Når nyhetene skremmer barna

Nyheter om krig og terror flerrer over nyhetsskjermene, både på tv-skjermen og i sosiale mediekanaler. Hva kan vi gjøre for å skape trygghet hos barn som ser dette? Mangeårig samarbeidspartner med Flyktninghjelpen, professor Jon-Håkon Schultz ved UiT gir oss noen gode råd.

– Vi opplever massive nyheter for tiden, både fra Israel, Palestina, Ukraina, Russland og nabolandet Sverige. Det er dramatisk og skremmende for både barn og voksne. Barn har dårligere forutsetninger for å sette dette sammen til en begripelig og håndterbar historie. Derfor trenger de hjelp fra de voksne, forteller Schultz.

Han mener at det kan være krevende for voksne, fordi voksne selv blir urolige av dette. Barn får med seg mer enn vi tror. Men får bare med seg små biter av det. De mangler kunnskap og livserfaring til å sette dette sammen til et helhetlig bilde.

– Da må vi forankre vår egen trygghet før vi inviterer til samtaler med barn, sier Schultz.

Informasjon som skaper trygghet

Det handler om å kjenne litt på hvordan vi selv reagerer. Men det er også viktig å orientere seg bak de nyhetene som hele tiden flerrer over skjermene.

– Da kan vi finne informasjon som skaper trygghet. Et eksempel på dette er at vi kan formidle nøktern informasjon om at vi er trygge i Norge. Til de minste barna kan vi si at krigen foregår langt unna og den kommer ikke hit. En annen nyttig presisering kan være å si at vi snakker mye om krigen nå fordi vi er så forskrekket over at det skjer – fordi det skjer så veldig sjelden. Men det er forskjell på å være forskrekket og å være redd. Jeg er ikke redd, og det trenger heller ikke du å være, sier Schultz.

I dagens medievirkelighet er det nærmest umulig å skjerme barn fra skremmende nyheter. Hvis barna overlates til seg selv og sin egen tolkning av nyhetene øker faren for at de blir redde. Det beste du som foreldre kan gjøre er å snakke med barna dine om det som har skjedd, slik at du kan trygge dem.

– Vi må sjekke hva barna har fått med seg. Hjelpe de til en mer håndterbar forståelse av hva som skjer, sier Schultz.

Hvis ikke så risikerer vi at barna er mye mer redde enn de trenger å være.

professor — Professor Jon-Håkon Schultz ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Ingebjørg Kårstad

Begrense inntrykk

– En annen ting vi kan hjelpe barn og unge med er å begrense synsinntrykk. Vi må hjelpe barn som er mye på for eksempel TikTok eller Instagram å redusere disse inntrykkene, sier professoren.

Han oppfordrer foreldre til å forklare hvorfor barna bør unngå dette innholdet.

– Foresatte kan innlede en diskusjon med barna, og fortelle dem at det ikke er bra for dem å se på dette, anbefaler Schultz.

Han forklarer at man godt kan si til barna at de kan bli skremt eller redde, tenke mye på det man har sett, og få problemer med å sove om nettene.

Hvordan man begrenser synsinntrykkene fra apper som TikTok og Instagram får foreldre bestemme selv. For noen vil det beste være å ha tydelige samtaler, mens andre kan se seg nødt til å slette appene.

– Det er de foresatte som kjenner barna best, så den vurderingen får de ta, mener professor Schultz.

Det er også mulig å påvirke algoritmene, bruke «nei-takk-knappen» eller å skru på foreldreinnstillinger som begrenser eksplisitt og grovt innhold.

jente som ser på ipad i sengen i mørket — – En annen ting vi kan hjelpe barn og unge med er å begrense synsinntrykk. Vi må hjelpe barn som er mye på for eksempel TikTok eller Instagram å redusere disse inntrykkene, sier Jon-Håkon Schultz. Han forklarer at man godt kan si til barna at de kan bli skremt eller redde, tenke mye på det man har sett, og få problemer med å sove om nettene. Foto: Mostphotos

Professoren sier barn er særlig sårbare for inntrykkene i sosiale medier av to årsaker: For det første har ikke barn de kognitive forutsetningene til å forstå komplekse sammenhenger som krigen mellom Israel og Hamas. Videre har barn heller ikke den nødvendige livserfaringen eller forutsetningene til å håndtere reaksjonene man får gjennom nyhetene og av å se skremmende videoer.

