Når farene står i kø, må man risikovurdere økosystemet helhetlig

Klimaendring, forurensning og menneskelige aktiviteter påvirker økosystemene våre på ulike måter. Men hva skjer når alle disse farene påvirker samtidig?

Fargerik snegle i et mørkt hav
Livet i havet kan være skummelt for en liten snegl. Det vil Framsenter-prosjektet CLEAN gjøre noe med. På bildet ser du flueåte Limacina helicina. Foto: Erling Svensen
Portrettbilde av Bludd, Ellen Kathrine
Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 10.01.24 10:45 Oppdatert: 25.03.24 10:52
Bærekraft Hav Naturvitenskap

Livet i havet kan være skummelt for en liten snegl. Klimaendring, forurensning og menneskelige aktiviteter påvirker miljøet den lever i. Når havet blir surere, på grunn av økt CO2 i atmosfæren, så påvirkes til og med skjellet som skal beskytte mot farer.

Om prosjektet CLEAN

CLEAN tar for seg den samla effekten og risikoen forbundet med flere stressfaktorer i økosystemene i nordområdene.

94 forskere/teknikere fra 13 medlemsinstitusjoner deltar og ledes av UiT.

Finansiering: FRAM - Nordområdesenter for klima- og miljøforskning. 

Varighet: 5 år (2022 - 2026)


Nå vil et forskningsprosjekt gjøre mer for å hjelpe den lille sneglen og andre organismer både i havet, i ferskvann og på land. Prosjektet CLEAN forsøker nemlig å få oversikt over alle farene som lurer, hvor sårbare de ulike artene er og hvordan vi kan forvalte økosystemer på en mer helhetlig måte.

Målet er å utvikle verktøy for en helhetlig risikovurdering og kunnskapsgrunnlag for beslutningstaking innen naturressursforvaltning, sier prosjektleder Raul Primicerio.

Mannlig forsker med briller og mørkt hår
Raul Primicerio leder Framsenterprosjektet CLEAN. Foto: Jakob Bjørvig Henriksen / UiT

Forskningsprogrammet CLEAN har som mål å forstå, vurdere og forutsi den samlede påvirkningen og risikoen forårsaket av klimaendring, forurensning og menneskelige aktiviteter for økosystemer i nordområdene og deres tjenester.

Økosystemer påvirker hverandre

For å få dette til jobber forskerne i prosjektet med fem kasusstudier: økosystem på land i Finnmark, Pasvikelva, Svalbard, Kyst og fjorder og Barentshavet.

Primicerio forklarer at avrenning fra land kan påvirke elver, videre påvirker elvene kysten og fjordene, og kysten og fjordene påvirker igjen havet. Blant annet kan elver frakte forurensningsstoffer eller næringsstoffer som gjør at det blir mer eller mindre næring langs kysten.

høstfarger og elv som renner
Avrenning fra land påvirker elver, videre påvirker elvene kysten og fjordene, og kysten og fjordene påvirker igjen havet. Ettersom de ulike økosystemene påvirker hverandre, er det viktig å sette alle disse sammen for å få til et bedre system for å forvalte disse. Foto: Jørn Berger-Nyvoll

– En del grupper organismer som sjøfugl, laks, og sjøpattedyr som vandrer ut og inn fra kyst til hav skaper en utveksling av stoffer og påvirkning mellom disse systemene, sier Primicerio.

Ettersom de ulike økosystemene påvirker hverandre, er det viktig å sette alle disse sammen for å få til et bedre system for å forvalte disse.

Kartlegger farer, eksponering og sårbarhet

I 2023 har forskerne jobbet intenst med å kartlegge og samle inn data fra alle områdene.

Det første som må kartlegges er de ulike farene som stresser økosystemet i alle områdene. Hvilke menneskelige aktiviteter pågår i de ulike områdene, om det er forurensning til stede og hvordan området påvirkes av klimaendring, sier Primicerio.

Deretter har forskerne i CLEAN-prosjektet undersøkt i hvilken grad de ulike artene eksponeres for de ulike farene. Og sist, men ikke minst, har de jobbet med å finne ut hvilke egenskaper ulike arter har som gjør dem mer eller mindre sårbare for farer de eksponeres for. Altså hvor følsomme artene er.

