Ny rapport avdekker store forskningsbehov innen rus- og psykisk helsefeltet

Rus og psykisk helse er store utfordringer i Norge. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet vil 16-22 prosent av den voksne befolkningen oppfylle kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av 12 måneder. Og tallene for rusmiddellidelser i Norge er store.

Kort oppsummering av saken

UiT-forskere Rita Sørly og Vår Mathisen har avdekket kunnskapshull innen brukermedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet, spesielt knyttet til barn og unge. Helsedirektoratet har engasjert forskerne til å kartlegge kvalitativ forskning om brukermedvirkning, og rapporten ble lansert 9. oktober. Hovedfunnene viser at det er behov for mer forskning på brukermedvirkning på systemnivå og for eldre og barn innen psykisk helse- og rusarbeid. Rapporten vil være en ressurs for akademikere, fagfolk og brukerorganisasjoner som arbeider på feltet. (Oppsummeringen er lagd av universitetets KI-drevne chatbot ChatUiT)

Helsedirektoratet er nå i ferd med å utvikle nye faglige råd innen bruker- og pårørendemedvirkning for å sikre gode tjenester til personer med psykisk helse- og rusutfordringer.

I den forbindelse engasjerte Helsedirektoratet UiT Norges arktiske universitet, professor Rita Sørly ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid og førsteamanuensis Vår Mathisen ved Institutt for helse- og omsorgsfag, til å kartlegge hva som finnes av kvalitativ forskning om brukermedvirkning, inkludert pårørendemedvirkning, på ulike nivåer innen psykisk helse- og rusfeltet. Dette arbeidet hadde et rammeverk på to måneder og analysen resulterte i en ny rapport som ble lansert 9. oktober av Helsedirektoratet i Oslo.

Rita Sørly og Vår Mathisen.jpg — FORMIDABEL INNSATS: Prosjektleder Rita Sørly (t.v) og Vår Mathisen fikk skryt over analysen under lanseringen av rapporten. De hadde kun to måneder til rådighet, men har lagd en stor oversikt over forskning som er relevant innen feltet. Foto: Maiken Østrem Digenes / Helsedirektoratet

Dette er aldri blitt gjort i så stort omfang tidligere i Norge og Sápmi. Kartleggingen viser hvilket kunnskapsgrunnlag som fins i dag, og hva vi trenger i framtiden. Funnene viser noen viktige strømninger innen fagfeltet psykisk helse og rus i nordisk og samisk kontekst de siste ti årene, sier prosjektleder Rita Sørly.

Omfattende metode

Kartleggingen viste seg å være mer omfattende enn forespeilet da oppdraget ble gitt. Det begynte med at Sørly og Astrid Nøsteberg ved FHI gjennomførte et bredt litteratursøk. Det første søket endte med 4000 artikler mellom årene 2012-2022. Til slutt endte med en kunnskapsoversikt på 508 forskningsartikler. Sammen med førsteamanuensis Vår Mathisen gikk så Sørly igjennom disse artiklene, analyserte hva de handlet om og kategoriserte de både på nivå og etter tema.

– Dette er et viktig arbeid, og man kan vel si at denne rapporten er en milepæl i feltet pårørende- og brukermedvirkning i Norden og Sápmi. Rapporten vil gi våre faglige råd en solid plattform å stå på, og så vil den også stå veldig fint alene. Det er en etterspurt kunnskapsoversikt, sier Karin Yan Kallevik, avdelingsdirektør brukermedvirkning i Helsedirektoratet

Hovedfunnene i rapporten er dette:

Hovedandelen av artiklene handlet om psykisk helse, færre handlet om rus
Brukermedvirkning på individnivå og tjenestenivå dominerer, ikke mye forskning på systemnivå
Hovedandelen av artiklene omhandlet voksne brukere (18 - 65 år)
Mye av forskningen i Norge og Norden handlet om recovery, og recovery-orienterte tjenester. Disse tjenestene ses i tilknytning til arbeid, meningsfulle aktiviteter, venner og familie, selvbestemmelse, tilhørighet, håp og identitet
Mye av forskningen i Sápmi omhandlet myndiggjøring, og praksis viser en tydelig vektlegging av helse- og velferdskompetanse i et helhetlig og kulturtilpasset perspektiv
Økning i forståelse og vektlegging av individuelt, tilpassede tjenester
Hverdagsmestring er et viktig tema
Mye fokus på erfaringer fra bruker- og tjenesteperspektiv. Dette kan forstås som at det er viktig å kunne arbeide erfaringsbasert med brukermedvirkning
Det å samarbeide om det brukeren synes er viktig, er sentralt
Brukerinvolvering og samarbeid med pårørende og nettverk er også fremtredende i forskningen

Avdekket kunnskapshull

Lansering Helsedirektoratet.jpg — VIKTIGE FUNN: Analysen viser hvilken forskning bør prioriteres. UiT-forskerne delte sin funn under konferansen. Foto: Skjermbilde Helsedirektoratets digitale konferanse

Rapporten som nå kan leses via Helsedirektoratets side. Et av målene med litteraturgjennomgangen var å identifisere kunnskapshull.

