UiT vurderer å etablere seg permanent på Svalbard

UiT Norges arktiske universitet er verdens største leverandør av forskning fra Svalbard, men er ikke permanent til stede på øygruppa i dag. Nå vurderer UiT fast tilstedeværelse av vitenskapelig og administrativt ansatte på Svalbard.

Dette blir enda mer aktuelt når regjeringen vil at flere norske forskere skal bruke forskningsstasjonen i Ny-Ålesund, sier viserektor Bente Haug ved UiT Norges arktiske universitet.

Dette kommer fram i stortingsmeldingen om den norske aktiviteten på Svalbard, som regjeringen la fram i dag.

Forsterke nasjonale samarbeid

Med økt aktivitet og permanent tilstedeværelse ønsker UiT å bidra enda sterkere i de etablerte nasjonale samarbeidene for forskning og utdanning på Svalbard, særlig gjennom Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).

– UiT vil jobbe sammen med UNIS for å styrke rekrutteringen til UNIS. Da er det bra at regjeringen ser at studenter som velger Svalbard i stedet for utveksling til utlandet, kommer dårligere ut økonomisk, sier Haug.

Viktig og populært studium trenger avklaring

UNIS og UiT samarbeider i dag om et årsstudium i arktisk naturguiding med Svalbard som studiested. Dette året kan inngå i en treårig bachelorutdanning i arktisk friluftsliv og naturguiding som tilbys ved UiT sitt campus i Alta.

Svalbard UiT guider.jpg — KOMPETENTE GUIDER: UiT og UNIS utdanner guider med lokal og arktisk kompetanse. De fleste av studentene blir på Svalbard etter endt utdanning. Foto: Sigurd Toven Gautun

– Vi må avklare med UNIS og regjeringen om dette samarbeidet er i tråd med politikken om at UNIS skal være den eneste tilbyderen av høyere utdanningstilbud på Svalbard. Dette tilbudet er populært og bygger på naturgitte fortrinn, som skal være utgangspunktet for forskning og utdanning på Svalbard. Studentene blir guider med arktisk kompetanse, og mange av dem jobber på Svalbard etter eksamen. Derfor er dette studiet veldig anerkjent i lokalsamfunnet på Svalbard, sier Haug.

Kunnskap i energiomstilling

Siden høsten 2022 har samfunnsforskere fra UiT bidratt med kunnskap i energiomstillingen på Svalbard. I Svalbardmeldingen vil regjeringen forsterke trepartssamarbeidet mellom lokalstyret, Store Norske og UNIS for å utvikle fornybare energiløsninger for samfunnet i Longyearbyen. Her kan UiT tilby tverrfaglig kompetanse til UNIS og de øvrige partene i samarbeidet.

– Samfunnsfaglig forskning kan bidra til aksept og tillit for å lykkes i dette viktige arbeidet, sier Haug.

Viktig for forskning i Polhavet

– Med permanent tilstedeværelse på Svalbard blir UiT en god partner for det nye forskningskontoret som regjeringen vil etablere på Svalbard, med ressurser fra Norsk Polarinstitutt og Norges forskningsråd, sier Haug.

UiT tror det nye forskningskontoret vil spille en viktig rolle for de to store forskningsinitiativene for Polhavet, GoNorth og Framtidens Polhav. De går nå sammen for at verden skal forstå og være forberedt på at det islagte Polhavet vil være blått og åpent om sommeren om under 30 år.

Naturlige forskningslaboratorier

– På Svalbard finnes flere unike, naturlige laboratorier som det internasjonale samfunnet trenger mer kunnskap fra, sier Haug.

I snart 50 år har UiT med undervanns fotostasjoner og observatorier samlet data fra Kongsfjorden og andre fjorder på Svalbard. En slik lang tidsserie av data viser endringer i temperaturer og strømforhold, og hvordan dette påvirker plante- og dyrelivet.

Enda lengre har Norge sett ut i verdensrommet gjennom den såkalte polarkløfta over Svalbard, der solvinden har direkte tilgang til atmosfæren. UiT har bygd opp infrastruktur flere steder på øygruppen for å kunne samle data fra den øvre atmosfæren.

Disse målingene er svært sentrale for å forstå, overvåke og varsle romvær, som oppstår når solvinden treffer jordas magnetfelt. Slikt romvær kan forstyrre satellitter og kommunikasjonssystem. Det utgjør en naturbasert trussel for regjeringens ambisjon om en rombasert situasjonsforståelse i nord, slik det står i den nye langtidsplanen for Forsvaret. UiT har derfor anbefalt at Norge etablerer en nasjonal romværvarslingstjeneste. Her vil data samlet fra Svalbard spille en nøkkelrolle.

– Som verdens nordligste universitet og mer enn 100 års historie for vitenskapelig aktivitet på Svalbard, har vi et nasjonalt ansvar for å levere oppdatert kunnskap fra Svalbard. Det gjør vi enda bedre med permanent tilstedeværelse, og regjeringen ser ut til å støtte denne vurderingen, sier Haug.

Bente_Haug_Portrettbilde_UIT_24665_Foto_Tommy_Skum_Hansen (1).JPG — UIT OG SVALBARD: Viserektor Bente Haug har ledet arbeidet med UiTs strategier for Svalbard. Hun ser fram til å møte ledende politikere for å diskutere UiTs rolle i og for Svalbard. Foto: Tommy Hansen/UiT

Trenger forskningsfartøy

En permanent tilstedeværelse på Svalbard vil koste penger, så UiT vil følge opp signalene i dagens stortingsmelding i samtalene med forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel i Kunnskapsdepartementet. UiT vil også gjøre regjeringen oppmerksom på at forskningen i de store havområdene rundt Svalbard krever moderne forskningsfartøy.

– Forskningsfartøyet FF Helmer Hanssen er svært sentral i norsk forskning og utdanning i arktiske, marine miljø. Fartøyet har for lengst passert sin normerte levetid og er stadig mer krevende å holde teknisk og vitenskapelig oppdatert, sier Haug.

UiT har derfor bedt om 25 millioner kroner til vedlikehold av FF Helmer Hanssen for i de neste tre årene. På lengre sikt må et nytt fartøy avløse FF Helmer Hanssen.

helmer hansen baug folk.jpg — OPPGRADERING: FF Helmer Hanssen benyttes til både forskning og utdanning. UiT har bedt om midler til vedlikehold av fartøyet. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT

Bakkevoll, Geir Heggås geir.h.bakkevoll@uit.no

Publisert: 31.05.24 15:00 Oppdatert: 20.08.24 12:19

Arktis Geopolitikk Hav