– Det er forklaringen på at barn trenger voksen støtte. Denne støtten kommer ved å hjelpe til med å begrense nyheter og filmer samt å innlede dialog med barna. Det er gjennom dialogen at foreldre kan finne ut hva barna har fått med seg slik at en kan korrigere, moderere og supplere forståelsen, sier Schultz.

Barn på flukt

Schultz understreker at lærere også har en viktig jobb å gjøre i å snakke med barn. I tillegg har de et ekstra ansvar for en spesiell gruppe barn.

– Noen elever har opplevd krig og har vært på flukt. Da kan den massive mediedekningen bli en påminnelse om det de har opplevd. De kan få tilbake egne minner og reaksjoner. De trenger en del ekstra oppfølging fra lærere og andre nå, sier Schultz.

Som professor ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk har Schultz utviklet et program som er implementert i flere land i Midtøsten, for flyktninger fra blant annet Syria og Irak. «Better learning program» (BLP), som er et samarbeidsprosjekt med Flyktninghjelpen, har i flere år hjulpet lærere å forebygge problemene barn opplever når de er i en krig, og de samme elevene til å mestre skolen – til tross for problemene.

– Programmet bidrar blant annet til å redusere stress, slik at elevene får overskudd til å lære og opplever å mestre på skolen, til tross for det vonde som skjer rundt dem, sier Schultz.

6 tips for å snakke med barn om skremmende nyheter:

1. Husk at barn får med seg mer enn du tror

Nyheter for voksne er ikke laget for barn. Barna kan få med seg bruddstykker av helheten, men mangler erfaring og kognitiv kapasitet til å sette nyheter inn i en forståelig sammenheng. Det kan gjøre at de blir redde for noe det ikke er grunn til å være redd for.

2. Finn din egen trygghet

Husk at det er veldig skremmende for barn når voksne er redde. Før du går inn i samtalen, ta noen dype pust og finn din egen trygghet. Ja, det har skjedd noe fryktelig, men sannsynligheten for at det skal skje noe der dere bor, er minimal. La barna ta del i denne tryggheten.

3. Spør hva barna har hørt

Sjekk ut hva barna har fått med seg. Vær proaktiv og ikke vent på at de skal komme og spørre. Finn ut hva de lurer på, og svar på dette.

4. Trygghet, trygghet, trygghet

Mist aldri målet av syne: gi barna trygghet. Forklar at det er forskjell på å være redd og å bli forskrekka, og at denne nyheten gjorde at de voksne ble forskrekka fordi det skjer så sjelden og derfor snakker vi masse om det. Det betyr ikke at man trenger å være redd. Forklar at de voksne passer på, og at de ikke trenger å være redde for at det skal skje noe med dere eller noen dere er glad i.

5. Ikke la det bli med den ene samtalen

Følg opp over tid. Hvis barna har spørsmål du ikke kan svare på med en gang, si at det skal vi finne ut av og snakke mer om siden. Det er viktig å følge opp. Å komme tilbake til spørsmålene skaper en ramme som gjør at barnet forstår at det er greit å snakke om dette flere ganger. Det er viktig for å fange opp misforståelser eller nye ting barna blir redde for.

6. Husk at du kjenner ditt eget barn best

Selv om du ikke alltid kan være sikker på hva barna har fått med seg og er redd for, vet du hvordan du skal trøste og trygge. Ikke vær redd for å gå inn i denne samtalen.

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 13.10.23 15:15 Oppdatert: 16.10.23 09:54

Pedagogikk Samfunn og demokrati