– Vi finner den manglende forskningen på barn og eldre som et imperativ for satsningsområder fremover. Det er særlig mangelfull forskning på og med barn som omhandler brukermedvirkning. De få studiene som finnes, er innenfor en sosialfaglig og barnevernsfaglig kontekst. Her ser vi behovet for en tydelig satsning på mer forskning på og med barn og unge, både innenfor helse- og sosialfag, sier Sørly.

Det er også et stort kunnskapshull på studier som omhandler brukermedvirkning for eldre innen psykisk helse- og rusarbeid. Dette gjelder innenfor samtlige søk, og er ifølge rapporten noe bør også prioriteres innen fremtidig forskning på feltet.

Vi trenger også mer forskning på brukermedvirkning innen psykisk helse og rus i Sápmi, sier Sørly.

Kartleggingen er en ressurs for flere

Den omfattende kartleggingen er ikke bare til nytte for Helsedirektoratet. Sørly håper flere vil benytte seg av kunnskapen i arbeidet med å tilby brukere gode tjenester.

– Vi ønsker at oversikten om forskningen skal kunne brukes som ressurs for akademikere, fagfolk, brukerorganisasjoner og andre som arbeider på feltet, sier Sørly.

Positiv mottakelse

Konferansen der rapporten ble presentert mandag 9. oktober ble fulgt av 300 personer enten fysisk tilstede eller via nett-tv. Og mottakelsen av rapporten var udelt positivt.

– En skatt, sier Line Eikenes, prosjektleder for arbeidet som gjøres med de faglige rådene i Helsedirektoratet.

– Det totale antallet artikler som er gjennomgått, er intet mindre enn imponerende. Og resultatet det vitner om grundig og omfattende arbeid. De som har drevet med brukermedvirkning i noen år, vil nok gjenkjenne en del av det kunnskapsoppsummeringen og hovedfunnene viser. Det er likevel overraskelse at det er færre artikler om brukermedvirkning innen rusfeltet enn på psykisk helse, sier leder i Brukerrop (Brukerråd for rus og psykisk helse), Haakon Steen.

– Jeg håper rapporten kan føre til forskning som igjen fører til at samiske undergrupper i brukerorganisasjonene opprettes, eller at man får egne samiske pårørende- og brukerorganisasjoner, sier Nora Kristine Grytøyr Nansmork. Hun er samisk representant i Helsedirektoratet.

Fakta om brukermedvirkning

Brukermedvirkning er et porøst begrep, som defineres på mange ulike måter. I denne sammenhengen handler det hovedsakelig om at brukere av helse- og omsorgstjenesten skal ha innflytelse på innretningen av tjenestetilbudet, og på denne måten bidra til bedre helse- og omsorgstjenester. Brukermedvirkning er en forutsetning for å arbeide kunnskapsbasert.

Brukermedvirkning foregår på tre ulike nivåer:

Brukermedvirkning på individnivå handler om den enkeltes rettigheter og muligheter til å ha innflytelse på behandlingen de får i helse- og omsorgstjenesten. Brukermedvirkning på individnivå er lovfestet i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3.
Brukermedvirkning på tjenestenivå innebærer at brukerrepresentanter samarbeider med fagpersoner i helsetjenestene, for eksempel på et sykehus.
Brukermedvirkning på systemnivå innebærer at brukergrupper og brukerorganisasjoner involveres i planlegging av tiltak og tjenester, for eksempel gjennom samarbeid med Statsforvaltere, regionale kompetansesentre eller direktorater (Brukermedvirkning - Helsedirektoratet)

Kilde: Rapporten «Kvalitativ forskning på brukermedvirkningen innen psykisk helse og rus i Norden og Sápmi 2012-2022»

Publisert: 10.10.23 13:20 Oppdatert: 10.10.23 15:20

Helse og velferd Om UiT Samfunn og demokrati Urfolk