Unik utstilling om skjult arktisk historie

Den norske polarhelten Fridtjof Nansen tok mange bilder av seg selv på sine ekspedisjoner for å dokumentere og vise bragdene. I mange av disse bildene fins det skjulte fortellinger. Hans bilder med flere inngår i en ny forskningsbasert kunstutstilling Visualizing Arctic voices, som åpnes 10. Juli på Senter for nordlige folk i Olmmáivággi/Manndalen.

Men forskerne bak utstillingen forteller ikke om bragdene til Nansen. Derimot viser bildene fortellinger om hvordan samene Samuel Balto og Ole Nilsen Ravna og inuitter i Kalaallit Nunaat (Grønland) med sine kunnskaper og ferdigheter bidro til Nansen sin suksess.

Som kalaallit-historiker Axl Jeremiassen har påpekt, sydde kvinnene i Nuuk kajakker til ekspedisjonsmedlemmene og dette ble fanget på fotografi. I utstillingen vil man og oppleve gammel, grønlandsk vise om Balto og Ravna der joik inngår i refrenget. Disse skjulte historiene skal nå fram i lyset.

Nansen foto c rydberg.jpg — SELVSKRYT: Nansen var flink å posere. På noen få av bildene ser man de to samiske ekspedisjonsmedlemmene Ole Nilsen Ravna og Samuel Johannesen Balto. Kalaallit historiker Axl Jeremiassen og forsker Sigfrid Kjeldaas (NORCE) har samarbeidet om å finne ut av den historiske konteksten til den gamle grønlandske visa om Ravna og Baltos besøk i Nuuk i 1888-89. Refrenget til visa er en joik, og vitner derfor om kulturutvekslingen mellom de to samiske oppdagelsesreisende og den lokale, grønlandske befolkningen i Nuuk. Foto: C. Rydberg 1888-1889

– Utstillingen er et samarbeid med Riddu Riđđu Festivála og Senter for nordlige folk. Den viser en variasjon av fortellinger med tilhørende bilder. Noen handler om grov, kolonial utnyttelse og er ganske forstyrrende. Andre viser urfolks styrke, kløkt og humor i møtet med koloniale agenter. Spesielt spennende i utstillingen, syns jeg, er de fantastiske tegningene til Qalaherriaq (død 1856) og Johan Turi (1854-1936), som begge presenterte et helt annet syn på deres (arktiske) hjemsteder enn det vi finner i europeiske bilder av Sápmi og nordvest Kalaallit Nunaat, sier førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet og kurator for utstillingen, Ingeborg Høvik.

Arven etter koloniale aktører

Det hele startet i 2019 da prosjektet Arctic Voices hadde sin første workshop i Olmmáivággi under Riddu Riđđu-festivalen. Året etter mottok prosjektet åtte millioner kroner fra Norsk Forskningsråds Unge forskertalentprogram. I fire år har forskere, med både vestlig og urfolksbakgrunn dukket ned i arkiver, besøkt samlinger og lest gamle kilder for å finne og skrive fram historisk materiale som på ulike måter kan berike arktiske urfolks kulturer i dag.

Utstillingen bygger på denne forskningen. Gjennom bildene den viser, undersøker utstillingen sporene av urfolks biografier og materiell kultur, samt individuelle og kollektive opplevelser av møter med koloniale aktører.

04_TuriMigrasjonOmVårenKanskjeMedUlda(SpringWanderingTowardsTheNorwegianCoast)TekstNtvOmHøyeGrensefjellMotNorgeDvsSiidaenFlyttesFraSverigeTilNorgeOmVårenUdatertAkvarellEllerGuacheNML.A.659nr39NordiskaMuseetStockholm(N1_12390) — JOHAN TURI: Verk fra den samiske kunstneren Johan Turi er med i utstillingen. Under festivalen vil professor i kunsthistorie, Svein Aamold (UiT), holde et foredrag om hva hans verk beskriver. Foto: Photo: Nordiska Museet.

– Vi ønsker å vise fram fascinerende tilstedeværelser, stemmer og estetiske uttrykk som alltid var der, men som ofte ikke ble sett, hørt eller verdsatt i sin tid og som siden har forsvunnet ned i arkiver eller druknet i dominerende fortellinger om Arktis, sier Høvik.

Utstillingen vil være tilgjengelig til 1. oktober og er en del av urfolksfestivalen Riddu Riđđu den 10.-14. Juli.

– Dette er et av de mest omfattende kunstutstillingene Riddu Riđđu har hatt i løpet av over 30 års festivalhistorie! Utstillinga bygger altså på fem hele år med arkivarbeid og samarbeid mellom forskere med vestlig- og urfolksbakgrunn. Jeg får sommerfugler i magen av å tenke på at vi snart skal få dele disse fantastiske historiene med resten av verden, sier festivalsjef Sajje Solbakk.

Ny kunst supplerer historien

Utstillingen består ikke bare av gamle bilder og verk som forskere har tolket. Den er komplementert med nye kunstverk av blant annet de samiske kunstnere Outi Pieski, Anders Sunna, Raisa Porsanger, Áillohaš/Nils Aslak Valkeapää (1943-2001) og Aage Gaup (1943-2021), samt den grønlandske kunstneren Bolatta Silis-Høegh og Sugpiat antropolog, kurator og kunstner Sven Haakanson.

Og det stopper ikke der. Kunstnere og forskere som deltar i utstillingen, vil ha et eget formidlingsprogram hver dag under festivalen.

– Vi ønsker å dele kunnskapen fra prosjektet og ønsker folk velkommen til spennende samtaler om dekolonisering av historien og revitalisering av urfolks kulturer, sier Høvik.

Utstillingen er avslutning på det NFR-støttede prosjektet. Her kan du se utstillingskatalogen og lese bakgrunnen til de ulike verkene. Katalogen er på engelsk og nordsamisk.

Utstillingen er et samarbeid mellom Arctic Voices prosjektet, Riddu Riđđu Festivála og Senter for nordlige folk. Den er finansiert av Norsk forskningsråd, Nordisk kulturfond, Fritt ord, Riddu Riđđu Festivála AS, NAPA – the Nordic Institute in Greenland og UiTs likestillings- og mangfoldsutvalg.

Prosjektleder og kunsthistoriker ved UiT, Ingeborg Høvik (midten), installerer utstillingen sammen med utstilling- og grafisk designer Jérémie McGowan (Postdoc, UiT), masterstudent i kunsthistorie Ulrikke Marie Strandlie (UiT) og praksisstudentene fra USA, Ulla-Britt Libre (Dartmouth College) og Shann Thomas (University of Washington). De gleder seg