv. Rauhala følger dermed i en stolt tradisjon av vinnere av Árdnaprisen, sier Torjer A. Olsen.

I dag foregår det tilbakeføring av urfolksarv, også samiske gjenstander tilbakeføres samisk forvaltning. Og det var tidligere sametingspresident Aili Keskitalo som startet prosessen med å få trommen tilbake, da hun skrev i 2021 et brev til Hennes Majestet Dronning Margrethe II av Danmark.

Undersøkte en 350 år gammel tromme

Oppgaven til Rauhala handler nettopp om tilbakeføringen av trommer. Hun har gjennomført dybdeintervjuer med museumsansatte som var involvert i repatrieringen av trommen, som også er et av de første eksemplene på repatriering av samisk kulturarv.

Hun har nøye analysert hvordan kontroll og tilgang til kulturarv bidrar til å styrke det samiske samfunnet. Hun har nøye analysert hvordan kontroll og tilgang til kulturarv bidrar til å styrke det samiske samfunnet. Videre involverte RUOKTOT-utstillingen 3D-digitalisering av trommen.

Dette diskuteres i oppgaven som en form for repatriering som har både fordeler og ulemper, der digitalisering vurderes som et alternativ i tilfeller hvor artefakter er skjøre eller ikke kan returneres fysisk.

Ardna 2024 Paula Rauhala.jpg — TAKKET MANGE: Prisvinneren benyttet anledningen til å takke alle som har vært med å forske, veilederen og spesielt arbeidsgiver som har lagt til rette for at hun kunne ta utdanning mens hun jobbet. Foto: Inger Elin Utsi Foto: Inger Elin Utsi/UiT

– Mii muitit Paul-Ándde ain čeahpes ja árvvusadnojuvvon noaidin ja sámiid vuoiŋŋalaš árbbi áimmahuššama ovddideaddjin. Paul-Ánde anii dehálažžan dan, ahte boahttevaš buolvvat árbejit dan man garra dáruiduhttin ja miššonearat vigge duššadit. Dál go sámeservošat ožžot ruovttoluotta rumbbuid ja goavdáid, min ráđđeaddiid, lea buorre gállit ođđa luottaid vuoiŋŋalaš árbái digitála hámis. Buktos sámerumbbuid ruoktotmáhccan Paul-Ándii ráfi. / Vi minnes Paul-Ánde enda som flink og respekterert sjaman og forgjenger for å ivareta samenes åndelighet. Paul-Ánde anså som viktig det, at kommende generasjoner arver det den harde fornorskningen og misjonærene forsøkteå tilintetgjøre. Nå når de samiske samfunnene har fått tilbake trommer og runebommer, våre rådgivere, det er bra å lage nye veier for den åndelige arven i digital form. Måtte tilbakeføringe av de samiske trommene gi Paul-Ánde fred, avslutter hun.

I juryens uttalelse står det: Rauhalas velutformede studie adresserer repatriering av kulturarv og museumsgjenstander mer bredt, og bidrar dermed til diskusjonen om et svært relevant tema i samiske og urfolkskontekster. Til slutt er avhandlingen eksemplarisk i sin anvendelse av urfolksmetodologier.

Hederlig omtale til flere oppgaver

Juryen gav også hederlig omtale til følgende to oppgaver:

Anna Slaviero, for hennes masteroppgave om avkolonisering av urfolks-statlig demokratisk dialog. En analyse av den samiske konsultasjonsprosessen av den norske opplæringsloven. Også denne oppgaven ble levert i forbindelse med mastergraden innen urfolksstudier.

Morten Simensen Haldorsen, for masteroppgaven «Det viktigste av alt er det at man føler seg som same»: Hvordan forstår unge samer i Alta samisk identitet? Den er levert for lektorutdanning i språk og samfunnsfag 8-13, med fordypning i sosiologi.

I år var det sju oppgaver som var nominerte, fra et mangfold av fag og programmer ved UiT.

OM ÁRDNA-PRISEN

UiT og Senter for samiske studier deler ut pris for årets beste masteroppgave om urfolk. Prisen deles ut til den kandidaten som i løpet av inneværende studieår har skrevet den beste masteroppgaven med tema knyttet til urfolk og urfolks situasjon. Prisen er på 10.000 kroner og kan deles ut til oppgaver fra alle UiTs masterprogrammer.

Prisen skal bidra til å fremme interesse for og synliggjøre kunnskap om samiske og urfolksrelaterte spørsmål i masterprogrammer ved UiT Norges arktiske universitet. Prisen deles ut til den beste masteroppgaven i løpet av et akademisk år og kan være levert inn ved alle UiTs mastergradsprogrammer. Prisen skal være til inspirasjon og bidra til kandidatenes videre faglige utvikling på feltet.

Prisen har blitt delt ut fra 2018. Rauhala var den syvende vinneren av prisen.

Les mer om prisen her.

Publisert: 13.07.24 16:11 Oppdatert: 15.07.24 19:08

Studentliv / Studier Urfolk