– Små stater i Norden er normentreprenører

Hvilke konsekvenser konkurransen mellom stormaktene får for mindre stater i Arktis som Island, Norge og Danmark, ble belyst på seminaret «Small states and security in the Arctic» under konferansen Arctic Circle som pågår på Island. I år er geopolitikk et gjennomgangstema under konferansen, som samler forskere, politiske beslutningstakere og representanter for ikke-statlige organisasjoner fra alle arktiske land.

Krigen i Ukraina og klimaendringer i Arktis har ført til at stormakter som USA, Russland og Kina ønsker å styre utviklingen i nordområdene til sin fordel. Mange forskere innen statsvitenskap og internasjonale relasjoner har derfor argumentert for at vi befinner oss i et nytt sikkerhetspolitisk paradigme.

Kunnskapsbank om nisjediplomati

Et grunnleggende spørsmål som ble tatt opp, var: Er det noe små stater kan gjøre i den strategiske konkurransen om Arktis som store stater ikke kan?

Forskeren Nina Vermot, ved University of Iceland, påpeker at Ukraina-krigen har vist hvor tett sammenknyttet verden er. For små stater er det en stor fordel om de kan forme bildet av hvordan de blir betraktet av andre, fremfor å markere sin tilstedeværelse med hardere virkemidler, slik hun ser det. Hun mener små stater først og fremst bør demonstrere sin ekspertise på hvordan de har en kapasitet til å være fleksible og bidra med innovative løsninger. Åpenhetskulturen i nordiske stater kan da på denne måten overføres til en internasjonal arena.

– Små stater i Norden er normentreprenører. De har gitt verden en mal på hvordan en kan bygge motstandsdyktighet under skiftende omstendigheter. På dette området handler de på en forent måte. De har etablert hva som er «best practice» innen utenrikspolitikk i Arktis. De nordiske landene kan derfor bygge en kollektiv kunnskapsbank på dette feltet som vil være et gode for kommende generasjoner, fremhevet Vermot.

Alliert og ikke-alliert

Marc Lanteigne, førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT, mener det finnes bestemte fellestrekk ved måten små stater opererer hvis de er under press fra stormakter. Han påpeker at småstater ofte følger en linje der de sikrer sine interesser hos mange parter og at de tar i bruk «myk balansering».

Marc Lanteigne (14).png — – En liten stat kan ofte være både alliert og ikke-alliert. Det handler mer om en holdning som signaliserer at en holder en åpen dør til verden generelt, sier Marc Lanteigne. Foto: Karine Nigar Aarskog

Lanteigne påpeker at det er en utbredt oppfatning at småstater kan plasseres i to kategorier. De kan velge å erklære seg nøytrale, hvor de unngår politiske eller ideologiske bånd med store stater. Motsatt kan de velge å inngå i formelle allianser med andre land. Men for Lanteigne er det en for enkel analyse. Han mener begrepet nøytralisme kan åpne opp for en annen forståelse av hvilken rolle små stater kan spille i Arktis. Han avgrenser begrepet på følgende måte:

– En liten stat kan ofte være både alliert og ikke-alliert. Det handler mer om en holdning som signaliserer at en holder en åpen dør til verden generelt. Det er mulig å ha et aktivt engasjement utenfor ens egen allianseblokk, understreker Lanteigne.

Tilbakevending til spenning

En som stiller seg tvilende til om noe egentlig har forandret seg i et lengre historisk perspektiv når det gjelder relasjoner mellom stater er Rasmus Gjedssø Bertelsen. Han er professor i nordområdepolitikk ved UiT og Nansen-professor ved University of Akureyri. For ham er det et vesentlig poeng at den arktiske regionen igjen har vendt tilbake til spenning mellom blokker ledet av supermakter.

Rasmus Bertelsen.png — Rasmus Gjedssø Bertelsen, professor i nordområdepolitikk ved UiT. Foto: Karine Nigar Aarskog

– Den vest-nordiske regionen beholder sin nøkkelposisjon som før. Nå står Nato i en konfliktsituasjon med en allianse mellom BRICS-land istedenfor Sovjetunionen. Geografiske forhold, som normalt ikke endrer seg mye i historiens gang, er nå blitt påvirket av nedsmelting av sjøisen. Hva er utfordringene for den arktiske regionen? Det kan oppstå farlige situasjoner hvis USA håndterer dårlig sin rolle som supermakt, advarer Bertelsen.

– De nordiske landene har vært en verdifull norm-entreprenør, som Vermot sier. Hvis de fortsetter med en slik linje kan det bli ganske interessant. Fra et vitenskapelig perspektiv må vi tenke grundig over om hvordan vi former en slik ny verden, uttaler Bertelsen.

Kunnskapsdeling om småstater

Lanteigne mener norske universitetsmiljøer står i en god posisjon til å svare på Vermots oppfordring om å opprette en kollektiv kunnskapsbase for nordisk nisjediplomati. Samtidig understreker han at det bør gjøres en reorientering i måten stormaktskonkurransen om Arktis blir analysert.

Slik Lanteigne ser det er det ikke lenger tilstrekkelig å ta utgangspunkt i «harde» maktfaktorer for å analysere hva som tidligere ble kalt «ikke-tradisjonell sikkerhet». Da sikter han til faktorer som samfunnsutvikling, økonomi, miljø og sikkerhetsspørsmål på et lokalt nivå heller burde vektlegges.

Dette er et perspektiv som kan danne et viktig grunnlag for forskning på sikkerhetspolitikk i Arktis når UiT blir partner i Norges nye geopolitisk forskningssenter. En av oppgavene til senteret blir å utvikle ny kunnskap og gi forskningsbaserte råd til norske utenrikspolitiske myndigheter.

– Disse faktorene er like viktige hvis en skal kartlegge hva som blir maktfordelingen i framtiden. Regjeringer har en rolle å spille i dette, men jeg mener at forskere og akademikere også kan bidra på en positiv måte. UiT har en betydelig posisjon når det gjelder arktiske spørsmål som befinner seg utenfor en tradisjonell ramme av å tenke sikkerhet, konkluderer Lanteigne.

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver

Publisert: 20.10.23 14:30 Oppdatert: 20.10.23 15:44

Arktis Geopolitikk Internasjonalt samarbeid Samfunn og demokrati