– Dette danner grunnlaget for å beregne risiko på tvers av alle områdene, sier prosjektlederen.

Data er samlet inn til lands og til vanns, og det er et krevende arbeid å sette alt sammen. Det vil komme en hel del vitenskapelige publikasjoner fra dette arbeidet utover i 2024.

Et surere hav

Han forteller at de også har gjort en del eksperimenter dette året, der de har sett på havforsuring.

Ettersom CO2-nivået i atmosfæren øker, så øker også CO2-nivået i havet. Fordi CO2 er en svak syre, så fører dette til forsuring av havet.  Derfor er menneskeskapte utslipp av CO2 ille for noen organismer i havet på to måter, de må tåle både høyere temperatur og surere miljø.

– Det er spesielt dårlig for organismene som har sitt skjelett utenpå kroppen, nemlig de bløte dyrene som har et skjell eller skjelett som lages av kalk, som for eksempel snegler, forklarer Primicerio.

Mange plante- og dyreplankton har også skjelett av kalk utenpå kroppen. Disse små organismene danner grunnlaget for hele næringskjeden i havet. Derfor er det viktig at leveforholdene til de små dyrene og plantene er gode.

Primicerio forklarer at innad i økosystemet kan noen arter påvirkes direkte av noen farer, mens andre påvirkes indirekte. For eksempel kan snegler påvirkes direkte av havforsuring, mens sjøfugler påvirkes indirekte fordi de spiser sneglene. Sjøfugl påvirkes også i ulike økosystemer, fordi de er så mobile. Mens andre arter, som snegler, ikke beveger seg så mye i det hele tatt.

Helhetlig risikovurdering

Forskerne i CLEAN prøver å sette sammen alt dette som påvirker økosystemene for at man skal kunne forvalte disse på en bedre og mer effektiv måte.

Vi mangler denne kunnskapen i dag. Sektorene jobber hver for seg, og påvirkningen studeres hver for seg. Det er veldig sjelden vi setter det hele sammen, sier Primicerio.

tre alkekonger som sitter på rad i et fuglefjell
– En del grupper organismer som sjøfugl, laks, og sjøpattedyr som vandrer ut og inn fra kyst til hav skaper en utveksling av stoffer og påvirkning mellom disse systemene, sier Primicerio. På bildet ser du alkekonger som sitter sammen i en koloni. I slike kolonier er det mye gjødsling som bidrar til et rikt planteliv. Foto: Geir Wing Gabrielsen/Norsk Polarinstitutt

Primicerio forklarer at hvis vi vet hvordan alle de ulike farene påvirker økosystemet samlet, så kan vi bruke denne kunnskapen for å gjøre risikoanalyser og få en samlet risikovurdering. Dermed kan vi ta beslutninger som tar best mulig hensyn til artene og økosystemene våre.

CLEAN undersøker også hvordan forvaltninga er i dag og hvordan den kan forbedres, og forsøker å finne ut hvilke verktøy som kan være nyttige.

Primicerio gir to eksempler:

– Det kan være en arealkonflikt mellom gruvedrift, oppdrettsnæring og fiskeri. Historisk har alle disse blitt vurdert hver for seg, hvordan de påvirker økosystemet i havet. Per i dag så mangler et godt verktøy for å løse slike konflikter. Et annet eksempel er oppdrett og lokalt kystfiske, så kommer det plutselig inn en fremmed art som kongekrabbe eller pukkellaks. Hvordan forvalter vi da området på best mulig måte? spør han.

Og så er det sånn at noen ting påvirker mer sammen enn de gjør hver for seg. Så det nytter ikke alltid å bare plusse sammen effektene, fordi effekten kan være større når noen farer påvirker sammen.

– Det vi til syvende og sist ønsker å få som resultat fra forskningsprosjektet CLEAN er en helhetlig risikovurdering som skal informere forvaltningen og danne et bedre grunnlag for beslutningstaking, sier prosjektlederen.  

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 10.01.24 10:45 Oppdatert: 25.03.24 10:52
Bærekraft Hav Naturvitenskap
Vi anbefaler