10 millioner til Tromsøundersøkelsen

Tromsøundersøkelsen har i 50 år gitt kunnskap for politikk og praktisk arbeid for å bedre den norske folkehelsa, fordi den med jevne mellomrom sjekker helsa og levevanene til Tromsøs befolkning.

Resultatene fra de mange testene og intervjuene blir hele landets kunnskapsgrunnlag for effektive folkehelsetiltak og ny helsepolitikk. Kvaliteten på dette kunnskapsgrunnlaget ligger i at datainnsamlingene skjer hyppig nok, og nå er det på høy tid med en fornyelse.

De første millionene på plass

Neste år starter den åttende runden av Tromsøundersøkelsen, hvis de har 55 friske millioner på plass i løpet av året. Denne uka fikk Sameline Grimsgaard, leder avTromsøundersøkelsen, beskjeden hun har ventet på: Samfunnsløftet til SpareBank 1 Nord-Norge går inn med 10 millioner kroner, hvis staten også blir med på spleiselaget.

dame som smiler med blå genser — Sameline Grimsgård, leder av Tromsøundersøkelsen ved UiT. Foto: Mathias Bruvoll

– Vi har gjort undersøkelsene hvert sjette eller sjuende år i 50 år, men nå er det snart ti år siden sist. Hvis det går lengre tid, blir verdien av dette viktige nasjonale prosjektet mindre. Så Tromsøundersøkelsen har det rett og slett veldig travelt med å komme i gang, og nå ser det langt lysere ut, sier Grimsgaard.

God helse i en god landsdel

Konsernsjef Hanne Karoline Kræmer i SpareBank 1 Nord-Norge berømmer Tromsøundersøkelsens bidrag gjennom 50 år for å gi bedre folkehelse i nord.

– Vi vet at funnene fra tidligere undersøkelser har hatt betydning for at vi i dag lever lengre enn vi gjorde da undersøkelsen startet. Det i seg selv tilsier at undersøkelsen er viktig. Vi trenger at vi alle i nord kan leve aktive og gode liv, gjerne med flere yrkesaktive år, men det kommer ikke av seg selv. Når Tromsøundersøkelsen rigger seg for å gi oss nye svar på hva som skal til, synes vi det er fint å kunne bidra, selv om dette ligger utenfor det Samfunnsløftet normalt støtter. Vi er opptatt av å bidra til en attraktiv landsdel, sier Kræmer.

Staten må med

Tromsøundersøkelsen har et totalbudsjett på 106 millioner, og UiT trenger å hente 55 av dem utenfra. Når SpareBank 1 Nord-Norge går inn med 10 millioner kroner, er det under forutsetning om at UiT klarer å hente inn 45 millioner fra andre.

– Vi hadde opprinnelig bedt om 55 millioner kroner fra helse- og omsorgsdepartementet, fordelt over statsbudsjettet for de neste to årene. Etter at vi fikk beskjeden fra Samfunnsløftet, har vi orientert departementet om at vi nå trenger 10 millioner mindre, men også at vi må nå trenger en avklart økonomi i løpet av året, sier Grimsgaard.

hjertet til en eldre mann undersøkes av ultralyd — Resultatene fra de mange testene og intervjuene i Tromsøundersøkelsen bidrar til hele landets kunnskapsgrunnlag for effektive folkehelsetiltak og ny helsepolitikk. Kvaliteten kunnskapsgrunnlaget ligger i at datainnsamlingene skjer hyppig nok, og nå er det på høy tid med en fornyelse. Her vises en ultralydundersøkelse av hjerte. Foto: Stina Grønbech/Tromsøundersøkelsen

Helse- og omsorgsministeren åpner lokalene

For allerede om et år inviterer Tromsøundersøkelsen alle kommunens innbyggere over 40 år til å bli med, og de regner med at minst mer enn 24.000 av dem stiller opp.

– Tromsøs innbyggere har imponert oss sju ganger allerede, når så mange stiller opp for å delta. Det gjør Tromsøundersøkelsen til en gullgruve av helsedata, slik at forskningen gir grunnlag for effektiv folkehelsepolitikk, sier Grimsgaard.

For å ta imot minst 24.000 innbyggere neste år, rigger Tromsøundersøkelsen seg klar i nye lokaler på Sjølund. Helse- og omsorgsministeren åpner disse lokalene offisielt allerede 19. mars.

Vuolab, Siv Eli siv.e.vuolab@uit.no Seniorrådgiver med ansvar for kommunikasjon og samfunnskontakt tilknyttet Tromsøundersøkelsen

Publisert: 08.03.24 15:05 Oppdatert: 08.03.24 15:06

Helse og velferd Samfunn og demokrati